når det gjelder katt og ny baby....

[Anonym bruker]

katten min vil jeg virkelig ikke gi fra meg.

ser på pusen min som et familiemedlem.

hun er så søt og go selv om hun er litt "slem" av og til. hehe

 

men enkelte i familien min er sterkt imot at jeg skal beholde katten.

og sier det blir så mye kattehår og snakker om allergi og at katten min kan angripe babyen min (som ikke er kommet ut enda)

sier flere ting som at det ikke er trygt og at jeg er uansvarlig.

 

er jeg virkelig det?

jeg skal jo passe på hele tiden og lar jo ikke babyen være alene med katten uansett.

 

hva er deres erfaringer og har dere noen råd?

eller gode argumenter for å ha katt?

[Anonym bruker]

bør kanskje legge alle fakta på bordet nå da, sånn at det blir mer rettferdig.

pusen min er ganske leken enda (hun er snart 2 år) og biter og kløner men kun for lek.

å hun er renslig og har hold seg unna de jeg har vært barnevakt for.

 

så er hun en innekatt da, som nekter og gå ut.

(min feil siden hun ikke fikk lov før hun var 6 mnd)

jeg har så å si tvingt henne ut sammen med meg noen ganger før for å prøve å venne henne til det (føler meg slem nå)

men hun er livredd og vill bare inn.. (veranda'en går greit)

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg var redd for at jeg måtte kvitte meg med min kjære pus da jeg skulle ha mitt første barn. Katten var ganske mannvond av seg og kunne finne på å angripe folk som kom på besøk osv. Grunnen var jo at han hadde blitt mishandla av de som hadde han som kattunge. Unger som slo og kvelte kattungene...skrekk og gru. ikke rart at han var som han var da.. Var litt redd for hvordan det skulle gå, og flere i familien mente at han måtte ut.

Jeg valgte å beholde katten og gi ham en sjanse.

Det rare var at han forandra seg totalt når babyen kom! Han holdt seg totalt rolig iforhold til babyen, luktet forsiktig på ham, og holdt seg stort sett borte fra ham. Han sluttet helt å angripe folk, sikkert også mye pga alderen hans(han var da 2 år).

Han er nå 6 år og vi er så glad for at vi beholdt ham! Bedre pusekatt for barna vår skal vi lete lenge etter Han er snill og god som dagen er lang, og er med oss på langtur.

 

Som du nevner så skal du jo aldri la en katt komme seg inn på et rom hvor en baby sover, men katter er jo ganske utedyr, så hos oss er pus inne på dagen sammen med oss, (ut og inn egentlig), og ute hele natta sånn at døra til barna kan stå åpen. Ikke noe hokus pokus i det hele tatt!

 

Gi pus en sjanse du

 

[Anonym bruker]

Leste etterpå at hun er innekat. Enten så må du få hennemer ut, eller så kan du ha et katterom om natten

[Anonym bruker]

Vi har fire katter, og det har gått kjempe bra. Vi har ikke vært veldig hysteriske heller, men hadde kattenett vi kunne ta over vogna og senga. Har likevel skjedd en eller to ganger at den ene katten har lagt seg i senga til vesla når ho var litt mindre, men da aldri over fjeset hennes, men i sengeenden over hodet hennes. Bare vært snille og passa på har de...

Synes det er helt tåpelig av folk rundt deg å si at du burde kvitte deg med katten!!! For det andre har jeg hørt at det er allergiforebyggende at barn kan venne seg til dyr helt fra starten av.

[Anonym bruker]

Det er påvist en klar sammenheng mellom det å vokse opp med katt og lavere forekomst av allergi - så det er bare et argument FOR å ha katt i hus med små barn.

 

Det går an å oppdra katter til å holde seg unna barnesenger også, i tillegg til å passe på litt. Det går kjempefint, ingen grunn til å kvitte deg med katten din - tvert imot, det er bare positivt for barn å ha dyr rundt seg.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg hadde 2 katter når will ble født ,men når will var 2 mnd måtte jeg gi de fra meg (med et veldig tungt hjerte ).De ble fryktelig sjalu ,markerte på alle tingene til will enda de var kastrert og sterilisert .Hoppet opp i senga hans ,la seg oppå han (ene katten min veide 9 kg ),hoppet på han osv .

 

Jeg måtte ha med meg william over alt ,kunne ikke snu ryggen til en gang .Jeg ble dritt lei og jeg syns at kattene ikke hadde det noe bra hos meg lenger pga at de fikk så mye kjeft så jeg ga de bort til en veldig hyggelig dame og jeg kunne se kattene så mye jeg ville .

[Anonym bruker]

trist at du måtte gi fra deg kattene "mamman til william"

men bra du kjenner personen som har de nå.

 

jeg kjenner ingen som vil eller kan ha henne. og gi henne fra meg til noen fremmende er uaktuelt. jeg kan ikke stole på at de tar godt nok vare på henne når jeg ikke kjenner de.

 

avliving er for dumt. jeg skal ha pusen min.

jeg må lære henne å være mer ut ja, den er jeg enig i.

men hvordan gjør jeg det?

hun rett og slett nekter.

vi har glassdør da, så jeg har også stengt henne ut og smugtittet gjennom døren. men hun står der bare ensom og redd og det klarer jeg ikke å se på..

 

noen råd for avvenning?? hehehe..

skal jeg hive henne ut litt nå å da. isåfall hvor lang tid?

jeg er litt bløthjertet tror jeg. jeg ser liksom for meg at hun tenker at jeg ike liker henne lengre og blir lei seg. hehehe

[Anonym bruker]

glemte visst å si HI

[Anonym bruker]

Hei.Vi har 4 katter.De har vært livredde for mini fra dag en omtrent.He,he

Rart med baby.Nå er han snart to år og de holder seg unna , han elsker å rope og tulle så de blir litt skeptiske.

 

Vi har 4 stk inne katter og det har ihvertfall gått greit.Folk som sier at man skal gi fra seg katten , har som regel ikke katter selv.

 

Og katter utgjør sjelden en trussel mot små barn.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg kjente ikke damen som overtok kattene ,men hun var veldig snill og sa jeg kunne komme og besøke de når jeg ville og at jeg til og med kunne få de tilbake om noen år om jeg ville det .:)Hun så min anonnse på finn .

 

[Amalie82]

Til Hi:

Kan dere sette inn en kattedør? På den måten kan hun prøve seg litt frem selv, og vite at hun alltid kommer seg inn når hun vil...