Skulle være grei svigerdatter :(

[Anonym bruker]

Vi har en baby på 4uker. De første tre ukene gikk med på å varte opp svigerfamilien, de fikk komme på besøk så mye de bare ville å ble ganske bortskjemt på det. Min familie bor i en annen landsdel, å ville ikke mase seg innpå med en gang babyen kom til verden. Min samboer har voksen halvsøster med barn på andre siden av landet som var den siste som ikke hadde fått se (av hans familie), hun skulle komme en tur i slutten av juni fikk jeg vite.

Jeg og babyen dro til min familie når h*n var 3uker, ble der èn uke, tenkte at jeg måtte ta turen så jeg rakk tilbake til hun søsteren m/fam skulle komme. Noen dager i forveien fikk jeg vite at halvsøsteren hadde bestemt seg for å komme tidligere. Hun kom samme dag som jeg dro å fikk ikke sett babyen da.

Når jeg nå kom hjem fikk vi streng beskjed om å komme til svigers så halvsøsteren fikk treffe babyen, hun har brukket benet så kommer seg ikke opp til oss. Hun skulle nemlig dra igjen to dager etter jeg kom hjem. Det var greit. Min samboer fikk byttet vakten sin på jobb så han dro et par timer senere. Kom oss ikke avgårde tidlig, pga 3 bleieskift og bytting av klær siden det var så varmt. Svigers ble dritsur for det. Så når vi kom dit sa de at DE kjørte meg hjem så babyen kunne bli lenger. OK, jeg avlyste min avtale (skulle treffe venninnden min å hilse på hennes baby på 10dager) som jeg hadde gledet meg til lenge! Rett etter min samboer hadde dratt forsvant en etter en. De har bsseng på andre siden av hagen, å alle endte opp der til slutt. Halvsøsteren sa: "bare sitt her inne å slapp av du". Steikende sol gjorde at jeg satt igjen inne alene med en baby som hang på puppen av tørste og kjempe varm! Følte meg så sviktet og forlatt. Ble så lei meg at tårene nesten begynte å trille. De så babyen i 15min så var det alt? Var det sånn det skulle bli kunne vel jeg få dra med min samboer? Måtte ringe han etter en time alene i stuen å fortelle. Han ble kjempe sur for han visste hvor mye jeg hadde gledet meg til å treffe babyen til venninnden min, og at de bare hadde gått fra meg på den måten etter å ha mast så lenge på at halvsøsteren og ungene skulle få se.

 

Når svigefar til slutt kom inn igjen sa han at jeg bare kunne ha lagt babyen å kommet ut til de. For det første, HVOR skulle jeg ha lagt h*n? for det andre, skulle jeg gått fra en baby på 1mnd til andre siden av hagen uten tilsyn?

 

Bare så sint på meg selv for at jeg skulle være så snill mot de å bli behaldlet på den måten tilbake. Venninnden min forsto heldigvis, men uansett er det ikke moro å avlyse slike avtaler.

[Anonym bruker]

Jeg har så lyst til å lese det du forteller her, men jeg klarer rett og slett ikke. Teksten din er aaaaltfor tett.

[Lucie*OgGuttaBoys*]

Den følelsen har jeg også hatt..

Skjønner deg veldig godt.. har selv en kommende sivermonster jeg ikke forstår meg på..

 

Drit i dem, og få laget ny avtale med veninnen din og hennes baby..

Og kos deg masse..

 

Klem;o)

[Anonym bruker]

La meg gjette: HI er en ung mor?

[Anonym bruker]

Skjønner ikke helt problemet, du kunne tatt med deg babyen ut omså bare for en liten stund, kunne ligget på et pledd eller vogna, eller for den del i fanget ditt. babyen får skygge om du sitter rett vei i forhold til solen.

 

Babyen kunne ligge inne, med tilsyn, du trenger ikke se på babyen din hele tiden.

 

Tror du lager deg litt vell store problemer nå.

[Anonym bruker]

Jeg klarte fint å lese det du skrev på tross av tett tekst. Tydligvis er det vanskelig for enkelte, kanskje de ikke har hjernekapasitet nok til å skille linjene?

 

Men uansett utrolig synd det du opplevde. Hadde nok gjort som deg å sittet der, er ikke så lett når man ikke er i kjente omgivelser å vite hvordan man skal gå fram.

 

Det beste du kan gjøre er å heve deg over dette å ikke lage noe ''styr'' ut av det, de tenkte sikkert ikke lengre enn det nesa rekker og da er det ikke alltid så lett å huske at man har gjester???

 

Snakk med din samboer å få det ut av systemet. Gråt å bli ferdig med det. Sikkert godt for deg å skrive det ned her og poste det så vi får lese

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvordan det var der hvor HI var, men her var det fryktelig varmt, fuktig/tung luft... Jeg hadde ikke orket å sitte i solsteiken med min 1mnd gamle baby for å tilfredstille svigers...som hadde badre å finne på enn å være med meg/oss uansett.

Jeg hadde i alle fall ikke gått fra babyen inne uten å ha et skikkelig sted å legge h*n, heller kunne jeg ikke forestille meg å gå så langt unna at jeg ikke kunne sett babyen. Jeg opplever at bassenget HI beskriver er så langt unna i alle fall.

 

Dessuten er man da litt hormonell, sliten og fersk når babyen er 1mnd...hun var grei som gjorde det hun kunne for at svigersøster skulle få se babyen. Jeg husker meg selv som nybakt mor, hadde sikkert følt meg like såra som HI.

