Er jeg urimelig, eller burde de få ha henne?

[Anonym bruker]

Jenta vår er 18 mnd gammel, og ser bare svigers 2-3 ganger i året.

Kan vell kanskje ikke si at de er uintresserte, men de klager på at de aldri ser henne, men de kommer aldri på besøk, ennå vi bor bare 5 minutter fra hverandre. Og de reiser bort hver fredag klokka 13.00 og er tilbake hver søndag 22.00.

 

Når vi feiret st.hans med dem så satt svigermor å snakket om at de en dag ville ta med seg barnebarnet til feriehuset, å ha henne der en helg. MEN hun ville jo gjerne bli bedre kjent med henne først, og ønsket dermed å komme på besøk noen ettermiddager for å "knytte bånd". Det var jeg enig i å foreslo at de bare skulle komme når som helst å ikke skulle trenge å spørre eller noe først, å ikke skulle føle at de trengte seg på. Følte selv vi ble veldig enige om å knytte bånd først og så ta overnattingshelg senere.

 

Dagen etterpå ringte de sønnen å lurte på om han orket å komme bort en tur. Når han da kom hjem hadde de spurt om å få ha henne neste helg!? Følte at de brukte han til å presse innpå meg, å forklarte samboeren at jeg syntes ikke det var noen god ide, hun er bare 1.5 år, hun er veldig knyttet til oss, og er ennå oppe på natta. De har ikke tatt noe initiativ til å møte henne og som sagt så har hun bare sett dem 3-4 ganger på 1 år, og da er det bare snakk om ett par timer sammen med oss (bursdager ol.). Synes det høres skummelt ut. De har ikke hatt små barn på 30 år, de skjønner ikke når hun er sulten, når hun trenger ny bleie, når hun er tørst og når hun er trøtt. Så å skulle våkne til en helt ny plass til helt "nye mennesker". Er redd for at de ikke kommer til å si ifra om hun våkner på natten eller bare vil hjem, å holde henne på sommerhuset hele helgen bare for å bevise at det går "fint".

 

Det er forresten 1.5 time hjemmefra med bil.

Jeg er ikke sånn overhysterisk, har vært borte fra henne i 4 dager tidligere, men da var hun hjemme med pappa.

 

[Anonym bruker]

Glemte å få med at de er "alkohol-glade". Ikke alkohollikere eller noe sånt. Men de drikker vin til alle måltider når de er i feriehuset, og tar som oftest 3-4 glass når de sitter ute på kvelden. Når de passet en 5 åring, (tantebarn) så hadde de latt henne være alene inne mens de satt ute i stampen å koste seg med vin. når de pratet om det så var det så "hverdags" mens jeg synes man ikke skal drikke alkohol i det hele tatt i nærheten av barn, å i alle fall ikke når man har ansvaret for andres barn! Hva om noe skulle skje, skal de da kjøre 1.5 time, midt på natten med 3-4 glass vin innabords?

[Anonym bruker]

vil du ikke, så vil du ikke. ferdig med den.

[♥Kristoffer&Harald♥]

Det er ditt barn og du kjenner ditt barn best. Du kan i en høfelig tone si at hvis de skal ha henne den helgen så ser du helst at de ikke drikker, slik at en av de er "oppegående" hvis uhelle skulle være ute.

 

Når det kommer til å sitte i stampen ute så har jeg selv sittet i stampen på hytta mens barna ligger inne å sover (gutt på 6 år og baby på nå 6 mnd da 4) og de sov de. Hadde da i tillegg glemt baby callen hjemme.

Å ta seg en øl eller noe ved mat og slikt ser jeg ikke på noe som problem i værste tilfelle må man ta taxi eller tilkalle sykebil.

Det kan være vanskelig den første gangen, spesielt når du føler at de ikke kjenner henne. Men de oppdro mann din og det gikk vel bra? Besteforeldre blir helt anderledes når barnebarn er med og du har lov å sette noen krav når de evt skal ha henne. det gjør jeg med min pappa og svigers og min mor. jeg gir de beskjd om hva som er HELT uaktuelt og hva jeg mener men til en vis grad slik at de ikke skal føle seg overkjørt

 

Prøv å la de ha henne. og du kan jo sende melding og ringe osv også. blir det for ille så kjører de henne hjem

[Anonym bruker]

Jeg er vell av den hysteriske typen (dib-standard) og jeg ville ikke gjort det! Synes de skal bli litt kjent noen dager før hun drar på overnatting.

