Kvir meg til fødsel :(

[Anonym bruker]

Har 10 uker igjen til termin! Jeg kvir meg så innmari til fødsel... har mareritt om natten, tenker mye på dette hele dagene!

 

Tenk om noe er gale med babyen?

Hvor vondt gjør det i forhold til smerte jeg har kjent før?

Vil jeg revne?

Rekker jeg og pusse opp barne rommet før babyen kommer?

Har jeg alt jeg trenger?

Kan jeg dø?

kommer jeg til og syte mere en andre fødende?

Er det vondt med eventuel bedøvelse?

vil fødselen bli lang?

 

Huff.... har så mange bekymringer føler jeg! Er det andre som har det slik??? Har ikke vært plaget med dette tidligere...... kom plutselig nå siste ukene. Har pratet med jordmor.... hun sier at dette går bra. Tror ikke hun skjønner hvor frustrert jeg er.... selv om jeg har prøvd og forklare henne. Får ingen gode var.

 

 

Håper jeg ikke er alene om dette....?!

 

Hilsen førstegangs fødende.

 

 

[Liz_86]

Heia=) Jeg har det veldig på samme måten. Har 14 uker igjen til fødsel, og jeg merker jeg har blitt mye mer bekymret for om alt er bra med babyen, og hvordan fødselen kommer til å gå. Har også hatt mye mareritt om dette. Men jeg har hørt at det er veeldig normalt i denne fasen av svangerskapet. De aller fleste blir veldig bekymret i denne perioden, og man føler plutselig at tiden har gått så utrolig fort!

Jeg syns ihvertfall det er godt å vite at flesteparten føler det sånn.

Alt kommer nok til å gå veldig fint skal du se (må huske å si det til meg selv også)

 

Hilsen en som også er førstegangsfødende =)

[alvesnuppa <3]

Du er IKKE alene !! Helt siden jeg fikk vite at jeg var gravid, har jeg gått og gruvet meg til selve fødselen. Smertene i hovedsak, og så alt det der med det å miste kontrollen, er barnet mitt friskt, og har en fryktelig redsel for om det hele kommer til å bli en negativ opplevelse, og om jeg får panikk. Jeg vil så gjerne at det skal bli den beste dagen i mitt liv!!

 

Selv har jeg gjort endel for å prøve å roe meg ned, bli tryggere på meg selv, å stole på at kroppen min er skapt for og føde. Jeg kjenner at frykten ikke er like stor nå som den har vært tidligere, men har noen perioder fremdeles hvor jeg føler jeg mister litt fattningen. Det har hjulpet meg å skaffe meg masse kunnskap om hva som skjer fysiskt under en fødsel, skikkelig detaljert, slik at jeg på en måte er forberedt på det området. Da vet jeg, og er trygg på hva som skjer inne i kroppen min i allefall. Blir man redd under en fødsel, produserer kroppen adrenalin, som igjenn hindrer kroppens egen produksjon av endorfiner (smertestillende), som igjenn gjør at man opplever større smerte, som igjenn gjør at man blir mere redd osv osv. Man knytter kroppen, som da hindrer blodtilførsel til musklene og babyen, som heller ikke er særlig heldig i en slik situasjon.

 

Ellers liker jeg veldig å lese og høre på andres fødselshistorier, så lenge de ikke er av skrekkens slag. Jeg har kommet i kontakt med en kjempedyktig doula, som skal være med under fødselen, og som har vært med på å gjort meg litt roligere på forhånd. Og jeg har drevet med litt avslappning- og pusteøvelser som forberedelse.

 

Kanskje finner du/dere noen gode råd og tips her som også kan gjøre deg/dere litt tryggere. Jeg kjenner den følelsen av "angst", og den er ikke god! Men tror man må bare prøve seg litt frem, og kanksje finner man noe som hjelper (litt i allefall) Uansett så er det godt å høre at det er flere i samme boks, da er man ikke alene om tankene. Og som Liz_86 skriver så er det nok veldig normalt å komme inn på slike tanker i denne fasen av svangerskapet. Men det er nok helt sikkert lurt å få snakket mye om det med personer man stoler på. Ektemann/samboer/kjæreste, venner, familie, jordmor osv., det kan ikke være bra å holde slikt inne i seg.

 

Ble litt langt det her :/, ehe... Det blir vel gjerne slikt når det er noe som opptar mye av tankene og tiden for dagen. Vel vel.. Hilsen enda en førstegangsfødende.

[Anonym bruker]

Hei :-)

Jeg hadde det litt likt det du beskriver og søkte hjelp utenom jordmor. Jeg fikk tips om en som driver med healing for gravide og vet du det er virkelig godt !! Jeg fikk en annen form for oppfølging der, kontra det som jordmor tilbyr og det hjalp meg veldig. Jeg blev tryggere og mye bedre forberedt !!!!!! :-) .... se på livh.no :-)

[Mamma til mia og knøtt i magen]

Jeg har født en gang før og det gikk kjempefint. Revnet ingenting og alt gikk bra, men denne gangen gruer jeg meg skikkelig. I fjor brakk jeg ankelen og det var så sinnsykt vondt at jeg sa at jeg føder heller 10 barn til enn å brekke den en gang til, men nå er det de smertene jeg husker og får helt angst. Skal til jordmor på mandag for å snakke litt med henne om dette, for smertene jeg husker er jo relatert til noe annet, men blir ikke kvitt angsten for det.

Jeg fødte uten smertestillende sist, men tror jeg kommer til å be om epidural denne gangen.

[Anonym bruker]

Når har du termin? Det høres vondt ut å ha det slik som du har det nå. Det å være redd for å føde, er helt normalt. Kjenner ikke din bakgrunn eller historien din, men jeg tar sjangsen på å svare deg allikevel.

 

Ja, det gjør vondt, ja, det er intenst, ja det kan virke overveldende. Men underveis, mellom riene, gjør det ikke vondt i det hele tatt. Kroppen innhenter seg. Og etterpå, når babyen er ute, så gjør det heller ikke vondt. Man kan kjenne noen etterrier, men det er ikke som selve fødselen.

 

Jeg hadde, i likhet med deg, mange sterke meninger om hvordan min fødsel skulle være. Jeg var vettskremt, jeg var livredd for å miste kontrollen over meg selv, over sinnet mitt, over smertene osv. Jeg skulle ha all tilgjengelig smertelindring, jeg skulle ha epidural, akupunktur, lystgass og gud vet hva. Jeg hadde til og med tenkt at jeg skulle sminke meg før jeg ankom fødeavdelingen, for jeg ville ikke føde blek og fæl uten mascara.

 

Jeg hadde laget en lang liste som mannen min skulle huske å overrekke til jordmoren som skulle hjelpe oss gjennom fødselen.

 

Når vi først ankom fødeavdelingen, hadde jeg allerede 5 cm åpning. Riene kom jevnt og trutt. 3 timer etter ankomst, fødte jeg vår datter, uten smertestillende i det hele tatt. Ikke det at det er et mål i seg selv, for smertestillende finnes og er meningen at man skal bruke når det trengs.

 

Når alt kom til alt, betydde ikke det minste at jeg fødte uten mascara, men jeg var umåtelig stolt av at jeg hadde greid å føde, jeg som var så livredd i utgangspunktet!

 

Hadde jeg vært deg, ville jeg tatt kontakt med jordmor i avdelingen. Det finnes hjelp å for de som sliter med fødselsangst!

 

[Anonym bruker]

Har du lest om livh.no? hun viser og lærer deg flotte øvelser. anbefaler det varmt, klem og lykke til :-)