Til dere som sliter med dårlig kroppsbilde

[Anonym bruker]

mange sliter med overvekt,overflødig hud eller og mye strekkmerker.De fleste klarer ikke vise seg i bikini eller badedrakt om sommeren men hvordan er det å vise dere for mannen?Jeg sliter der også jeg:=( Føler at det e ganske uvanlig å gjemme seg for sin egen mann?

[Anonym bruker]

Hvis man sliter overfor mannen sin, må jeg nesten påstå det er mye den mannen sin skyld for at han ikke gjør kona si trygg nok på seg til at hun kler av seg foran han.

For om en mann roser kona si, om hun er tykk eller tynn, bred eller rund, firkanta eller stor, trinn eller mager, mindre pen eller fager; den dama føler seg som verdens vakreste uansett!

 

Det er mannen sin plikt, tør jeg påstå, å være snill og god mot kona si, og rose henne og komme med gode ord.

Han skal elske henne uansett hvordan hun ser ut. Og si han elsker henne, og fremheve det vakre i kona si!

Da føler vi kvinner oss vakre også! Og tør vise oss nakne foran våre menn.

 

[Anonym bruker]

Vel, mange av de som sliter med eget selvbilde er nok heller ikke tilbøyelig å faktisk HØRE på hva kjæreste/samboer sier...Tro du meg..

 

Har selv vært der,- og VET at mange som sliter med selvbilde har mann som roser og oppmuntrer de MASSE:....Men alikevel velger de å tro at han ikke mener det

 

 

Så jeg lurer mer på hvorfor mange tror så utrolig dårlig om mannen i sitt liv..Hadde dere med dårlig selvbilde forlattt MANNEN om det var ham som la på seg, mistet håret eller endret utseende til det "verre" (????)

 

Om dere svarer JA på det, så er jo problemet at DERE er overflatiske og baserer et forhold på utseende..Det er ikke dermed sagt at mannen deres er slik....

 

 

Nei, man må være takknemmelig for det man har,- og SIER mannen han ikke bryr seg om hengepupper og strekkmerker så vær så snill og TRO på ham da..Ellers så skjønner jeg at mange menn til slutt drar..Hva mer kan de gjøre, enn å si OG vise at de fortsatt tenner på dama og er glad i henne? Når hun går rundt og mener at han ikke er er person stor nok til å greie det...Men mener at han er så overflatisk og ufølsom at han lyver om at han fortsatt er glad i henne ,- for hva da???

 

Dårlig selvbilde er desverre et resultat av en egoisme og overflatisk holdning til livet som man ikke kan komme seg ut av ved å slanke seg, fylle inn i puppene eller fjerne strekkmerker og cellulitter..Dårlig sevbilde ligger i hodet, og er ene og alene den "rammede" sin "feil... Man kan skylde påmedia så myema vil, men man VELGER faktisk selv hva man gjør med de inntyrkk man får derifra...Om man oppnår et "perfekt utseende" så vil man ALLTID finne noen som er penere og man vil ALDRI bli fornøyd..Om man ikke kan godta en "Merket graviditetskropp" så er man heller ikke i stand til å akseptere seg selv , selv ikke med en kropp som er "Perfekt":..Sånn er det bare...Man blir aldri bra nok for seg selv om man ikke endre holdnig..

 

SÅ enkelt er det,- dog likevel så vanskelig..Men en dag MÅ man bare begynne å ta seg selv i nakken og se seg omkring og finne ut at det man driver med er bare selvdestruktivt og ikke gir noe tilbake......

[Anonym bruker]

Spørsmålet er vel om du gjemmer deg for deg selv? Unngår du å kikke i speglet? Blir du lei deg av det? Jeg hadde dårlig kroppsbilde før, hadde alt som du nevner. Dekket meg til og gikk aldri på stranda. Tror ikke jeg svømte offentlig på 10 år. Men så tok jeg et oppgjør, jeg så på meg selv i speglet hver dag og sa til meg selv: Du er fin! Dette gjorde jeg helt til jeg faktisk syntes at jeg så fin ut, og det selv om kroppen ikke endra seg.

 

Nå er jo jeg alene med jenta mi, men jeg har hatt et forhold etter at jeg fikk henne, og da gikk det veldig greit å vise meg naken. Skjuler puppene da, men det har jeg gjort så lenge jeg har hatt pupper. Strekkmerkene har jeg ingen interesse av å passe på at ingen ser lenger, går faktisk med bikini nå!:-)

 

Det er ikke uvanlig å føle at man vil gjemme seg vekk. Jeg håper du får et nytt syn på kroppen din og at mannen din kan være med på å hjelpe deg. Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg sliter til en viss grad med å vise meg i offentlighet med bikini. Men for min mann: NEhei... selvsagt kan jeg tenke at han sikkert synes andre damer har finere kropp, men jeg er ikke redd for å vise fram kroppen min for ham.

