Anonym bruker Skrevet 21. juni 2009 #1 Skrevet 21. juni 2009 Går det ann å glemme det at man faktisk har hatt sex med en annen,eller vil det alltid følge deg?
når 1+1 blir 3+en pus Skrevet 21. juni 2009 #2 Skrevet 21. juni 2009 var det med min første seriøse kjereste. plager meg den dag i dag selv om det er 5 år siden og jeg har en ny nå. det er det verste man kan gjøre mot en kjæreste tror jeg. jeg kommer ALDRI til å gjøre det mot min samboer som jeg har i dag. det fortjener ingen,, vertfall ikke han!
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2009 #3 Skrevet 21. juni 2009 Det forfølger meg for alltid som et ondt lite spøkelse.
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2009 #4 Skrevet 21. juni 2009 Jeg var utro mot min forrige samboer. Jeg er lykkelig gift igjen nå, men likevel plager dette meg enormt mye fremdeles. (Utroskapen var forøvrig ikke årsaken til at det ble slutt mellom oss, og ved hjelp av familieterapi klarte vi å ordne opp i forholdet igjen, og forstå og tilgi osv..) Men for min del er det fremdeles fryktelig å tenke på, for jeg har så store problemer med å akseptere det jeg gjorde, selv om det er mange år siden nå. Klarer ikke helt å tro på at jeg er "en slik person". Og selv om jeg vet med meg selv at noe slikt aldri vil skje igjen, så må jeg jo innse at jeg 100% sikkert ER "en slik person" som er i stand til å gjøre slikt...
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2009 #5 Skrevet 21. juni 2009 Jeg har vært utro med min første seriøse kjæreste (og samboer). Vi hadde vel egentlig ikke noe sexliv og levde i avstandsforhold mesteparten av tiden. Ingen unnskyldning... men det var nok årsaken. Jeg ble forelsket i han jeg var utro med og vi er et lykkelig par i dag. Det kom jo noe godt ut av det, selv om jeg helst skulle vært foruten det med å være utro. Måtte være så utrolig sårt for eksen min, helt grusomt!! Jeg hadde syns det hadde vært helt forferdelig selv. Men jeg fikk tunnelsyn fordi jeg fikk ble forelska i han andre, og gadd ikke tenke konsekvens. Jeg sa på forhånd at jeg aldri skulle være utro, men det tror jeg alle sier før de faktisk presterer å være utro. Midt oppi den berusende spenningen, er det ikke lett la vær. Jeg fikk følelser jeg ikke hadde kjent før.. Nå skal jeg aldri si aldri, men jeg har lært av den feilen jeg gjorde. Ikke så lett å ta valg når man er sitt første forhold som man tror skal vare livet ut, også plutselig dukker det opp en annen. Da kommer det spørsmål som: Er det bare spenning som er forbigående, eller er virkelig gresset grønnere på den andre siden? Nå vet jeg at gresset kan være grønnere på den andre siden, og jeg og min eks aldri passet sammen likevel....
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2009 #6 Skrevet 21. juni 2009 Før eller etter utroskapet? ) I mitt tilfelle tror jeg ikke jeg blir kvitt han....
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2009 #7 Skrevet 21. juni 2009 hvem blir du ikke kvitt? Ja, jeg var utro for noen måneder siden. Vi tok ikke steget fullt ut, men så langt man kan gå, uten at det er samleie. Trodde jeg skulle få dårligere samvittighet enn det jeg fikk, og det plager meg faktisk ikke.
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2009 #8 Skrevet 21. juni 2009 jeg tror alle som er utro, ikke elsker kjæresten sin. tror ikke det er mulig å være utro mot h*n, uansett hvor full man er eller hvor mye problemer forholdet har. man elsker h*n rett og slett ikke lengre hvis man velger utroskap. sorry, men det er slik jeg ser det...
Gjest Skrevet 21. juni 2009 #9 Skrevet 21. juni 2009 Enig. Man elsker ikke kjæresten sin hvis man er utro. Utroskap er det værste som er.
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2009 #10 Skrevet 21. juni 2009 Njaaaaa. Der er jeg ikke helt enig. Jeg tror helt fint man kan være utro selv om man fortsatt elsker partneren sin. Da tror jeg heller man bør se på sin egen usikkerhet. Om man fortsatt bør være sammen er en helt annen sak.
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2009 #11 Skrevet 21. juni 2009 Jeg var utro i natt. Jeg skammer meg,jeg gremmes og tårene er der hele tiden.Jeg var full. Ikke den beste unnskyldningen,men det hadde ikke skjedd i edrutilstand. Jeg er sjokkert over meg selv.Jeg gjør jo ikke sånn? Jeg har vært sammen med samme mann i 16 år.Han er den eneste jeg har hatt sex med og jeg trodde det alltid skulle være slik.Men elsker jeg han? Vel jeg vet sannelig ikke og det plager med.Vi er verdens beste venner,men er det nok? Vi sover på hvert vårt soverom pga snorking og har gjort det i 3 år. Tror jeg leter etter en grunn for min egoistiske handling nå! Det som gjør meg mest kvalm er faktisk at sex`en var helt fantastisk. HI
når 1+1 blir 3+en pus Skrevet 21. juni 2009 #12 Skrevet 21. juni 2009 elsker du kjæresten din er du ikke utro, så enkelt er det. ingen vil vel såre den man elsker på grunn av sin egen usikkerhet. jeg har vært uro selv, og det er det verste jeg har gjort mot noen. selv om jeg ikke elsket han da, var det ikke en god nok grunn det heller. min nåværende samboer elsker jeg over alt. og aldri aldri kommer jeg noen gang til å gjøre noe sånnt mot han. kommer det en dag det nermer seg slutten for oss og ting går til hælvette så skal det være slutt før jeg finner meg noen andre
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2009 #13 Skrevet 21. juni 2009 Anonym 20.36 her. hvis dere ikke har delt soverom på 3 år, skjønner jeg deg godt, jeg! Ikke at det unnskylder det, mendet forklarer en del synes jeg. Verre med meg, som egentlig har det bra i forholdet. Jeg og han jeg var utro med, flørta lenge, og snakket om det å ha sex en gang han var på besøk. Det ble mye berøring (under klærne) i gangen, før han dro, og deretter PLANLA vi til og med en stund, hvordan vi skulle få det til.
