Anonym bruker Skrevet 24. juni 2009 #1 Skrevet 24. juni 2009 Er i et vanskelig dilemma. Har vært sammen med mannen min i 6 år, har et barn. Sexlivet har egentlig aldri fungert. Jeg var svært tålmodig i begynnelsen og gav masse rom for "uhell" (for tidlig sædavgang, miste potensen, miste lysten osv) fordi jeg selv var svært sjenert da jeg var ung og uerfaren. mannen min er 40, bruker viagra-midler - men sexen er rett og slett tam. det ser ikke ut til at han har lyst, eller hva han skkal gjøre med lysten. Jeg tenner ikke særlig mer på ham, ingenting for å være ærlig. Vi har brukt 1,5 år i terapi hos psykolog/sexolog. Hva gjør jeg? Hva ville dere gjort? Skal barnet vårt miste 'familien sin' fordi mamma ikke får sex og vil gå? Jeg har ikke turd å fantasere på andre menn ol. for jeg ønsker ikke å være utro. Jeg VIL ikke være utro, føler det blir stort feilsteg i vår situasjonen. Samboeren min er ellers en flott, god, flink, hensynsfull mann på alle måter. Det er sexen og intimiteten som er problemet. Er så lei meg!
Anonym bruker Skrevet 25. juni 2009 #2 Skrevet 25. juni 2009 I dette tilfelle er det vel ikke utroskap om du får deg litt på si?! Du er jo alt for ung til å ikke ha sex.
Anonym bruker Skrevet 28. juni 2009 #3 Skrevet 28. juni 2009 Selvfølgelig er det utroskap uansett. Jeg ville gått hvis ikke mannen var interresert i å gjøre noe med problemet. Han må jo kunne tilfredstille deg selv om han ikke får den opp. Det finnes jo mange hjelpemidler etc
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2009 #4 Skrevet 29. juni 2009 Snakk med mannen din om hvordan du føler det, hva om dere har et litt mer åpent ekteskap. Om han ikke er intresert i sex overhode , kan det hende at han syntes det er greit om du har sex med andre innefor satte rammer som dere er enige om. Da er det ikke utroskap.
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2009 #5 Skrevet 5. juli 2009 Takk for svar alle sammen. Jo han tilfredsstiller meg på andre vis og jeg vet hvordan han føler det - vi har tross alt gått i terapi. Men jeg vil ikke bare ha sexen jeg vil ha et FORHOLD, noe som er intimt, nært og alt det de. Vi har noe av dette, men er likevel langt ifra hva jeg mener et forhold kan ha. Vi er som bestevenner og dte er svært godt for barnet vårt. Vil ikke at barnet skal komme ut som taperen her, det er vel det som er det viktigste for meg. Hovedinnlegger
MammaHåpet Skrevet 8. august 2009 #6 Skrevet 8. august 2009 ja ikke lett dette. har litt samme problem selv, og er redd det blir värre med åra. min mann er ti år eldre, 42, og han har aldri värt noe rovdyr i senga..vi har värt gift i 3 år nå, og det er ikke mye sexinitiativ fra hans side. selv om vi har sex kanskje bare to ganger i mnd, så hender det at den blir slapp, eller at han ikke kommer.. jeg tror dette har med aldren å gjöre, og foreslo viagra for han, da ble han dritsur og fornärma. nå tör jeg ikke prate mere om det, for han blir bare lei seg. han sier at det ikke har med meg å gjöre og at jeg er helt utrolig bra i senga, og at det er bare han som ikke har så store behov... ofte lengter jeg etter rå sex og tar meg i å tenke på sex jeg hadde för, med andre, som var mere "med" på leken...
Anonym bruker Skrevet 14. august 2009 #7 Skrevet 14. august 2009 Føler du det er vanskeligere siden dere er gift? Hadde du tatt et annet valg hvis dere feks. bare var samboere? Har dere barn? Vi er fortsatt i samme situasjon, det hjelper ikke med tid. For meg er det moralsk sett så vanskelig å velge om jeg skal bli eller gå. Kjenner jo at jeg er glad i ham, han er en god venn på alle måter - men han er ikke min 'mann', det er ingen attraksjon, og vi har ikke så mange felles interesse heller. Det går ikke en dag uten at jeg lurer på hva som er riktig å gjøre - hva er best for ungen vår?? (det byr meg imot å feks unnfange et nytt barn med ham... det er trist!!!) Hovedinnlegger
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå