Litt sint og trist på samme tid!

[Anonym bruker]

Irriterer meg så fælt over mamma! Av og til skulle man ikke tro hun hadde et liv før hun fikk barnebarn!

Jeg er tante til en herlig liten gutt, men har ingen barn selv. Vi har begynt å prøve, men det ser ikke ut til å klaffe så snart. Har ikke så tett kontakt med mamma, for vi bor et par timers kjøring fra hverandre, men når jeg for eksempel snakker med henne i tlf så er det kun snakk om denne gutten! Lite spørsmål om hvordan jeg har det... Hun drar stadig til min bror for å besøke barnebarnet, og hvert minste fremskritt blir dokumentert på bilder og film som hun selvsagt må vise frem når vi kommer på besøk. Veldig skjelden at hun drar på besøk til oss, vi har jo ikke noe like spennende og underholdende som et barnebarn å skilte med, da...

Jeg skjønner at hun er stolt, og det er helt ok at hun drar oftere til min bror enn til meg, for de bor nærmere, og jeg skjønner at besteforeldrene vil ha kontakt med barnebarnet sitt. Men nå er det nesten som jeg får følelsen av at det som skal til for at jeg skal få litt "oppmerksomhet" fra min mor er å få en unge jeg også! Og så blir denne følelsen litt sår også, nå som vi prøver og prøver...

 

Kanskje litt egoistisk av meg, men jeg savner å kunne snakke med moren min uten at barnebarnet blir nevnt hele tiden. Jeg er jo utrolig glad i han jeg også, men når jeg så gjerne skulle ønsket at jeg hadde et barn selv, så blir jeg nesten litt trist av å høre henne snakke så mye om ham. Hun har jo et liv utenom å være bestemor også!

 

Hva tror dere som har barn og har sett mødrene deres bli transformert til bestemødre? Noen som kjenner seg igjen? Lurer liksom på om dette er helt normalt, eller om mora mi er litt ekstra engasjert... Så vet jeg mer hva jeg kan forvente viss vi evt får barn en gang, om det blir likedan.

Har ikke lyst å fortelle henne at vi prøver før spira sitter der, så jeg må nok høre på pratinga hennes litt til...

[Anonym bruker]

Nå er mine barn barnebarn nummer 6 og 8 så det er ikke så intenst på et barn nei.

 

Men jeg husker når jeg var gravid at jeg følte at mine barn ikke kom til å bli spesielt i deres øyne siden det er så langt bak i rekka. Hun ser nevøen min som er nummer 7 i rekka mye oftere en mine da men vi bor mye lengre borte.

 

Men moren min snakker helst om ting som omhandler henne og ikke barnebarna i hele tatt.

De er ikke typen som kommer på besøk eller tar tar masse bilder.

 

Men jeg har blitt posetivt overrasket.