er jeg egoistisk?

[candyland]

har en veldig snill kjæreste som jeg stoler hundre prosent på. vi har ett fint hus sammen, 2 biler og verdens fineste gullgutt, egentlig ganske perfekt sett utenfra...

 

...men han er så utrolig negativ!!! da vi ble sammen var jeg ei superbli og utadvent jente, som holdt meg i form, og var alltid på farta med venner. etter at jeg ble gravid slutta jeg å g på byen, og det var egentlig ikke så stort tap, selv om jeg elska å danse! ble egentli bare sittende mer og mer hjemme, sambo jobber på sjøen, så jeg har mange kvelder alene i huset. når sambo kommer hjem er han så hjemmekjær at han helst vil sitte hjemme hele tiden, og så får jeg dårli samvittighet hvis jeg vil ut å treffe venner o.l. for da blir han sittedne hjemme hele tiden.

 

etter 3 år med sofasitting har jeg gått opp ca 25-30 kg og mista all min selvtillitt.,, sliter en del med overspising, og har nettopp begynt å lese litt om psyke o.l. der skulle man bl.a. skrive ned ting man var fornøyd med og ikke på kroppen....og jeg innså at jeg ikke hadde en positiv ting å si!! hele kroppen har forfalt, magen er enorm, håret mitt har blitt helt tynnslitt(aner ikke hvorfor) til og med de tidligere sprudlende øyene mine ser bare triste ut.....

 

også er det sambo da, som ikke lenger viser interesse. joda, kan godt ha sex om jeg legger opp til det, men ingen kos eller kyssing utenom. regner med det er delvis min feil, siden jeg ser ut som jeg gjør nå.....

 

også er han generelt så negativ!!!!! samme hva det er så er han så sur og negativ. har jeg vaska klær klager han over at jeg ikke har rydda, har jeg rydda klager han over at gulvet ikke er vaska osv osv finner alltid noe feil i enhver situasjon. jeg lesker å reise, men det gjør ikke han, så vi har fortsatt til gode å dra noe sted sammen....

 

ble litt usammenhengende det her, kunne sikkert skreve mye mer... poenget er at hadde vi ikke hatt en unge sammen, så hadde jeg gått min vei for lenge siden!.... er jeg egoistisk som tenker slik? han har jo sånn sett ikke gjort meg noe vondt...? vet ikke hvordan jeg kan endre på ting heller, sånn som jeg har det nå er jeg så mye aleine og lei meg, og har ingen jeg kan prate ut om det med heller.....

[svirrehodet]

nei, du er ikke egoistisk!!

 

* prat med han om det (ikke angrip han, men prat med han og forklar ham), blir det ampert, så ta en time-out..

 

* finn ut HVORDAN dere kan fikse dette, en langsiktig plan.

(søndagsturer sammen og kanskje med vennepar, inviter folk på middag, begynn å tren, gjerne sammen osv. men sett opp kalender der dere fører inn når og hva som skal gjøres)

 

* gå på quiz e.l. perfekt plass å bli kjent med nye og gøy er det også

[-MtG-]

Hei på deg. Hørtes ikke noe kjekt ut å ha det sånn.

Men lurer på om du har mulighet til å trene litt? Om du hadde fått til å trene en gang eller to i uka så tror jeg du ville fått det bedre meddeg selv. Ikke ved at du blir så fin og fjong med en gang, men selvtilliten blir bedre og humøret blir bedre. Du får mere tiltakslyst og ser generelt litt lysere på livet:) Det er nok ikke løsningen på alle dine problemer, men kan hjelpe deg litt der du er nå

[candyland]

tro meg jeg har prøvd.... har foreslått kino, ut å gå tur(vi bor rett attmed ett kjempefint turområde), ut å spise o.l. att vi skal la guttungen sove borte så vi har kvelden natta og morran for oss selv, men han syns det blir for dumt at vi skal skaffe oss barnevakt for så lite......

 

ikke går det an å prate med han om det heller, for han skjønner ikke problemet, blir dritsur og kan gå midt i konfrontasjonen(sånn som han gjorde nå for en halvtime siden, vet ikke når han kommer tilbake....)

 

vennene mine er han ikke interesert i å bli kjent med, og like lite å finne på ting med de... vet at jeg er litt vanskelig selv, for jeg er mye lei meg for vekta, men hjelper ikke på at han ikke orker å ta i meg....

[svirrehodet]

uten at jeg veit så mye mer, tror jeg virkelig psyken din hadde hatt godt av en pause fra den mannen... dersom du tenker på barna oppi alt dette så husk heller på :

 

"en glad mamma, er en bra mamma" gjør det som trengs for å bli en glad mamma

 

lykke til, håper virkelig det ordner seg for deg!!

[CMH]

Hei du! Hørtes ikke noe kjekt ut det der nei. Men jeg tenker, siden mannen din aldri vil gjøre noe når han er hjemme burde jo du gjøre noe for deg selv eller med venninner. Er jo ikke din feil at han ikke orker.

Gå ut, ha det gøy! Dans Å trene alene synes faktisk jeg er kjempegodt. Alenetid der man kun fokuserer på seg selv. Høres ut som selvtillitten din er på bånn også? Ta deg en tur til frisøren, kjøp ny sminke, kjøp deg litt nye klær. Det gjør faktisk underverker. Og som hun over her sa, trening hjelper faktisk både på kropp og sinn.

 

Synes du skal prate med mannen din, si alt slik som du føler det!

[*Miziz* har smilende barn ;-)]

Hva med å overse "dere" en stund å fokuser på å få et bedre liv for deg selv. Begynn med å elske deg selv og finne ut hvordan du kan gjøre mest mulig ting som er godt for deg, være seg sund mat, trening, treffe venner, ut å danse, gå kveldturer, finn en hobby ol.

 

Du har bare ETT liv og det er ingen andre en deg selv som kan gjøre det verdifult.

 

SETT I GANG!!!!

[Tøysetipp]

Han hørtes jo ut som et sjarmerende vesen. Høres ut som du trenger å finne tilbake til deg selv og det som gir deg næring til livet. Det kan du bare gjøre selv. Lykken finnes i lykken hos deg selv. Så ordner det seg skal du se, tiden er god. Begynn i de små og ikke forvent store omveltninger og forandringer med det samme.

 

Lykke til ! ! !