Om å lure mat i barn.

[**Marge Simpson**]

Da jeg var liten var "her-kommer-bilen-opp-med-garasjen" en kjent teknikk for å få barn til å spise. I våre dager, derimot, vet vel de fleste at man skal verne om barnas metthetssignaler, og respektere disse. Hvis ikke kan det få alvorlige følger som kan gi utslag for resten av barnets liv.

 

Datteren min er ca. ni måneder gammel. Det er veldig fristende å distrahere henne bittelitt nå som hun får tenner og nekter å spise. Hun er gjennonsnitlig i høyde, men ligger på 10 percentil vektmessig. Ved å lage det som er favorittlyden hennes for tida så får jeg lurt i henne et par skjeer mat, i hvertfall. I går lurte jeg henne til å spise litt på autopilot ved hjelp av en sang, og etter det spiste hun videre helt av seg selv.

 

Men bør jeg egentlig holde meg helt unna slike triks og respektere matnekten hennes helt? Da hun fikk de første tennene spiste hun også lite, og kompenserte for dette ved å spise som en hest uka etter, så det er kanskje ikke noe å styre med.

 

Nå problematiserer jeg sikkert mer enn nødvendig, men når det gjelder akkurat dette så er jeg veldig usikker. Hva om man får et barn som vegrer seg helt for spising. Skal man bare respektere det også?

 

Jeg setter stor pris på andres tanker og innspill om dette. Hvordan håndterer dere midlertidig matnekt samtidig som barnas integritet respektert?

 

 

 

[LilleBjella]

Vi har helt unngått fiksfakserier i matsituasjonen, så lenge han har spist av seg selv. Og jeg har en gutt med god apetitt på barn. Melk nekter han, men det er ikke så mye å gjøre med det.

 

Av og til hender det likevel han ikke vil spise. Nå i kveld var han nok litt for trøtt for grøt. Hylte og veivet med hendene. Så jeg tok han på fanget, og vi spilte noen barnesanger. Da slappet han av og gapte frivillig. Spiste halvannen porsjon med grøt og litt fruktmos.

 

Barnas integritet....Tja. Sånn har jeg egentlig ikke tenkt på det. Han vet vel foreløpig ikke sitt eget beste, og det er jo vårt ansvar som foreldre å ivareta deres interesser. Men jeg skjønner hva du mener. Dette er kanskje viktigere etter hvert som barna blir eldre? At man da lærer dem at man skal smake på alt, men at man ikke trenger spise opp. Det er ok å ikke like noe, og man skal ikke spiser mer enn til man er mett.

 

Nå er jeg mer opptatt av at han er mett før han legger seg, for å sikre nattesøvnen for oss alle. Det er kanskje egoistisk, og såpass korttenkt er jeg for tiden.

 

Nå er jeg stiv av grøt etter kveldens strabaser, og må gå å dusje.

[Lukkeleg]

Vi "lurer" gjerne i han dei to første skeiene. (Han nektar ALLTID å opne munnen når eg prøvar å gi han mat). Etter to skeier er det akkurat som om han hugsar at han faktisk likar mat/er svolten og kan gape ivrig og ete ein full porsjon graut. Dersom han ikkje vil etter dei to første skeiene så aksepterar vi det og lurer ikkje i han meir. Har funka for vår del.

 

Men, han har vore treg på matfronten (tok 6-8 veker med daglege forsøk på graut før han åt det og no når han nærmar seg 9 mnd har eg framleis ikkje noko hell på middagsfronten...

[**Marge Simpson**]

Takk for gode svar! Det er interessant å høre hvordan dette løses i andres hjem.

 

(Først skrev jeg ved en feiltakelse "Om å lure barn i mat", men det blir jo noe helt annet. Fnis.)

 

God helg!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Her synges det nesten alltid Olle Bolle til maten, hvis ikke nekter hun som oftest å spise noe særlig mer enn halv porsjon...Jeg tenker at dette må være helt greit, siden hun gaper stort og spiser fint bare jeg synger, det er jo ikke sånn at jeg presser maten gjennom lukkede lepper. For meg går grensen der; hvis hun kniper bestemt sammen, snur seg vekk og begynner å klage, er måltidet slutt. Så lenge man stopper da, har jeg absolutt ingen betenkeligheter med å Olle Bolle inn maten;)

 

Det hører med til historien at flisa helt fra fødselen har vært ekstremt småspist; jeg har hele veien måttet "lure" inn ekstra melk eller mat for å komme opp i akseptable porsjoner (var f.eks en periode på flere måneder da hun nektet å drikke mer enn 20-30 ml MME per måltid uten triks). Hun ligger også nederst på vekt-skjemaet, så har lite å gå på for å si det sånn- og hadde det ikke vært for min innsats på matfronten, så tror jeg faktisk at hun hadde ligget nedenfor normalområdet...Hadde jeg derimot hatt en stor baby, i godt hold, hadde jeg ikke ansett det som nødvendig å holde på sånn!

 

Nå er hun imidlertid mye mer matglad- og spiser godt med fast føde og er veldig glad i melkeflaska si. Så for oss har ihvertfall ikke dette "lureriet" hatt noen negative konsekvenser foreløpig; hun smiler når flaska kommer fram og grøten blir servert=)