Gå til innhold

Hva syns DU gjorde mest vondt under fødselen?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Smerter i mage og rygg pga rier eller smerter i skjeden/vagina når babyen presset seg ut?? :)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Mine rier satt bare i magen + i på fremsiden av låra.

 

Jeg syns de siste 7-10 cm var grusomme. De tok så lang tid også. 3-4 timer per cm... Pressinga var ikke vond for meg i det hele tatt.

Skrevet

i skjeden, i sekundene rett før hun kom ut..

trodde jeg skulle revne fra a til å,men fikk bare noen pyntesting på utsiden.. :) (heldigvis)

Skrevet

riene helt på slutten, når det nærmer seg 10cm. riene mine sitter hardest i ryggen, også stråler det nedover bena. første gangen var det ikke vondt i skjeden i det hele tatt, men andre gangen gjorde det ganske vondt, men allikevel ikke så vondt som de siste riene:)

Skrevet

Med førstemann var åpningsriene mest vondt, uten tvil. var så vonde at jeg faktisk holdt på å miste bevisstheten på hver rietopp på slutten, men så hadde jeg en veldig intens åpningstid da (igansatt fødsel, 2 cm og ganske umoden til full åpning på en god time). Pressriene og få babyen ut bare jo bare barnematen i forhold.

 

Med nr 2 klarer jeg ikke helt å bestemme meg for om siste 4-5 åpningsrienene eller akkurat når hode kom ut var vondest, var omtrent like ill.

 

Med nr 3 hadde jeg egentlig ikke så vonde åpningsrier, og siden han (i tillegg til å være nesten 4,5 kg) kom med knytteneven inntil hode var det utvilsomt mest vondt i det han skulle ut! Gikk veldig greit altså, men vondt var det!

Skrevet

Akkurat da hodet kom og resten skulle ut. Syntes det var så pass vondt at jeg pressa ham ut uten pressrie på slutten, orka ikke vente på den neste rien.... Jordmora mente at makan til viljestyrke hadde ikke hun sett makan til altså... Null sting på begge fødslene mine.

Skrevet

Åpningsriene etter 5 cm. Trodde seriøst jeg kom til å gå i stykker.

Hadde i likhet med Alva en veldig kort åpningstid.

Min fødsel var ikke igangsatt, så jeg må vel kanskje regne med at det går minst like heftig for seg denne gangen. Kan ikke si jeg gleder meg, men det er deilig etterpå, da, når det går så fort.

Skrevet

men dere som syntes di siste åpningsriene var vondest....hadde dere ikke epedural? Gjør ikke epeduralen disse siste riene litt lettere å takle?

Skrevet

Jeg ble nekta smertelindring. Det var jo vaktskifte må vite... og at fødselen tok et døgns tid og jeg var hehlt utslitt hjalp ikke noe det heller. Jeg spurte flere ganger etter epidural, men fikk ikke.

 

Denne gangen skal jeg føde et sted de er mer liberale på smertelindringa.

Skrevet

Nr.1: Riene før jeg fikk epidural (En igangsatt fødsel med drypp) Fikk epidural ved 6cm.

 

Nr.2: Utdrivningsfasen! Var sikker på at jeg skulle DØ!

 

Nr.3: Ikke noe... Hadde ks

Skrevet

Av mine tre fødsler, er det vondeste øyeblikket da nr 2 skulle ut. Han måtte "stå over ei ri" akkurat idet hodet var på tur ut, og det var vanvittig vondt. Trodde jeg skulle ødelegges!

 

men så kom han ut, og alt var i orden. Har tilsammen sydd omlag 5 sting på de tre fødslene - samtlige bare for å fikse små rifter.

 

Riene var vonde nok på alle tre, men lærte meg etterhvert en ganske dustete visualiseringsteknikk - som faktisk virket. Sto i en av disse gratis svangerskapsbøkene man får - visualisere rien som en bølge, og "surfe" på denne bølgen. Vet ikke hvorfor, men det funka for meg :-)

Skrevet

Rett før pressinga... De 2 siste cm, gikk veldig fort bare noen minutter, men de var så vonde at jeg "gikk ut av min egen kropp" Skreik og vrei meg og var ikke meg selv..

 

Presseriene var vonde de også, men da presser du i en rie og vet at !nå skjer det! At du kun konsentrerer deg om å presse og ikke om hvor vondt det gjør...

Skrevet

Huff...får håpe alt går bedre denne gangen da!!! Skal hyle epedural fra øyeblikket jeg kommer på sykehyset jeg....hehe....har fått beskjed av mine søstre å mase fra første stund!! :-)

Skrevet

Jeg husker faktisk ikke helt hva jeg syns var verst, er snart 6 år siden, men husker at jeg syns det var mye jævligere enn jeg hadde forestilt meg/var innstilt på. Var så sliten allerede da jeg kom inn på sykehuset med bare 3 cm opning. (da hadde jeg hatt vonde maserier i en uke, dermed hatt lite søvn og vært inn og ut av sykehuset ett par ggr.)

Hadde bare ett min mellom riene i mange timer, men sto på 3 cm fordi om, fikk så epidural på 3cm også, syntes det var jævlig vondt allerede nå jeg, men riene mine varte ikke lenge nok, dermed liten effekt. Fekk drypp etterhvert og da ble det fart på sakene. Da gikk det fortere, 9 timer senere hadde jeg endelig 10 cm.