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2009 #15 Skrevet 21. juni 2009 Ja , nja og nei;) Kommer ann på perosnen man er utro mot, hvem man er utro med og omstendigheter;) Hos meg: Dustete kjæreste, 17 år og drita full:p Tenker ikke noe særlig på det den dag i dag, men vet jo lengst baki hjernebarken at jeg har gjort det;)
solei Skrevet 21. juni 2009 #16 Skrevet 21. juni 2009 Helt enig! Elsker ikke på den rette måten ihvertfall. Om minn mann var utro så hadde det vært bevis nok for meg.
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2009 #17 Skrevet 21. juni 2009 Man kan vel såre noen man elsker. Er helt naturlig. Man går vel ikke gjennom om et helt liv uten å bli såret av den man elsker, selv om det bare er filleting. Jeg elsker familien min, men jeg har jo sviktet dem noen ganger ved å ikke holde det jeg har lovet. (da jeg var yngre selvsagt). Det finnes nok de som har blitt revet med i øyeblikket som likevel elsker partneren sin. Noen kan sitte i flere år etter at et forhold har blitt slutt pga av utroskap og angre og angre, fordi man elsket den man var utro mot. Men de aller fleste ganger tror jeg det skjer fordi det er et eller annet i forholdet som skurrer...
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2009 #18 Skrevet 21. juni 2009 kan jeg spørre alle her inne om noe... fant de det ut?? hva skjedde da? full krangel og skriking eller gråt han?
når 1+1 blir 3+en pus Skrevet 21. juni 2009 #19 Skrevet 21. juni 2009 ja, man kan jo såre noen man elsker... men ikke med vilje! hadde jeg funnet ut at samboeren min har vært uro, så er det aldri mer oss. uansett omstendigheter! selv om buksa sklei av og han datt på ei naken kjærring hadde det vært over og ut. selv om han da sier det aldri skjer igjen og han elsker meg, han kan sitte å grine i timesvis for min del. det hadde aldri funka, for det har kommet til å vært det eneste jeg hadde tenkt på dag inn dag ut. og sex med han etter det hadde vært grusomt.. jeg har tillgitt masse fra andre personer rundt meg som ikke alle ville ha gjort, jeg er ikke en som bærer nag. men utroskap er NEI
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2009 #20 Skrevet 21. juni 2009 Jeg var utro mot min første samboer, jeg elsket han ikke. Idag er jeg gift med han jeg ble forelska i, og var utro med. Jeg elsker min mann over alt på jord og kunne aldri vært utro mot han, det vet jeg, fordi jeg har hatt sjansen, men hadde ingen tvil om at jeg IKKE kunne være utro mot ham. Da min ekssamboer fikk vite at jeg var utro, ble han sint og lei seg, gråt også, men han ville absolutt ikke at jeg skulle gå ifra ham. Utroskapen fikk meg til å skjønne at jeg kunne ikke fortsette i forholdet, så jeg flyttet ut. Jeg angrer på at jeg "måtte" være utro før jeg skjønte at forholdet ikke var liv laga, fordi dette ødla mye for eksen min, og han måtte gjennomgå mye lidelse pga meg, det er jeg IKKE stolt av!
Anonym bruker Skrevet 22. juni 2009 #21 Skrevet 22. juni 2009 Nehei.........hvorfor skal jeg være utro når jeg har verdens deiligste,hærligste og snilleste mann hjemme i min egen stue. Kunne ALDRI noen sinne fallt meg inn....har hatt sjangsen så absolutt...men NEI....ikke når jeg elsker den personen over alt på jord,som jeg har ved min side.Det hadde ALDRI vært aktuellt. Hadde det skurret og jeg hadde sluttet å være glad i og elske min kjære,så hadde jeg gjort det slutt før jeg fant en annen....ingen fortjener å være den som blir sviktet sånn heller. Tenk hvordan det vil være for den personen å stole på andre mennesker igjen. Nei...det finnes svært få grunner for å være utro uansett syns jeg og iallefall ikke om man elsker av hele sitt hjerte som man er sammen med. Men det er bare min mening...:-) I LOVE MY MAN FOREVER :-)
Anonym bruker Skrevet 22. juni 2009 #22 Skrevet 22. juni 2009 haha, tenkte/hadde det akkurat slik du har det nå i mitt forrige forhold. Elsket mannen min(nå eks), vi hadde det godt ilag og han var utrolig snill.Hvis forholdet skulle bli dårlig så skulle jeg gjøre det slutt før jeg begynte å rote med en annen. Ja, fy faan! Utro skulle jeg ALDRI være. SÅ feil kan man ta....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå