kommet i en vond sirkel,fortvilet.

[Izzy*prinsesse 07 og prins 08*]

ja hvordan skal eg forklare dette problemet da. Har to nydelige unger,ei jente på 2,5 år og en gutt på 15 mnd.Ingen store søvnproblemer eller spiseproblemer,så er jo veldig heldig når det gjelder det,for eg vet at mange sliter akkurat med disse tingene.

Tingen er at pappaen jobber skift,4 dagers veke,kommer hjem torsdag kveld og drar igjen søndag ettermiddag,det betyr at eg er alene med begge barne. Jenta går i barnehage 100% og stortrives,eg er fremdeles hjemme med lillegutt fordi han ikke har barnehageplass før uti august.Problemet er at eg føler meg helt tilsidesatt,har vore heime i over 2,5 år nå og er drittlei og eg føler at dette går ut over ungene.Alt dreier seg om ungene fra eg står opp til eg stuper i seng,de er veldig aktive og er veldig lite flink å leke alene.Får jo aldri tid for meg selv til å gjøre ting eg vil.Vi har ingen i nærmeste omkrets som kan passe ungene,eg har kun vore vekke fra ungene maks 3 timer om gangen siden de ble født.da har pappaen passet.Men han vegrer seg for å passe begge to samtidig for det føler han seg ikke trygg nok til.Han vil jo gjerne slappe litt av når han kommer heim,men eg får han ikke til å skjønne at det hadde vore kjekt om han tok med seg begge barna ut i hagen en times tid så eg får litt pusterom.I stedet sniker vi oss til 10 min pauser fra ungene,f.eks ut for å henge opp en klesvask blir faktisk en befrielse i noen minutter.Han har tross alt vore 4 dager vekke fra dem,sluppet unna all grininga,kranglinga,matingen,bleiskift+++++.Føler eg er på vei inn i en depresjon,irriterer meg over småting,går rundt å småkjefter på ungene,og blir veldig fort sint når ungene tester grenser.Føler meg helt mettet av ungene,har liksom aldri fått lov å savne dem,de er jo rundt meg 24 timer i døgnet.Pappaen passer dem gjerne etter leggetid men da er eg utslitt og orker knapt finne på noe engang.Flyttet til hans hjemplass for over et år siden,liten plass med veldig lite å finne på,må kjøre en time for å komme til nærmeste tettsted.Han hater å planlegge ting,alt skal tas på sparket slik at turer vi drar på og ting vi gjør sammen med ungene bestemmes der og da,hadde vore kjekt å planlegge en tur slik at eg i det minste hadde noe å se frem til. Hvordan komme over dette å glede meg over ungene igjen?

[Amalie82]

Jeg hadde definitivt satt ned foten hadde jeg vært deg! Klart du skal ha litt fri når han kommer hjem i helga! At han ikke føler seg trygg nok til å ha begge to er bare tull! Da er det jammen på tide han blir trygg! Det er jo mer slitsomt for deg som har barn og hus hele uka aleine, enn han som går på jobb, og så er ferdig for dagen.Bare gi klar beskjed om at til lørdag skal du det eller det, og da får han ta ungene. Dere burde f.eks. bli enig om at dere har fri en dag hver når han er hjemme og har en dag der dere finner på noe sammen, eller tar halve dagen hver. Når det gjelder tur, så bare bestiller du. Har også en tafatt mann når det gjelder det å reise bort, og skal det bli noe, må jeg bare ta styringa.

[Lykkekløver]

Signerer Tussa79!

Du må si ifra!!!

[Silja FullFres McQueen]

Beklager, men ingen symp fra meg. Greier du ikke å se at du har skjemt bort mannen din, så synd for deg. Da er det jaggu påtide at du setter ned foten, og krever at han tar sin del av ansvaret. "Føler seg ikke trygg på å ha begge ungene"... HÆ-RE-GUUUUD!!!

 

Det er så mange tafatte damer der ute, som lar de late og uansvarlige mennene sine ture frem som de vil. Og når dere ikke ser selv at slike situasjoner som dette blir helt feil, ja, så er det jaggu ikke synd på dere!