Han tenner jo på meg med en gang, og forteller meg at jeg er sexy og deilig. Jeg tror ikke pikken lyver haha

[Anonym bruker]

Eh...hva med oss som har blitt mobba for utseendet? Er det min feil da at jeg har problemer med områdene på kroppen min som jeg ble mobbet for i alle fall 7 år fordi jeg er så egoistisk og overfladisk?

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri klart å kle meg i bikini ute sånn jeg er nå, men jeg vet at i min manns øyne er jeg sexy og vakker og helt fantastik.

Han ser ikke strekkmerker og overføldig hud han ser meg :-)

 

Men han har jobbet mye for å få meg til å forstå dette.

 

Jeg syntes det er trist at du ikke føler den tryggheten med din mann.

 

[Anonym bruker]

Hei han sier hele tiden at han liker meg sånn jeg er å at jeg sexy men han har komt me et par negative kommentarer tidligere som gjør at jeg ikke tror han.Jeg syns han var ganske overflaisk når han sa unødvendige ting til meg som f.eks at han syns jeg hadde lagt på meg over rompa og at han gjerne kunne betale fettsuging når han fikk feriepengene.Dette er 4 år siden men kommer ikke over det.Jeg tok han skikkelig den gangen og etter det han han bare gitt meg den rosen jeg fortjener men kommer ikke over det han sa den gangen.

 

hi

[Anonym bruker]

NN0730 her

 

Selv om man har blitt mobbet,- og har dårlig selvbilde,- så er det en selv som VELGER å ikke tro på mannen,- når han sier at han elsker en uansett..Vet jo at det ikke er gjort på en dag å endre denne tankegang, men en dag må man faktisk begynne..

 

Å henge seg opp i en fortid med mobbing, når man i nåtiden har familie, venner og en kjæreste som elsker en for den er er, så hjelper man ikke selg selv med å "Plage seg med" Minner om fortiden..Nåtiden er vel et bevis på at det mobberne sa ikke er sant..

 

I slike tilfeller er det selvsagt litt mer som skal til en å " ta seg i nakken";- men faktum er at om man sliter VELDIG med destruktive tanker ang sitt utseende, så er det helt opp til en selv, også da, og oppsøke hjelp om man trenger det for å legge fortiden bak seg.... Man VELGER om man vil fortsette å legge vekt på det barn sa for 10-20 år siden, eller om man vil begynne "Å tenke selv" og finne ut hva betyr noe for en selv her i verden..Et perfekt utseende, eller familie, venner og indre verdier?

 

Man HAR et valg, dårlige minner eller ikke...OG det er ALLTID opp til en selv hva man velger å prioritere her i livet. Mulig man ikke kan greie det alene, men da må man skaffe seg hjelp..Og hjelper ikke det,- bør man kanskje reise litt rundt i verden, se hvordan livet er andre steder,- så lærer man kanksje å sette pris på det man har..Trenger ikke være sultrammede land, voldteksofre, foreldreløse barn eller slike ting..Det kan være nok å treffe helt vanlig, lykkelige mennesker i hvilket som helst annet land i verden.... Vi har mye å lære her til lands, den vestlige verden generellt, om indre verdier, samhold og VIRKELIG lykke...

[Anonym bruker]

"Dårlig selvbilde er desverre et resultat av en egoisme og overflatisk holdning til livet (...)" Dette er jo en veldig bastant uttalelse, og det virker som om man til og med har blitt mobbet og fått dårlig selvbilde pga dette så har det ingenting å si, alle minner kan undertrykkes.

 

Hva om man så har blitt mobbet, er alene (altså ingen mann som kommer med komplimenter) og de eneste som har sett kroppen mans kommenterer den negativt selv om det er snakk om voksne, og ikke mobbende barn?

[Anonym bruker]

Det er fortsatt opp til en selv og prøve å skaffe seg hjelp til å komme seg ut av den destruktive tankegangen.. Det jeg vil frem til er at INGEN, INGEN I HELE VERDEN, kan endre tankene dine FOR deg..Du MÅ gjøre det selv. Ingen kan få deg til å se verden med andre øyne enn deg selv..Folk kan komme til og HJELPE deg, men du SELV må VELGE å bruke tid og krefter på å tenke positivt om deg selv..

 

Og har man som voksen kun vært sammen med voksne mennesker som LER av kroppen ens,- vel da bør man nok revurdere den omgangskrets man har og i hvilke miljø man vanker...

 

Og samtidig er det selvsagt viktig at man gjøre noe FYSISK for å føle seg bedre...Barn tanker i seg selv hjelper nok ikke,- hvis man faktisk VET innerst inne at man har MYE å gå på når det kommer til endret kosthold og trening.....

 

Men mange VELGER faktsik å leve som før, spise usunt ikke trene samtidig som folk sier negative ting om vekten..Man nekter å gå tl profesjonelle både for hjelp med mat/trening og tankene man har..

 

Man VELGER hellre å grave seg ned, stenge seg inne, og synes synd på seg elv..