 

[Anonym bruker]

Jeg kjenner igjen historien din, du skrev for noen uker siden at alle ble sure på deg fordi du bestilte togbillet hjem. Du virker på meg som en veldig usikker person som alle hundser med som de vil. Ta deg sammen, begynn å si fra! Det hjelper lite å klage sin nød her inne, du må ta tak i ditt eget liv.

[Anonym bruker]

Unnskyld meg damer, men den lille er bare 4 uker, husker dere ikke selv hvor hormonelle og liten man føler seg i den perioden der???

Eller skriver dere her inne bare for å være ekkle????

Jeg skjønner kjempe godt hva du mener, jeg har ikke opplevd det selv heldigvis men jeg er helt enig med deg.

Man tar ikke med en sååå liten baby ut i den varmen her, og NEI jeg hadde heller ikke gått fra min lille for å sitte i hagen i sola!! ta dere til hælvette sammen a, hvis dere ikke har noe koslig å skrive til henne så dropp det da, må ikke trykke folk lengre ned i gjørma.

Og åssen skal man liksom si det på en pen måte til svigers a?? uten at dem mistolker det helt?

Jeg hadde også holdt kjeft og tatt det med mannen, hans foreldre og han går tøffere i mot dem enn hva jeg ville gjort!

[Anonym bruker]

Stakkar deg, Hi. Vet akkurat hvordan det er. Svigermora mi maste om å få komme å hilse på babyen vår, og selv om hun er skikkelig heks mot meg så tenkte jeg at dte kunne bli fint om hun kom. Vil jo at babyen skal kjenne henne til tross for det.

 

Da hun kom brydde hun seg ikke om babyen i det hele tatt. Hun bor i en annen del av landet, og ville bare ut og shoppe i Oslo hele tida. Det såra samboeren min veldig.

 

Nå forteller hun alle slektningene at jeg nektet henne å være sammen med babyen, og at hun er så lei seg for at jeg er så slem mot henne.

 

Jeg synes ikke HI kunne ha gjort ting noe annerledes, jeg. Hvis hun hadde sagt noe der og da så hadde det bare blitt ramaskrik, og svigerfamilien ville ha sagt at hun var vanskelig.

[Anonym bruker]

Uff sender deg en klem. Det er ikke enkelt.

Jeg regner med det var du som skrev det andre inlegget også før du reiste til din familie.

 

Ihvertfall begynn å sett grenser, og om du har en annen avtale så gi beskjed om at beklager men det går ikke jeg har noe annet planlagt.

 

La de bli sure om så det er ikke din skyld.

Samboern din så hvordan det var denne gangen og bør/vil forstå og stå på din side neste gang.

 

Det er vanskelig å takle slik når man er super hormonell, og jeg skjønner godt hvorofr du er så lei deg.

 

Jeg reiste helt til spania jeg for at min (ex) svigermor skulle få se barnebarnet selv om jeg var gravid og veldig dårlig.

 

De hadde mast og gledet seg i 6 mnd så følte at jeg ikke kunne avlyse og hva skjedde. I en uke før mannen kom etter satt jeg og barnet i huset hennes hele dagen og kvelden alene mens ho fartet rundt å besøkte venner. Meg og barnet ville hun ikke ha med. Og hele tiden var det jegblir borte litt og så kommer jeg tilbake og da skal vi................ Slik at jeg ikke tørte å gå å finne på noe for da ville jeg ikke vært der når hun kom tilbake.

 

Bortsett fra et par turer i vogna i nærmeste omerådet var jeg avgårde en gang for å finne på noe og da var det den hyggelige nabodama som syntes synd på meg og lurte på om jeg ville være med å ut å spise lunsj og shoppe på et kjøpesenter.

 

Så det er ikke lett bestandig.

Idag trenger jeg heldigvis aldri ha noe å gjøre med henne igjen.

(skal si at exen min ble rasende på moren og bakket meg opp fullstendig.)

[Anonym bruker]

Jeg har også sånne svigerforeldre og svigerinner som krever at hvis de sier bjeff så skal jeg og min mann øyeblikkelig si voff.

Vi har nå vært sammen i 10 år, og han er yngst i en søskenflokk på 3.

I starten ville jeg please dem alle sånn at de skulle like meg, og godta forholdet til meg og min mann. De er ikke særlig hyggelig mot han heller, alltid hakkekylling og "mobbeoffer" ved felles søndagsmiddager etc. De tåler aldri en spøk eller en kommentar med samme mynt tilbake uten å bli sur eller trekke ned.

En dag fikk vi bare nok, har aldri gått i krangel med de, men rett og slett trukket oss litt vekk. Litt og litt, slik at det ikke skulle bli så synlig. Ikke fortalt alt som hender oss, holdt tilbake info som vi kanskje naturlig hadde delt med de om vi hadde et fint forhold.

Vi reiser fortsatt med barna på søndagsmiddager om vi blir invitert, men kjenner det er unaturlig å besøke dem ellers. Det er jo helst svigermor som er problemet, hun har aldri tid til andre enn seg selv. Eneste hobby hun har er shopping på tilbud, og det blir man såååå lei av å høre om etter 10 år.

Poenget var litt vanskelig å komme til, men jeg ville egentlig si at det kanskje er lurt å gjøre seg litt kostbar, gjøre det som passer deg og dine barn, og av og til bare si at da har vi andre planer. Rett og slett for å vise at dere har et liv utenom dem og vise at dere har planer og egne inteesser.

Kanskje blir de sur og trekker ned rullegardinene de første gangene, men etter en stund vil de sakte men sikkert respektere deg, din mann og dine barn på en annen måte. Du er moren til dine barn, og det er du som skal beskytte dem, ikke la deg bruke på denne måten. Syns synd i deg og kjenner meg godt igjen i situasjonen din.

 

Ønsker deg masse lykke til!!