 

(Etter jeg fikk epiduralen, hadde jeg absolutt ingen smerter, så anbefales!! Men måtte jo få påfyll ett par ggr. pga at det tok så lang tid.)

 

Jeg husker jeg fikk sjokk over pressriene, at det er mulig at kroppen presser så ekstremt av seg sjølv, syns jeg er sykt rart, men self en kjempefordel, den hjelper jo bare til! Men ble redd av å ikke ha "kontrollen" på kroppen.

 

Noen med samme erfaring som har hatt bedre og mer effektive rier og raskere fødsel med nr. 2? og så tenker jeg; hvor vonde er opningsriene etter 4 cm, når jeg syns de var uutholdelige på bare 3 cm?! Kommer aldri til å klare meg uten smertestillende denne gangen tenker jeg av og til..

 

Denne gangen går jeg og drømmer om en sånn fødsel der en plutselig har 5-6-7 cm opning uten at en har merka smerter i det hele tatt, merkelig så urettferdig det der er.. men men, ikke noe å gjøre med det! :-)

 

Skrevet

Med nummer en tok det 36 timer fra jeg kom til sykehuset, med nummer to tok det fire timer - og med nummer tre 2 timer.....

Skrevet

Syns det var vondest når det kom 3, og noen ganger 4 rier på 1 minutt. Da måtte jeg virkelig jobbe med kroppen... Holdt meg fast i gelenderet (?) på senga for å stritte imot. Det var vel fra 4-8 cm. Ca 2 timers intens jobbing :/

 

En annen ting var da vi (eller, jeg da) lå på overvåkning (når man kommer inn på sykehuset blir man som regel lagt på eget rom for å sjekke status). Og da så samboren når jeg kom til å få en ri. Og var i overkant flink til å opplyse meg om når riene kom....! *bah*

 

Og så fikk jeg veldig vondt i korsryggen, men med massasje så hjelper det... Hvertfall litt....hehe...

 

 

 

 

Skrevet

I likhet med et par andre her: Det var mest vondt idet hodet kom ut. Følte jeg ble helt ødelagt. Men gjorde ikke det altså:)

Skrevet

Ble satt i gang med drypp og riene startet umiddelbart. De var intense og gjorde meg kvalm. Fikk etterhvert lystgass. Det aller vondeste var åpningsriene den siste timen før pressriene startet. Hvis jeg ble for sen å dra inn lystgass var det nesten uutholdelig.

 

Selve utdrivingsfasen var anstrengende, men ikke vondt på den måten åpningsriene var. Brukte ingen smertestillende under denne fasen. Husker at det svei litt da jeg revnet men ellers var det lite vondt i forhold.

 

Skrevet

Med førstemann husker jeg ikke, hadde epidural som satt godt, så jeg kjente lite av smertene... Mest av alt stingene etter fødselen.

 

Men nr 2 må jeg si at det at Jordmor sjekket åpning... Det var fullstendig jævlig og forferdelig vondt. Og ikke minst de 4 mnd jeg satt med rompa i grønnsåpevann etter betennelse i stingene etter fødselen....

 

Så det er nesten rart at jeg skal ha en til... men han kommer i august og håper egentlig på at jeg får KS..

Skrevet

Nei, hadde ikke det. Hvordan skulle de rekke det når man går fra 2-10 cm på en time og JM nekter å tro på deg at det går fort? ;-) Med de andre var det så pass lite smertefullt (var vondt altså, men ikke sånn holde-på-å-gå-ut-av-sitt-gode-skinn-vondt) at det ikke var noe poeng med epidural. Dessuten ville jeg egentlig ikke ha, liker ikke tanken på epidural, så er glad jeg har hatt mulighet til å klare meg uten :-)

Skrevet

jeg syns det vondeste var når jeg hadde pressrier, og verken jeg eller jm skjønte det...det hadde da gått bare en drøy halvtime siden 4 cm, så jm mente jeg burde vurdere smertestillende siden jeg hadde såååå vondt allerede...20 min senere var snuppa ute;-)

 

men det var vondt når hodet kom ut og ja.......

Skrevet

med nummer en så var jeg så sliten, 40 timer, stjernkikker og måtte ha drypp + vaakum ,så jeg syns egentlig alt var vondt da... jeg spydde jo som en gris i flere timer, og husker faktisk bare brudd stykker av fødselen...

 

Med nummer to så satt riene i rompa av alle ting, og det var så vondt ,trodde faktisk at rompa mi skulle dele seg i to... ååå... uff of gru..

Skrevet

Jeg synes det er vanskelig å svare på hva som gjorde mest vondt. Riene på slutten av åpningsfasen (etter at jordmora hadde tatt vannet) var helt forferdelige, men jeg klarte meg gjennom de ganske greit. Men helt på slutten da hodet stod midt i åpningen mellom to rier måtte jeg si "auauauauauau!". Det var den eneste gangen under fødselen at jeg måtte "si" noe. Mannen min var i grunnen letta over at det hele gikk så pent og stille for seg, men at det var vondt er det ingen tvil om!

Skrevet

Huff, denne tråden burde hatt en advarsel for alle førstegangsfødende. Nå ble jeg litt "skremt" gitt...høres skummelt ut dette her.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...