 

JEg står på mitt.:Det er et VALG man tar...Man VELGER å være usikker og destruktiv...Men jeg sier IKKE at alle greier å komme seg ut av en slik situasjon UTEN hjelp..Men man VELGER å ikke ta det steg å få den hjelp man trenger.....

[Anonym bruker]

Ja, det er jo kun man selv som kan gjøre noe med et dårlig kroppsbilde, men det blir helt feil å si at dårlig selvbilde er et resultat av egoisme og overflatisk holdning til livet. Man kan få en depresjon utløst av endret kropp og endret syn på kroppen sin, og det er ikke noe man velger å få.

 

Slik samfunnet vårt er så er det faktisk et gjeldene syn for hva som er fint og hva som er stygt. Man kommer rett og slett ikke utenom det i media, man velger faktisk ikke disse inntrykkene, for de kommer helt fra man var liten når man ikke kan velge dem bort. Det er derfor vårt samfunn (og her presiserer jeg samfunn og ikke enkeltindivider) ser opp til tynne, høye og strekkmerkefrie damer. I andre samfunn så kan derimot strekkmerker og fedme det folk ser opp til. Som voksen kan man selvsagt prøve å ingorere disse i kampen for et bedre kroppsbilde.

[☆:*´¨`**´¨`*:☆]

Jeg har alltid vært litt lubben, fram til nå. Nå sliter jeg med stekkmerker og overflødig fett etter graviditeten. Sambo sier at jeg har et helt forskrudd selvbilde, han sier at jeg ikke er slik jeg beskriver meg selv. Og jeg sier at han er som han Shallow Hal i filmen. Hehe.

 

Ikke sjans i havet at jeg går i bikini ute blant andre, men har ingen problemer med å vise meg for sambo lenger. Mye på grunn av han.

 

så jeg er enig med de som sier at det er litt mannen sin feil, for sambo har virkelig jobbet for at jeg skal stole på at han mener det han sier om kroppen min.

[Anonym bruker]

Jeg mener at egoisme er kjernen til det hele fortsatt... Av den enkle grunn at vi har det så godt her til lands, vi har så god tid og har ingen andre bekymirnger enn oss selv,- og vårt utseende, som merkelig nok ofte kommer foran bekymring om helse.....

 

Hadde vi hatt mindre av alt, hadd mere "Grunnlegnede" mangler, altså strevd litt med å dekke mer grunnelggende behov(trenger ikke være s¨dramatisk osm nok klær, mat og vann), så hadde vi heller ikke hatt så mye tid til å tenke på de "små ting" som utseende faktsik er.....Helsa bekymrer oss vel ikke så mye, fordi den "tar staten" seg av..Man slipper og bli lagt ut i skogen for å dø om man blir veldig skadet/syk,- for å si det sånn.....

 

Det blir litt sånn som den "Historien" om professoren som hadde et halvliterglass... Han fylte det først med steiner..Helt fullt..Får jeg plass til flere steiner nå? Nei, det fikk han ikke... Så tok han frem små stiener og fylte på på og fylte tomrommet mellom store steinre..NÅ var glasset fullt....Mente alle..Så tok han frem en pose sand og fylte på,- og en hel del sand fikk plass...NÅ, NÅ var glasset fullt.....

 

SÅ sa han..Tenk at glasset er deres liv,- De store steinene er de betydningsfulle ting i livet deres..Familie, helse, venner... Selv om dere mistet alt annet ville dere fortsatt sittet igjenmed MYE om alle steinene var igjen..De små steinene er de mindre viktige tingen, hus, bil, jobben...Sanden er alt det andre dere fyller livet med..Om dere FØRST fyller livet med sand er det ikke plass til hverken små eller store steinre.Om dere fyller det opp med små steinre, er det ikke plass til de store.... Ha derfor ALLTID fokus på hva som er viktig for nettopp deg. Hvis der bruker tid på små, ubetydelige ting blir det ikke plass til det som er viktig....

 

 

Nå slutter visstnok historien med at professoren fyller oppi et helt galss øl oppi det med stener og sand;- og sier; Uansett hva som skjer i ditt liv er det alltid plass til en øl..Men DET er liksom for å ta "brodden" av alvoret....

[Anonym bruker]

jeg har alltid hatt et dårlig selvbilde når det gjelder kroppen...

men det forandret seg litt når jeg møtte samboeren min

men etter jeg fødte så sliter jeg igjen pga lagt på meg og løs hud...

men når det gjelder samboeren min så er jeg ikke redd for å vise meg for han men han er også flink å gi meg ros og jeg tror på han, men sliter alikevel

så jeg må jobbe med meg selv for å komme over det, og jeg skal klare det...

men bikini i år, nei det tror jeg ikke, for det kommer å ta tid

[Anonym bruker]

MORALEN ER AT DERE MÅ TRO PÅ MANNEN DERES!

Hilsen første anonym