Kan healing hjelpe usikker 9-åring..?

[lucky_mom]

Eller gjør det bare vondt verre ved å sette fokus på det..?

Eldstejenta vår har så utrolig liten selvsikkerhet, og er mye engstelig og usikker. Hun vil helst sove inne hos oss til og med. Jeg prøver selvfølgelig å støtte henne og prate med henne, men føler ikke at jeg kommer noen vei... Blir bekymret for henne.

[Gjest]

trenger ikke gjøre et stort nummer ut av å gi healing, og det kan hjelpe mye holder selv på med reiki healing og det kan hjelpe masse med selvtilliten ivertfall ! lykke til!

[Tøysetipp]

Jeg tror ikke healing er veien å gå. Vet du hvorfor hun er usikker og har liten selvfølelse? Da er det vel noen grep dere må gjøre i forhold til det.

 

Jeg er ingen stor tilhenger av alternativ medisin, har blitt healet mange ganger og hadde en eks som kallte seg healer.

 

Leit å høre om din datter.

[lillemirakel!!]

en dame som heter Linda Viken Eide i Grimstad holder på med noe som heter"hjertetimen" for barn, har hørt at det har hjulpet utrolig mange. vet ikke hvor du bor men hun holder også på med healing, Indisk sådan- og er utrloig flink med barn. kontakt henne! skader ikke:-)

[tante grusom master of law]

Hvorfor ikke spørre en psykolog om råd? Dvs, noen som faktisk vet hva de driver med. Jeg ville ikke gamblet bort mitt barns psykiske helse hos en kvakksalver.

[meg & to små vampyrer]

Ikke for å være slem, men er så enig med Tøysetipp og Tante grusom master of law her.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor det er nettopp noe som healing du velger å forsøke? Hvorfor ikke noe som er bevist kan fungere først?

[Emil & Røra]

Jeg ville gått til noen profesjonelle innen psykisk helsevern først før jeg evt hadde prøvd noe alternativt.

 

Men: man skal ikke se bort i fra at en positiv opplevelse etter en healingseanse gjør at en ond sirkel brytes. At et barn får tro på at det klarer noe og derfor prøver noe nytt.

 

Jeg ville likevel vært redd for at barnet legger æren for en eventuell positiv opplevelse og mestring til healeren og ikke seg selv. Da opplever ikke barnet at det har klart å endre noe selv og følgelig får ingen bedre selvtilitt.

 

[lucky_mom]

Nei, jeg vet dessverre ikke hvorfor hun er sånn. Hun har to yngre søsken som ikke er sånn i det hele tatt. Og jeg er jo usikker på hva som er normalt og ikke i den alderen. Jeg har jo luftet tankene mine til helsesøster, men får bare standardsvaret om at alt er normalt... Hvor kan jeg ellers henvende meg..? Fastlegen? PPT-tjenesten? BUP?

 

Jeg blir jo usikker og lei meg av dette også. Jeg tenker på om det er noe vi kan ha gjort feil i barndommen hennes, eller om hun (skrekk og gru) kan ha opplevd et eller annet som vi ikke vet om.

 

Grunnen til at jeg har begynt å tenke på f.eks. healing skyldes nok helsesøster, og hennes svar.

[Emil & Røra]

Noen barn er bare mer "skvetne" enn andre, blir lettere utilpasse og utrygge. Dette kan jo være et samspille mellom biology, medfødt temprament og oppvekst. Derfor blir barn så ulike selv om foreldre behandler dem tilsynelatende likt. Barn opplever de samme tingene helt forskjellig og dette gjør oss til de vi er.

 

Gå til fastlegen og be om henvisning til BUP hvis dette er noe som belaster jenta veldig i hverdagen.

 

Synes du dette er å gå litt langt er det helt sikkert skrevet mye populærvitenskaplig om utrygge, sjenerte, engstelige barn. Da kan du sikkert få noen konkrete gode råd om hvordan du kan hjelpe henne. Det kan også hende at det finnes en psykolog i førstelinjetjeneste i kommunen der du bor. Da trenger du ikke henvisning, men kan ta direkte kontakt selv.

 

Er det noen spesielle situasjoner hun er utrygg eller er det generelt?

 

 

[lucky_mom]

Takk for et godt svar!

 

Det er mest generelt, har jeg inntrykk av. Hun liker ikke oppmerksomhet, eller å stikke seg frem. Hun kan finne på å si at hun er dum og teit og stygg. Jeg tror ikke at hun blir ertet på skolen, men at det stammer fra den dårlige selvtillitten. I mine øyne er jo hun verdens fineste og flinkeste jente, noe jeg prøver å fortelle henne så ofte som mulig.

 

I hverdagen hemmer det jo henne (og oss) litt at hun ikke tør gå til og fra skolen alene, være hjemme alene, og ikke sove alene. I det hele tatt liker hun ikke å være alene. Hun sover på en madrass på rommet vårt, og roer seg som oftest ikke før vi har lagt oss...

[Gjest]

Holder hun på med noe hun er flink til, som gir henne mestringsfølelse? Det kan ofte være til stor hjelp at man får passelige utfordringer som man faktisk takler (min personlige erfaring) :-)

 

[Emil & Røra]

Hun virker såpass engstelig at jeg tenker det er helt adekvat å be om henvisning til BUP. Da tenker jeg på engstelsen for å gå alene, være alene og sove alene. Det er viktig å gjøre noe med angsten nå, for slike ting kan (men trenger ikke) gjøre at en kommer inn i en ond sirkel og bare blir mer og mer hemmet av angst.

 

Det er oftre enkelt å hjelpe barn i denne situasjonen når man tar fatt i det tidlig og en BUP møter mage barn med slike problemer.

 

Jeg skjønenr det er lett å tenker at man har gjort noe feil - men som jeg skrev: det er ofte et resultat av en kombinasjon av biologi, temprament, oppvekst og tilfeldige opplevelser og sjelden noens "skyld".

 

 

[Emil & Røra]

Er forresten psykolog og har møtt mange i samme situasjon.