Gutten på 5 år som slår ....

[Anonym bruker]

Hvorfro??? Er det vanlig at så store barn fremdeles gjør det? Hva kan det evt skyldes at han fremdeles gjør det i såpass stor alder?!?

 

Hva kan vi evt gjøre for å få stopp på det? Syns det er så fælt at han gjør dette nå som han vel burde vært gammel nok til å vite at det han gjør går ut over andre......

 

Hilsen trist mor..

[Anonym bruker]

har du prøvd å snakke til han om det?

rolig, uten og være sint. (forklare på en god forståelig måte)

 

-nå kjenner jeg jo ikke gutten din og erfaring har jeg jo heller ikke med det. så det er ikke så mye jeg skulle ha sagt.

men slenger med noen ord i håp at det hjelper =)

 

du kjenner han bedre enn noen andre.

går han i barnehagen kan du også snakke med leder osv, de er der for å hjelpe deg de også.

[Anonym bruker]

Fra starten trodde jeg kanskje det bare var en forbigående fase, og reagerte aller først med å irettesette ham og trøste den som ble slått. Ga ham lite negativ oppmerksomhet da. Men etterhvert som det fortsatte, måtte jeg begynne å sette ham i time-out. Da heller ikke dette så ut til å hjelpe, begynte jeg å fokusere på å snakke om empati og at ting HAN gjør kan gjøre andre triste og gjøre vondt...men aldri i situasjoner der det nettopp hadde inntruffet- bare i rolige øyeblikk der samtalen gled lett mellom oss...

 

Likevel ser det ikke ut til å synke inn. Han er altfor gammel til å drive på slik, syns jeg.... og dermed gjør det ekstra vondt å se og vite at han slår mennesker rundt seg, både barn og oss foreldre..

[Anonym bruker]

Han er jo fortsatt ganske liten, og for liten til å forstå at "det han gjør går utover andre". Selv om han nok forstår at det å slå ikke er ok, så er det for vanskelig for ham å kontrollere følelsene sine.

 

I hvilke sammenhenger slår han?

 

Jeg har en sønn som blir fem år i sommer, og han slo mye når han var mindre (verst rundt to år). nå har han sluttet å slå "umotivert", men han slår når han blir veldig sint. særlig går dette utover småbrødrene på tre år, men ha kan også slå meg eller pappan hvis han ikke får det helt som han vil.

 

Jeg gir ikke voldsom oppmerksomhet rundt det, annet enn et fast bestemt "det er IKKE greit å slå". I tillegg så er jeg nøye på å snakke mye med ham om hvordan vi skal være mot andre, sånn generellt når han er mottakelig for det.

 

Jeg overser nok mye av den oppførselen jeg ikke liker, for han blir ofte værre dersom han får respons på den. Også er jeg heller VELDIG positiv når han gjør det slik jeg ønsker at han skal gjøre det.

 

Det er kjempefrustrerende, og man blir jo lei seg - og nesten litt engstelig for at han skal slå andre, men jeg prøver å tenke at dette ikke er så unormalt og at det dreier seg om følelser som bygger seg opp og blir for voldsomme til at han klarer å sette ord på det. Det er faser de går igjennom, og det blir nok folk av dem til slutt :-)

 

Barn er jo forskjellige, noen er mer følelsesladd enn andre. Jeg tror det er veldig viktig å ta seg tid til å snakke med dem om ting som er vanskelig og hva som gjør at de slår i stedet for å bruke ordene sine. De skal jo lære å kommunisere verbalt, det r det som er poenget..