=0)attpåklatt en gogutt(O= Skrevet 20. juni 2009 #1 Skrevet 20. juni 2009 Jeg håper det er greit å dele di med dere.Få di ut.... Som jeg skrev mista vi jo en kjær venn og familiemedlem.Det var ikke håp om å bli frisk,men kunne fått noen dager/uker/mnd til. Planene var at di kom etter oss til mitt hjemsted.Gleda meg til å vise frem plassen jeg vokste opp,stranda jeg bada på,fjeresteinene jeg slo meg til blods på ;O) Gleden var stor.Planene lå der. Plutselig er alt over..Få timer etter at vi besøkte di kom et akutt magesår. Å infeksjon av dette tok vennen min fra meg.På en måte er jeg glad det gikk fort.Glad pina er over.Var så optimistisk,positiv og gleda seg over hver dag som kom.Om det hølja ned var det alltid noe å glede seg over. Bak hver en sky finnes sola..ja,så rett så rett.Der sitter vennen min å lyser mot oss =) jeg bare griner om dagene.Tårene tar aldri slutt di..Så tungt og så urettferdig..Å siden jeg er nedslitt fra før ble dette litt mye for meg akkurat nå.Jeg savner chatten om natta,når pina var stor.Savner å se positive skrevne ord hver dag på fb,savner vennen min så innmari. Vet at dagene blir lettere når tia går.men det kommer til å bli lange dager frem dit. Takk for at jeg kunne skrive det ut her.
Ronja65 Skrevet 20. juni 2009 #2 Skrevet 20. juni 2009 Kjäre deg. Dere fikk i hvertfall en koselig stund sammen, för det skjedde. Forstår at savnet og tomheten er vond. Du har jo også fått din kvote av sorg, men jeg vet at du også at du har en masse glede sammen med dine näre og kjäre. Bare gråt... da föles det lit bedre og husk i hjertet dit alle de gode stunder dere hadde sammen, din venn og du:-) Jeg fikk også et beskjed om dödsfall av en person som betytt veldig mye for meg for noen år siden. Han var en fantastisk person som gav masser av seg selv. Her om dagen fikk jeg et infall at jeg burde ta kontakt med han igjen. Jeg hadde hört på omveier at han var syk. Men utsatte det, dessverre. For et par dager siden kom det en sms fra hans sönn om at han nå var död. Det föles trist, men tenkte etterpå at den dagen jeg tenkte på han, var mest sannsynlig den dagen han döde. Stor klem til deg.
=0)attpåklatt en gogutt(O= Skrevet 20. juni 2009 Forfatter #3 Skrevet 20. juni 2009 Ja,fikk en fin stund.Lo,skøya og fikk prata litt før vi måtte hjem til ungene. Dagen var god for både meg og vennen min.Det er godt å tenke på nå. Det som sliter mest,er alt vi aldri fikk gjort.Det skjedde jo så fort etter dette.Men er taknemlig for at pinene tok slutt. Var den eneste i den familien jeg hadde kontakt med.Den eneste som jeg kunne prate med egentlig.Jeg er glad jeg fikk gitt en klem ivertfall. =) Slike stunder har jeg mange av å tenke på.Å jeg er taknemlig for alt jeg ble lært.Jeg vet hva jeg hadde,derfor så tungt å miste.
Reveenka Skrevet 20. juni 2009 #4 Skrevet 20. juni 2009 Dette var leit å høre, føler med deg. Alltid tungt å miste noen, men det vet jo du. Men godt å gråte, da letner det litt for en stund.
Attpåklatten :-)™ Skrevet 21. juni 2009 #5 Skrevet 21. juni 2009 Det er vondt å miste.....vondt å miste en som har gjort livet ens til en gladere opplevelse. Å miste en som alltid har vært der og som alltid hadde noe pent å si, som kunne gi et klokt råd eller være lyset man trengte når man ikke så det klart selv. Det å miste et menneske som man har lent seg inntil hele livet, er som å miste en del av seg selv og gir en følelse av at man står igjen uten nok kroppsdeler til å klare å fungere videre.... Sorgen over alt det man mister og alt det man ikke skal få oppleve sammen blir så voldsom at man nesten ikke klarer å se fremover selv. Det er så vondt så vondt, og det føles så grundig urettferdig. Men en dag kjære du, en dag, så vil tiden være med å lege....lege det voldsomme savnet, følelsen av tap, gi tårene opphold mellom fossefallene og heller sette fokuset på det fine man fikk dele den tiden man hadde sammen. Trodde ikke jeg skulle komme dit jeg heller.....Vi må være så sterke at vi kan gå videre uten den som gikk over til andre siden....de vil alltid være med oss, om enn ikke fysisk. Og tanken på at de endelig slapp smerter og plager over sykdom, gir også en slags fattig trøst for oss som sitter igjen. For kjærligheten er større enn alt den. Kjærligheten kan løfte oss uendelig langt og lar oss heldigvis få muligheten til å sitte igjen med takknemlighet og gode minner... en dag min venn, en dag:) Varme klemmer til deg
Superlis Skrevet 21. juni 2009 #6 Skrevet 21. juni 2009 Ser du har fått mange gode ord til trøst, flinke gode jenter her inne. Ville bare si at jeg føler med deg, og sender deg gode klemmer!!!
=0)attpåklatt en gogutt(O= Skrevet 22. juni 2009 Forfatter #7 Skrevet 22. juni 2009 Tusen takk,dere er gode =) ja,jeg har vært gjennom dette før,flere ganger.Denne gangen var jeg vell forberedt,men ikke at det ble så fort... men kjenner jeg er glad vi valgte stikke uanmeldt om den dagen. I dag skinner sola og jeg greier smile over ting jeg tenker på =)) Vi hadde mye gøy,vi fant på en del som jeg enda ler godt av. men livet har lært meg at man aldri vet hva morgendagen bringer. Så jeg nyter hver dag,eller prøver se noe positivt i det meste.Alt er en mening med... Takk for gode ord.Det hjalp meg å få skrive litt av meg også denne gangen... klem
♥Snulder Skrevet 22. juni 2009 #8 Skrevet 22. juni 2009 Så utrolig trist:=( Og ikke minst..så utrolig mye sorg du skal oppleve! Sender deg varme tanker og klemmer! Lev på de gode minnene!
=0)attpåklatt en gogutt(O= Skrevet 26. juni 2009 Forfatter #9 Skrevet 26. juni 2009 Ja,trist er hele greia.men man må se frem og møte bakkene når di kommer.Som regel greier man passere di å. Vi hadde en flott dag i går..Tung,grusom,men flott.Sola skinte så det ble varmere enn varmt.En flott dag å si farvell på. I dag sitter jeg med en tom følelse.Har liksom ikke mer å gi...Men vet at nå begynner jobbinga for å bearbeide alt.. Tusen takk enda en gagn for at dere alltid er her for meg.Supre jenter,alle som en . Klem
Attpåklatten :-)™ Skrevet 28. juni 2009 #10 Skrevet 28. juni 2009 Godt å høre at dagen ble fin, tross alt. Å føle tomheten er naturlig...man blir helt matt....og så etterhvert begynner livet sakte, men sikkert å vende tilbake til hverdagen....og selv er man blitt litt klokere, litt mer sårbar, og takknemlig for tiden man fikk.... Varme klemmer til deg, fylt med solskinn:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå