Slitsom venninne, er jeg slem?

[Anonym bruker]

Jeg har ei venninne som har utrolig slitsom til tider. Hun klager og syter om det meste uten å tenke på hvor små problemene hennes egentlig er. For eksempel på facebook er det bestandig negativt formulerte setninger hun skriver der man kan skrive om seg selv (sliten, utslitt, æsj, huff og lengre setninger med mer spesifisert). Når vi treffes er det bestandig synd på henne. Det som erslitsomt er at de tingene hun klager over er liksom så små iforhold til mine og andre bekjentes problemer, men ifølge henne er hennes verst, alltid verst. Jeg jatter bare med og har begynt å ignorere forespørslene om å treffes. Eksempler på klaging er at hun er gravid og jobber 1 dag i uka og har jo ALT husarbeidet i tillegg (leier liten leilighet hun og samboeren). Selv har jeg to barn, bekkenløsning under svangerskapet over 100% jobb og også alt husarbeidet i vårt eget hus som er 4-5 ganger større enn hennes med stor hage, i tillegg måtte vi pusse opp noe hastearbeid på bad og to soverom. Føler liksom ikke jeg er den rette å klage til. Snart fødsel og alt dreier seg om at ungen skal bli født osv. 5 uker til termin men skulle tro hun var 5 uker over allerede. Ikke vil hun ha råd fra noen andre som har barn for hun vet jo akkurat hvordan det er å ha barn. Det som er er at jeg rett og slett har droppet henne som venninne, jeg ringer ikke eller sender meldinger. Jeg svarer om hun sender meldign eller ringer men sier at jeg er veldig opptatt. Det er flere venninner som har forsøkt å forklare henne at det finnes andre med større problemer og at vi kanskje bør være mer positive, men hun sier liksom bare ja som om hun skjønner og fortsetter med sitt. Er jeg slem om jeg bare lar henne fare med sitt? Føler liksom hun trekker meg ned og ikke er interessert i meg men bare en å fortelle om sine ting til. Jeg ønsker å folkusere på egne barn og koslige ting liksom.

[Anonym bruker]

Nei, hun får ta konsekvensene av sine egne handlinger. Noen mennesker MÅ bare suge all kraft ut av andre.

 

Når dere har prøvd å si fra uten bedring er det på tide å gå mer drastisk til verks. Du kan bruke energi på masse annet enn en dårlig venninne.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Jeg føler jo liksom at den energien jeg har vil jeg beholde og heller få mere når jeg er ute med venner og ikke mindre. Jeg må inrømme at jeg ikke har prøvd sånn kjempe mye, men jeg har nå sagt ifra.

[Monajenten]

Det kan jo hende hun sliter med noe annet som du ikke vet om, men klager over de små tingene for å dekke over det. Dessuten så kan det jo faktisk hende at hun ER sliten selv om du har bekkenløsning og gjør mer enn henne. Folk er forskjellige og takler ting på ulike måter. Noen suser gjennom et svangerskap lett som ingenting mens for andre er det mye tøffere, både fysisk og psykisk. Det er ikke alt som vises uten på, og alle har forskjellige måter å vise tingene på.

 

Jeg skjønner også at det er slitsomt for deg at hun bare er negativ, det ER utrolig slitsomt med sånne mennesker. Men samtidig skriver jo du på en måte her at du har det "mye verre" enn henne og dermed bør hun ikke klage til deg. Er ikke det litt feil innstilling?

 

Jeg har en kamerat som hadde kreft i ryggen som spredte seg, og han fikk valget mellom å amputere hele venstre beinet eller å dø. Det sier seg selv at han valgte amputasjon. Han lever et liv i rullestol men er en av de mest livsglade menneskene jeg har møtt. Han smiler stort sett alltid, klarer seg selv, har tilpasset bil osv. Han har det i grunnen veldig fint.

 

Men han opplevde at vennene hans ikke turde å snakke med ham om sine problemer nettopp fordi de var så mye mindre enn kreft. Men det betyr jo ikke at de er ubetydelige av den grunn, og han syns det var trist at ingen betrodde seg til ham lengre. Det er kanskje noe du burde tenke over. Selv om du føler at dine problemer er større enn hennes, er det ikke sikkert at hun føler det samme.

[blond]

Jeg synes mange som svarer innlegg som ditt har høye krav til vennene sine. Hvorfor kan ikke venner ha feil? Det vel noe du setter pris på hos henne? Å ha venner innebærer vel ikke at man må oppføre seg etter spesifikke forventninger? Må vennskap skreddersys? Tenk om noen droppet deg fordi du ikke oppførte deg eksemplarisk?

 

Noen har mer å klage på enn andre og jeg synes det blir feil om man ikke tilater andre å klage fordi noen har det verre og man synes den som klager ikke har det så verst. For henne er det ille. Aksepter det.

 

Det er ikke noe galt i å påpeke det som er bra hos henne, men det kan oppleves som at hun ikke blir akseptert hvis dere ikke anerkjenner det hun sliter med. De ytre tingene hun klager på kan være omskrivinger av hvordan hun har det med seg selv. Kanskje hun gruer seg veldig til fødselen og er redd for at forholdet skal ødelegges? Det kan være mange grunner til at hun klager og synes det er deilig å lette seg til deg, trenger ikke ha med de konkrete tingene hun nevner.

 

Du kan ha kontakt med henne når du har lyst. Ikke alle venninner er for resten av livet, noen ganger kan det være ok å treffes en gang i blant og kanskje dør vennskapet ut av seg selv, andre ganger blomstrer det opp igjen.

 

Jeg synes ikke du skal late som du er travel når du ikke er det. Ville du likt å bli løyet for?

[Anonym bruker]

jeg hadde en sånn vennine. kutta hun ut. nytter ikke å ha et venneforhold hvor man gir og gir, men ikke får(ikke materialistisk, men psykisk). jeg gruet meg til å møte henne og det føltes som om jeg var påkjørt av et tog etterpå.

 

Det er ditt liv, dine valg:) livet er for kort til å bruke energi på sånne mennesker:)

[Anonym bruker]

Jeg vet hvertfall at jeg er en god venninne når vennene mine trenger en å prate med. jeg er en veldig god lytter og bryr meg det fille om problemene er store eller små. Jeg bryr meg heller ikke om de prater for mye om seg selv. En god venn stiller opp uansett.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har også en slik venninne, og jeg ser henne ikke så mye nå for tiden. Er selv gravid og sliten, og kjenner at jeg nå er på et stadie der jeg trenger å være med folk som tilfører meg positiv energi. Blir psykisk sliten av henne, og det trenger jeg ikke nå. Har ikke dårlig samvittighet for det i det hele tatt, og det syns jeg heller ikke du bør ha. Man velger helt selv hvem man vil være sammen med. Og hver enkelt bør også tilstrebe å være en person som det er kjekt å tilbringe tid sammen med. Ikke det at man ikke kan ha en dårlig dag, men om man aldri har en god dag og er ok selskap for andre bør man gå i seg selv.

 

 

[Anonym bruker]

venner skal ikke være prefekte, for man er jo ikke perfekt selv heller, men denne venninnen her høres ut som om hun suger all energien ut av deg, så hva gir hun DEG? om svaret er :ikke så veldig mye... så synes jeg du bare skal droppe henne.

 

hvorfor har vi venninner? jo vi har venninnner fordi vi ha noen fortrolige å snakke med, noen som kjenner oss, noen vi kan gå til med alle våre store og små problemer, noen som hører på oss, men som også vil bli hørt på. noen som gir oss noe ,samtidig som vi vil gi masse tilbake.

 

som ei svarte deg ang "skreddersydde venninner". synes det bare er tull.hun er ikke perfekt, du er ikke perfekt, men det må være lov til å si at nok er nok og kutte ut ei venninne som bare sitter å klager og ikke hører på deg.

 

men kanskje skulle du ha sagt det i klartekst hvorfor du trekker deg unna?

[blond]

Hvis man aldri har en god dag, da trenger man virkelig gode venner!!

 

[Anonym bruker]

Du er absolutt ikke slem, men mulig hun ikke er klar over at hun blir oppfattet slik. Syns godt du kan fortelle henne rett ut at du ikke orker all klagingen og sytingen. Kanskje blir hun fornærmet med en gang, men hun kommer nok til å begynne å reflektere. Hvis hun blir sur for at du er ærlig, så blir det ihvertfall tyst, da slipper du at hun kontakter deg for å klage.

 

Jeg har hatt et par venner som alltid må klage uansett og nesten konkurrere om de har det verre enn andre. Det er greit innimellom at man lytter til venners frustrasjon, men når det er KUN det det dreier seg om, så blir det utrolig slitsomt, og man blir "negativt ladet" selv.

 

Hun trenger en wake-up call. Du har ingenting å tape på å si det direkte til henne..

[Anonym bruker]

Jeg driver faktisk ikke med vennskap som veldedighet. Får jeg over lang tid lite/ingen glede av en venninnes selskap kutter jeg henne faktisk ut.

[Anonym bruker]

Jeg klager ikke på at jeg har det verre enn henne, fordi jeg syntes ikke jeg har det ille. Jeg opererte bort livmora nå nettopp på grunn av kreft faktisk, men jeg har jo fått to unger og ikke har det spredd seg og jeg har blitt frisk så da går livet framover.

 

At hun har det mer slitsomt enn meg når hun er gravid er jeg sikker på for hun er alltid mest forkjøla, mest utslitt over alt og mest nøye på ting (mener hun selv) osv. Hun ønsker alltid å være i sentrum. At det er noe mer dypt kan godt hende, det tror jeg ikke, men vet jo aldri.

 

Jeg later ikke som jeg er travel, jeg er en travel person så sannheten er egentlig bare at jeg ikke ønsker å sette av tid til å miste energi. Vennskapet vårt får jeg faktisk ikke noe ut av annet enn at vi har noen felles venner. Mannen min orker henne ikke idet hele tatt. Det er det eneste mannesket han ikke orker, ellers liker han alle. "Makan til syting og klaging" sier han og går så fort han hører hun skal komme. På julebordet satt vi 20 andre jenter i 1 time og hørte foredrag om katten som hadde fått øyeinfeksjon og det var jo den verste infeksjonen dyrlegen hadde sett.

 

Fra min side så har jeg det best uten henne som en venninne jeg går mye med så jeg prøver å begrense det litt. Det er jo helt umulig å ha henne med når jeg møter andre venninner for de blir jo sprø av alt gnålet.

[Anonym bruker]

men en god venn bør kanskje stille opp tilbake også?

[Anonym bruker]

Om det er slik at man ikke kan klage til de som har det verre enn seg selv, så kan nå jeg aldri sutre over lite søvn til min hjertesyke søster? Aldri klage over at husarbeid er tungt til min MS syke mor? Aldri være frustrert over når den lille gråter litt til min venninne med kolikk baby?

 

Selv om andre kansje har det verre så må det være lov å klage seg til den personen. Virker som om du mener hun ikke har rett til å klage siden du ikke klager og egentlig har det "verre".

 

Les gjennom innlegget ditt engang til, så ser du kansje hva jeg mener.

 

Hilsen meg

[Anonym bruker]

Selv om hun venninna ikke stiller opp nå, så trenger det ikke å betyr at hun ikke komme til å stille opp senere?

 

Man skal ta vare på vennene man har, uansett....for man vet aldri når man trenger dem.

 

Hvem vet om ca. 3 år fra nå....

[Anonym bruker]

Jeg har vært gjennom en slik situasjon før.

 

Var en stund hun ene venninna mi bare klaget. Hun klaget om alt og vi andre fikk ikke komme til. dette fortsatte, helt til jeg følte at det var siste dråpen. Jeg vurderte å kutte henne fullstendig ut, for jeg var så lei denne klagingen. Men jeg klarte det ikke.

 

Og nå, nesten 2 år etter er det min tur. Jeg har gått gjennom en lang og tung periode, og hun stilte opp for meg slik jeg gjorde for henne. Jeg er kjempe gla for at jeg ikke kuttet henne ut.

 

 

[Anonym bruker]

Selvsagt skal man få lov til å klage, men det finnes faktisk de som klarer å snu og vende på alt slik at alt blir negativt uansett. Hvis folk har det så fælt, så er det greit å få ut frustrasjonen, men hvis det ikke går over så får de faan meg ta se å gjøre noe med det. Er det umulig å gjøre noe med, så kan man etterhvert holde kjeft.

 

Men synes det er feigt å kutte ut venner fordi man ikke tør å være ærlig å si ifra. Det kan hende det er underliggende årsaker som ligger bak all den klagingen, som kanskje kommer frem hvis man er ærlig.

 

Jeg synes ikke man skal godta alt av klaging selv om man er gode venner, spesielt hvis de ikke gidder å høre på klaging tilbake. Hvis man bare er den som lytter og ikke blir lyttet til, så kan det faktisk bli ganske slitsomt i lengden. Det er det samme i et forhold mellom kjærester/samboere. Hvis den ene bare gir, og aldri får igjen så er det nesten dømt til å gå i vasken.

[Anonym bruker]

Hvis du vil være en god venninne, så forteller du henne hvordan sytinga hennes virker på deg, og ber henne skjerpe seg, ellers orker du ikke være med henne mer!

Da vet hun ihvertfall hvor hun har deg.

Det er feigt å bare trekke seg unna!