Drikking når man har barn synes jeg også er en skikkelig u-ting. Et glass vin er nå en ting, men når det blir så mange synes jeg det blir drøyt. Så jeg ville nok ikke gjort det nei!

Synes det er litt sleipt av henne, når dere hadde blitt enige i at de skulle bli kjent først, så jeg skjønner frustrasjonen. Så må man jo passe på at de også blir kjent med barnet, men da synes jeg du skal sette foten ned å si hun må komme noen ettermiddager å bli kjent først. Lykke til! :

[Anonym bruker]

Kan ikke dere alle sammen være med til feriehuset da. Så kan besteforeldre kose seg med barnebarnet og mamam og pappa kan være i nærheten, men alikevel slappe av.

Alternativt så kan dere reise opp og hente eller levere etter halve helgen, så blir det bare en natt...

 

 

Uansett så hørest ut som du er veldig skeptisk til dine svigerforeldre og uansett hva de hadde gjort så hadde det vært galt. Når du føler det slik så er det nok kanskje best at du bare holder barnet hjemme, men om du vil gi litt slipp, og stole på at dine svigerforeldre faktisk har forsørgerinstinktet i orden selv etter så mange år, ja så la de få en sjanse til å vise seg.

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg synes ikke du er urimelig dersom du sier nei til dette. Gutten min var omtrent 1,5 år da han overnattet alene hos svigers for første gang, men han kjente de veldig godt på det tidspunktet. Men jeg ville aldri latt han være alene en helg med noen som bare hadde truffet han 3-4 ganger det siste året - besteforeldre eller ikke. Først må de ta seg bryet med å bli kjent med barnet på hennes egne premisser - dvs der hvor hun føler seg trygg. Faktisk tror jeg ikke at jeg ville latt gutten min overnatte hos noen han kjente så dårlig nå heller, selv om han har blitt over 4 år.

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke latt de hatt ungen.

 

Vi er også slik at om de skal ha ungen(ungene senere,yngste er bare 15 mnd og er ikke på overnatting) må vi treffes ofte slik at de har gjevnlig kontakt, Det er ikke nok med en gang annen eller tredje hver uke.

Første var en natt på overnatting da hun var 1 år og 9 mnd. Da sov vi der en natt sammen med henne først. Selv nå som hun er snart 4 år vil hun ikke overnatte hos de om det er lenge siden hun så de sist.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Ja, må innrømme at jeg er skeptisk til det meste de gjør.

Vil ikke akkurat si at de gjorde en "kjempejobb" med mannen min nei. Da vi møttes var han narkoman på 23 år, som bodde hjemme. Han hadde hatt en del av huset for seg selv siden ha var 15 år og foreldrene var sjeldent hjemme. Når jeg kom på fester til han så kunne også foreldrene stikke innom å ta en drink sammen med en gjeng i begynnelsen av 20 årene når de selv er over 50. Og sånn som jeg har opplevd det så er det alkohol på alle familieaktiviteter selv om det er barn der. Men har aldri sett noen av dem full.

[Anonym bruker]

jeg hadde ALDRI sendt henne med de! vi har opplevdnoe av det samme. svigers bor litt over en times kjøring unna oss, og har møtt vår lille kanskje 7 ganger. dette høres kanskje mye ut, men med tanke på at 4-5 av de har vært bursdager, dåp ol, så er det ikke mye. 2-3 av gangene har det vært i 5 min eller noe, så ikke noe "båndknytting" akkurat. vi har sagt tuuuusen ganger at de kan stikke innom NÅR SOM HELST! men de forventer hele tiden at vi skal komme til dem, og det har vi enten ikke hatt tid til eller prioritert hjemmekveld. men uansett... greia er at de begynte å spørre om å få ha han alene da han var 3 mnd! om de kunne ha han over natten, så de kunne bli kjent med han. jeg ga KLAR beskjed om at hvis de en gang skulle ha han over natten, så skulle de bli kjent med han FØRST og ikke NÅR han lå der første gangen! mulig jeg er egoistisk, men det driter jeg i! jeg gjør det jeg tror er best for gutten min til enhver tid!

 

han er nå 8 mnd og ennå ikke sovet hos svigers. de besøker jo oss ALDRI! de virker jo ikke interesserte i det heletatt!

