Å drømme at man er i en dødsulykke.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en sånn drøm i natt, og det var veldig virkelig.

Jeg drømte jeg satt i en buss full av mennesker sammen med barna mine. Plutselig skled bussen av veien ved et bratt stup ved en elv, og jeg ropte til alle sammen "Noen av oss kommer til å dø, så nå lønner det seg å kjenne Jesus!" Jeg er ingen predikant eller prest akkurat, og vet ikke hvor dette kom fra i drømmen, men det var iallefall det jeg ropte.

 

Bussen falt rett ned i den dype elva med et digert plask, og alle prøvde desperat å knuse vinduene mens bussen ble fylt med vann og sank. Barna mine slo mot vinduene med de små hendene sine, mens folk presset på, og vi kjempet en kamp uten like i vannmassene. Jeg sparket med føttene, men vinduene var vanskelig å få hull på.

Bussen lå på bunnen, og det var vann overalt. Da våknet jeg svett og redd. Uten å vite om jeg reddet barna mine.

Nå tør jeg ikke ta bussen!

 

Svigermor drømte for noen år siden at hun ble påkjørt av en bil mens hun syklet. Og ei uke etterpå hendte akkurat det hun drømte. Derfor er jeg forferdelig skeptisk til sånne ekle ulykkedrømmer.

(Hun fortalte om drømmen sin rett etter at hun drømte det, derfor vet vi det er sant)

[Anonym bruker]

Jge har hatt sånne drømmer mange ganger, men lever i beste velgående. Tror ikke drømmen din har noe slags varsel elle rnoe sånt, så du kan sikkert trygt (eller...like trygt som om du IKKE hadde drømt) fortsette å ta buss.

[Anonym bruker]

hehe.. var litt rart å se overskriften, for jeg hadde også en drøm om ulykke i natt. Bare av en annen sort.

 

Vi var i nærheten av en isbre, rett nedenfor den, og fjellet den lå på var bratt. Tror vi var i en liten robåt, men der var mange mennesker. Jeg hadde minsta med meg, i armene. Var ikke redd da, men plutselig ble isbreen rødglødende, og det viste seg at det var en vulkan under den som akkurat da eksploderte.

 

Det skled ismasser og lava ned rundt breen, men så stoppet det. Da tenkte vi at vi skulle gå nærmere å se på dette. Alle var fortsatt helt rolige, og jeg kjente ingen frykt. Vi gikk i land, og gjennom ett lite juv/sprekke i fjellet, slik at vi kom til en fjellkant rett ned i vannet. Der kom det mer lava, og vi kunne bare redde et visst antall mennesker. Da så jeg en mor som tok livet av sitt eget barn, for å få ned antallet. Og jeg hørte noen rope at 40 personer var døde allerede. Jeg hadde minsta på armen, og hoppen utfor den fjellkanten, på vei ned i vannet. Vi kom oss i land igjen, og bare gikk stille og rolig derfra. Da våknet jeg.

 

Det jeg tenkte på når jeg våknet, var at jeg hadde ikke tenkt på mitt eldste barn. Kun det yngste.

 

Men jeg har også hatt drømmer før om å redde minste; hun druknet i den forrige drømmen. Jeg prøvde å redde henne, men fikk ikke tak, og hun sked unna hele tiden. Da våknet jeg.

 

Tror det at jeg drømmer slikt om henne, er at hun faktisk sluttet å puste etter å ha slått seg en gang. Svimte av og stoppet å puste. DA var jeg redd, og ringte 113. Det varte sikkert ikke lenger enn 1/2 til ett minutt, men det kjentes jammen lenge. Og jeg var helt alene med henne da det skjedde.