[Gjest Lykkeliten2]

jeg er i lik situasjon som deg. Mannen jobber dog ikke skift, men lange dager, han kommer ikke hjem foer ungene er lagt seg. jentene mine er omtrent like gamle som dine og jeg har kun vaert borte fra dem da jeg var paa sykehuset for aa foede. Det gaar i ett fra morgen til kveld og dagene glir inn i hverandre. du har helt rett, henge opp en klesvask eller vaske ned et baderom blir en slags befrielse. Jeg er hjemme med begge to, men hun eldste begynner i barnehage etter sommeren... kjenner at jeg gleder meg og det gjoer hun ogsaa.

Det gaar i boelger med meg, jeg merker f.eks veldig godt at tiden foer mensen er spesielt vanskelig aa vaere positiv og glad.

JEg vet ikke jeg, jeg har paa en maate resignert, dette er saann livet mitt er for tiden, med to smaa og hus og innkjoep.. det er ikke vaerre enn en annen fulltidsjobb og jeg proever aa yte 100%. Det jeg ikke takler for tiden er lillesoester sine skrik....... hun kan ikke riktig snakke ennaa og det meste blir uttrykket som skrik og hyl......og alt skal skje naa! griser masse gjoer hun ogsaa..

Ellers har jeg ikke saa mye aa si deg enn aa gi deg en god klem og minne deg paa at det gaar over. Bare tenk hvor fort tiden hittill (Fra de var foedt..) har gaatt! Man faar ikke uttdelt mer enn man kan takle- tenker jeg.

( dere drar i det minste paa spontane turer.. he he, min mann er treig som sirup og maa overtales til alt)

[kokosyklus]

He he he, Silja.

Full fres:)

 

men enig da.

[Silja FullFres McQueen]

Ja fader...

 

*Sutre sutre*... --------->Men så gjør noe MED det daaaa!!!

 

Jeg får fnatt... Høh.

[Gjest Nydelige Christina&Nathalie]

Du må si i fra at du IKKE tolererer den skjeive fordelingen dere har.

Du skal selvfølgelig ha fri når han kommer hjem, hvis han er så lat og usikker på alt så skriv en liste til han og si at denne MÅ ha følge hvis han vil beholde familien sin! rett og slett..hadde jeg gjort...du trenger pusterom og ny energi, er ikke bra for hverken deg eller barna når du er sliten og sur, skjønner han ikke det?

[du og jeg og vi to]

Her må pappaen på banen, han kan ikke velge seg bort fra barna mens kona går inn i en depresjon. Han kan ikke vegre seg for å passe barna sine fordi han "føler seg ikke trygg nok til det". Og ser han det ikke selv, må du påpeke det for han. Fredag, lørdag og søndag før han drar er det hans mulighet til å bli kjent med barna, og din mulighet til å få noen pusterom. Jeg mener ikke at han skal ha barna 24 timer i døgnet disse dagene, men da må hovedansvaret være hans, slik ville jeg tenkt. Og går ikke det, fikk han værsågod finne en jobb hvor han kunne være pappa, og ikke bare arbeidstaker.

 

Her tror jeg du må sette foten ned.

[http://sylysten.blogspot.com/]

Det er veldig lett å komme inn i slike vaner. Når man kommer hjem fra sykehuset med en nyfødt, så har man liksom allerede 3 dager forsprang i forhold til pappaen, pluss at det "tilsynelatende" ligger lettere for oss.

Husker første badet til elstemann, og mannen min spurte om vannet var passe varmt, jeg svarte "det vet vel ikke jeg vel, har aldri hatt en unge før";o) Gutten ble badet uten å skolde seg, og mannen fikk et lynkurs i at frua ikke vet alt automatisk;o)

 

Det du må gjøre, er å bare innformere han om at i kveld/helga er det han som har ansvar, og at du skal ut på tur. Ikke gi han lang tid på å grue seg, og ikke gi han mulighet til å gi deg dårlig samvittighet eller overtale deg til å være hjemme.

 

Alle er usikre når de står ovenfor noe uvandt/fremmed/skummelt, og hvis en har mulighet til å velge det trygge, så gjør folk ofte det.

 

Så alt du trenger å gjøre, er å si at "til helga skal jeg til Grimstad for å besøke sylysten, ring meg hvis dere er på tur til legevakten;o)"

 

Hjertlig velkommen;o))))