[Anonym bruker]

Hadde ikke kommet på tale at jeg hadde sendt av gårde mitt barn med dem...ALDRI!!

 

Om ikke de GIDD å ta turen over for å hilse på barnebarnet sitt,så synes jeg det er ELENDIG interesse for barnet.

Hvordan i all verden skal de da orke å ha henne en hel helg??

 

Synes det er merkelig at de vil ha henne med en hel helg,også følger de ikke henne opp??Hmmmm,nei jeg hadde ikke gjort det.

 

Da tror jeg rett ut at det hadde vært en JÆVLIG HELG der jeg bare hadde lurt på hvordan det gikk med barnet mitt.For det virker ikke som det akkurat svømmer over av kjærlighet fra besteforeldrene til den lille nei.

 

 

[Anonym bruker]

Først tenkte jeg også NEI, men så kom jeg på at jeg lot faktisk min overnatte hos en venninne da han var ca 20mnd. Skulle ha slektsfest og ville blitt håpløst å ta med en overtrøtt gutt etterhvert. Vi bor i forskjellige byer, så det er ikke så veldig ofte vi treffes nå (3-4 ganger i året), men jeg stoler 100% på henne. Hm. Det hadde gått så fint!

 

Han kom dit på ettermiddagen og la seg der, hun lå sammen med han til han sovnet. Gikk så fint også neste morgen:) Men venninnen min har et kjempelag med barn, trygg og rolig, og drikker ikke alko mens barna er våkne (eller nettopp lagt seg). Så man trenger ikke kjenne barnet ut og inn for at det skal gå bra:) Kommer vel så mye an på hvordan den voksne vil oppføre seg mens de har ansvaret for barnet.

[Anonym bruker]

Nei og atter nei,ikke gjør det..

Sorry,men hadde ikke stolt ett sekund på det.....

[Anonym bruker]

Min far og hans samboer lurte på det samme, de hadde heller omtrent knapt sett barna før (bor 1.5 timer unna). De drikker også alkohol på samme måte (koser seg til middag, men aldri/sjeldent beruset), ser ikke på drikkingen deres som ett problem. De hadde tatt ansvar og har kontroll.

 

Uansett, når det gjaldt overnatting (ett barn på 4 år og ett barn på 1.5 år), sa jeg "Kjempehyggelig, men jeg vil dere skal ha barna hjemme hos oss først, slik at de venner seg til at dere er der på natten, i kjente omgivelser for de"

 

Forrige helg passet de da barna hjemme hos oss, mens vi dro på besøk (hvor vi overnattet). De kom fredag og vi alle la barna sammen, vi fortalte barna at bestefar skulle passe de. Når barna sovnet, dro vi til venneparet vårt. Vi sov over der til søndagen og hadde vår første barnefrie helg på 4 år. Alt gikk supert! Ungene storkoste seg og bestefar skal ha ungene på helgebesøk hjemme hos seg selv i juli =)

 

Vi var da kun 30 min unna og hadde kunnet kommet raskt om det ble krise, men det ble det ikke =)

Faren min og hans samboer sa etterpå at de syntes det var kjempesmart at de var hos oss førstegangen. Da hadde barna sine rom, leker, kjent miljø og rutiner innabords og det vil være lettere å ta dem med til seg selv senere.

 

 

[Gunn og Gutta]

Bare det at dem ser ungen din 3-4 ganger i året, og bor kun 5 min unna sier mer enn nok, nei stol på magefølelsen din, og gjør som du selv føler for!!!!

[Anonym bruker]

Det ville ikke jeg ha gjort i hvertfall..

som noen over her poengterer er at de bor 5 min unna og har ikke hilst på mer en 3-4 ganger det siste året.. men syns ideen om at de voksne også blir med er god.

Da jeg fødte nr 2 var eldste mann 1 år, svigerforeldrene mine hadde akkurat kommet på besøk hos oss pga fødsel (de bor 180 mil unna) og de hadde lille gutt hjemme hos oss da jeg og sambo var på føden. Merka stor forskjell på store bror da vi kom hjem (ikke sjalu) men at han var engstelig på natta siden vi plutselig hadde blitt borte. Han var MYE våken på nettene og liksom sjekka om vi var der o.l. Så det er jo endel sånne ting man faktisk også må tenke på.. At barnet faktisk blir utrygg.. fremmed sted, fremmede lukter, fremmede rutiner med fremmede folk....