Hvem er er skuffet over venninner uten barn?

[Anonym bruker]

Jeg er så skuffet over mine beste veninner. Vi er en gjeng på jenter rundt tredve, og utrolig nok er jeg og en til de eneste med barn. Etter at barnet kom, har de vært på besøk kun et par ganger på et halvt år. Jeg får ogs høre om ferier og hytteturer og middager etter at det har skjedd, eller etter at det er bestemt slik at det er for sent å henge seg på. Det virker ikke som om at de forstår problemet når jeg tar det opp med dem.. hyteturen passet jo ikke for barn liksom..

 

Jeg begynte å tro det var meg det var noe galt med, men vi var på en middag i går hvor hun andre som har barn bekreftet at hun hadde følt på det samme siden hun fikk barn for noen år siden. Hun har ikke villet ta det opp, men skulle si at det var slik hun følte det også hvis det kom opp som tema.

 

Flere som har opplevd liknende? Og hva gjør man?

 

[Anonym bruker]

Sier at man setter pris på å få invitasjonen slik at man kan prøve å få det til? De kan velikke vite at du ikke har mulighet?

[Anonym bruker]

Jeg har egenlig sagt det, men de "glemmer " meg likevel.. Jeg blir jo invitert på ting da, men ikke slike ting hvor man skal reise bort, og hvor jeg mistenker at de ønsker å nyte late dager uten ungeskrik. Jeg kan jo forstå dem da, men det er umodent syns jeg. Håper de kommer etter snart, slik at jeg kan få tilbake veninnene mine.

 

HI

[Anonym bruker]

"hvor jeg mistenker at de ønsker å nyte late dager uten ungeskrik"

 

Om planen din er å ha unger med på venninneturer så skjønner jeg godt at du blir holdt utenfor.

 

 

 

Dette er et svar fra ei som har barn, men selvføgelig ikke tar dem med på turer med barnløse venninner.

[Gjest]

Må signere Anonym 13:47 her. Jeg har selv 3 barn, men ville aldri falle meg inn å ta med barna på en venninnetur dersom denne egnetlig er beregnet for kun voksne. Selvsagt vil en ikke ha ungeskrik på slike turer, det har jeg ingen problem med å forstå. Min grense går ved å kunne ta med en helt nyfødt en på middager på kveldstid, det er akseptert, men etter 2-3 mnds alder får babyen være igjen hjemme med pappaen. Vi har alle barn i vår venninnegjeng forresten.

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke at jeg planlegger å ta med barn på veninneturer, men det er det de går ut fra. Jeg hadde nok måttet si nei slik det er nå for jenta mi er for liten til at jeg kan dra fra henne, men det betyr mye å bare bli spurt.

 

Dessuten syns jeg at noen ganger når det er parturer for en helg, så kunne de godt inkludere oss og barnet også når de tross alt reiser bort ofte. Jenta sovner jo i sju-åtte tiden. De kan jo heller se på det som en øving til å selv bli foreldre da Som sagt: Jeg gleder meg til at de blir gravide slik at vi havner i det gode selskap igjen..

 

HI

[Anonym bruker]

Sånn er det bare!

 

De som ikke har barn selv, ønsker å feriere og slappe av uten barn. Det må vi bare finne oss i.

[Anonym bruker]

Skal de kunne øve seg på å bli foreldre med at du tar med deg barnet ditt? Nei, da bør de vel heller være barnevakter. Får ikke øvd seg på noe som helst så lenge foreldrene er tilstedet.

[Anonym bruker]

Som sagt Alva: Jeg hadde ikke tatt med meg barnet på en venninnetur, saken er at de tenker for meg og det liker jeg ikke. Når de tenker at jeg sikkert ikke kan være med uten barn mener jeg at de heller kunne ha spurt om jeg hadde anledning til barnefri.

 

Men jeg står fast på at det hadde vært hyggelig om en tur en gang iblant kunne blitt åpnet for oss med barn. Jeg er vel bare uheldig som er i den situasjonen at alle mine nærmeste venninner (i alle fall dem som bor i nærheten av meg) venter så lenge med barn.

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

Alva, jeg ser nå at vi skrev om hverandre

 

Det at de skal øve seg på å være foreldre var bare ment som en spøk. Det jeg mener er at det kan vel ikke være katastrofe å en gang iblant pleie kontakt med et barn på tur?

 

Jeg forstår dem altså, for jeg tenkte vel på den måten selv for et år siden, det er jo rimelig festdemper med en unge på slep.. Likevel tenker jeg slik at når man har vært venninner i over 20 år så må man kunne finne rom for noen aktiviteter hvor den ene venninnen med barn kan få være med..

 

HI

[Anonym bruker]

Kan legge til at jeg samtidig har fått ny kontakt med dem av mine gamle venninner som jeg ikke har sett på årevis men som i mellomtiden har fått barn. Likevel savner jeg mine beste venninner. Kjempefint å være sammen med andre med barn selv om jeg ikke kjenner dem så veldig godt, men jeg har alltid vært vant til å ha mine beste venninner der for meg, og jeg be litt overrasket over at det ble så stille fra den fronten når jeg i en alder av over 30 fikk barn..

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har vært skuffet over venninner med barn jeg!!!

Jeg var en av de siste som fikk barn i min vennegjeng.

Jeg var da 35. Mine venninner med barn tok omvendt valg for meg. De trodde ikke jeg hadde lyst til å være sammen med dem fordi de hadde barn. Fikk alltid greie på i ettertid at de hadde sosiale sammen. Følte meg ganske ensom og utestengt i perioder. Savnet dem skikkelig.

 

Jeg tror du bare må si at du gjerne vil bli inkludert på ting, men må ha forståelse for at det ikke passer at det er barn til stede noen ganger.

 

Har forresten en gammel venninne som sluttet å prate om alt annet bortsett fra sin datter etter at hun ble født. Datteren hennes er nå 7 år og hun snakker fortsatt bare om henne. Jeg har vært veldig bevisst på å roe ned barnesnakket i nærheten av barnløse fordi jeg husker hvor mye det kjeder meg å høre på henne faktisk. Det er simpelthen ingenting igjen av henne som person. Trist!