Blir så forbanna,,,,,, ang bursdagsfeiring

[Heaven har født::)]

De tre siste åra, har jeg sagt fra til alle at det ikke blir noe feiring av min bursdag. Jeg gidder rett og slett ikke feire min egen dag, og mener at de bør respektere dette. På mannen og alle ungene sine fødselsdager ordner jeg istand og ber inn alle de nærmeste og da blir det feiring hele helga pga at vi ikke har plass til alle samtidig.

 

Nå er det slik at jeg fyller om 4 dager, og har igjen gitt beskjed klart og tydelig at det ikke blir feiring i år heller.... Men blir det som de foregående år, så toger de inn alikevel. Kan de ikke bare forstå at jeg ikke vil feire og respektere det??????

 

I tilegg til at jeg rett og slett ikke vil feire, så har jeg ikke tid heller. For jeg og mannen jobber mot hverandre i ukene og jeg jobber litt i helgene. På fredag jobber jeg til 23.30 og lørdag til 18.00. Og nå har vi ikke hatt tid sammen omtrent på flere uker og har lyst til å bruke denne tiden alene. Og dessuten driver vi å skal pusse opp igjen soverommene til de to største ungene mine, til de kommer hjem fra faren sin. På toppen skal jeg jobbe hele ferien... Blir så fortvila og forbanna. Hvorfor kan de bare ikke respektere det jeg sier???? Måtte bare få det ut!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg er som deg; gidder ikke og vil ikke feire min egen dag, men lager til for de andre i familien sine bursdager.

 

De aller fleste TROR virkelig at ALLE vil feire sine dager, og derfor tror de ikke helt på sånne som oss;)

[Heaven har født::)]

Huff, får dilla jeg. I fjor så hadde jeg ikke ei kake på lur engang,med vilje. Trodde de tok hintet da jeg, men det kom folk gjennom hele helga. Og det blir nok det samme nå, har jeg hørt rykter om... "Rømme" snart tror jeg, når man ikke kan få bestemme selv ...

[Anonym bruker]

gjør som meg. Når jeg fylte rundår, stor feiring for stor familie. Bare "forsvant" jeg. Jeg nærmest krangla til meg senvakt på jobb, sendte mannen avgårde med barna på kino. Så istedet for baking, kaffekoking,underholder og servitør på min egen dag, så var jeg på jobb, sang gamle sanger, lagde god kveldsmat til pasientene og pleierne, og hadde en rolig, men utrolig koselig kveld. Det toppet seg også med at pasientene sang bursdagsangen meg;) Det var en suksess. Hadde det ikke vært for den fornærmede familien:P