Meget fortvilt..

[Allegodeting]

Hei alle, svært lenge siden jeg har vært her inne, men håper på noen råd og tips: Jenta mi på snart to har de siste ukene hatt VELDIG vanskelig for å sovne om kvelden. Hun bruker alt fra 45 min til to timer på innsovningen, følgende faser: Ler og tøyser, klatrer ut av senga gang på gang på gang. (Bæres tilbake, med beskjed om at hun skal sove).Neste er at hun gråter, mens hun klyper, klorer og biter seg selv og kiler føttene inn mellom sprinklene - virker som hun desperat prøver å holde seg våken. Da sitter en av oss ved henne og trøster/synger, prøver å roe. Neste fase er at hun ligger rolig, "klar" for å sovne - men dette tar også en evighet, og hun forstyrres gjerne av den minste lyd, hvorpå hun da gjerne går tilbake til enten tøysingen eller gråten.

 

Jeg ser at hun er trøtt (glipper med øynene) LENGE før hun sovner. Vi har redusert sovetid i barnehagen til 45 min, dette hjalp noen få dager, men ikke nå lenger. Ellers spiser og vokser hun normalt, er blid, sosial, prater masse, og er VELDIG aktiv (klatrer overalt, hopper, løper osv.)

 

Noen der ute med lignende erfaringer som kan gi meg noen råd??

 

I så fall TUSEN TAKK!

[Anonym bruker]

Hei. Kanskje problemet har ordnet seg men svarer allikevel..

 

Den rutinen du beskriver, hun styrer/leker i sengen, dere kommer for å gi beskjed om at hun skal sove, dere sitter ved siden av henne osv osv..

Vel..dette er jo noe hun nok forventer skal skje nå og klarer ikke roe seg før alle "fasene" er gått gjennom. kan det være det?

 

Jeg hadde rett og slett villet sagt at nå er det natten og nå skal hun sove og god natt.. Og hun styrer nok som vanlig. Gå da inn uten å si noe, legg henne ned i sengen og gå ut. Gjenta og gjenta og gjenta og gjenta! IKKE prat til henne, ikke sett dere ned hos henne. Legg henne ned og gå ut uten å si noe. Fortsett med det i dagesvis...etter en stund skjønner hun tegningen og legger seg nok lettere. Mitt tips med to unger i hus og ingen problemer med leggingen

 

 

[Anonym bruker]

Det høres jo ikke akkurat ut som noen særlig hyggelig leggestund da.. Kanskje hun er litt engstelig for å være alene for tiden og bare trenger å bli trygg på at dere er i nærheten? Synes det andre rådet du fikk her var litt brutalt jeg da.. jeg ser ikke poenget i å lære barna at hvis de skulle trenge oss på natterstid så er det ikke noe hjelp eller sympati eller annet å få enn at man blir bært tilbake til sengen uten et ord... Mine barn har lært seg og ta hensyn til at andre sover, og de kommer tuslende stille om natta hvis de trenger nærhet, eller de sover i sengen sin hele natta hvis alt er OK. En vil alltid ha en hos seg til hun sovner, og trenger hjelp til å roe seg, en vil helst være i fred etter lesingen og en er litt fra og til.. -og i perioder tar leggingen lang tid, stort sett går det veldig greit. Mitt forslag er å prøve og gjøre henne trygg på at dere er der selv om det er natt.

 

Det vil helt sikkert fungere å lære henne at det ikke er noe hjelp å få på natten, hvis dere vil det! - da er det bare å sette igang med skrikekurer og se hvem som holder ut lengst av dere.. (grøss!)

 

 

Og sist men ikke minst; stol på din egen magefølelese. Tror du barnet ditt kan "overtales", prøv på det, og skjønner du at barnet ditt trenger deg, så vær der!

[mamma1980]

er ikke brutalt i det hele tatt syntes jeg. jeg syntes dem burde prøve det som ble sagt ovenfor. betyr ikke at ungen ikke vil komme inn på natten selvom..

 

en må snakke med barnet før leggetid og evt i leggingen at "er det noe på natten når du våkner så kommer mamma eller pappa vettu" eller at du sier fra at barnet kan komme inn selv.

og opplever en at barnet ikke forstår dette så går det jo an å ha barnet i sprinkelseng eller noe på foreldrenes soverom!

 

det har fungert hos oss. nå er barnet våres 5 og sover så fint atte

men har klart hatt sine faser.