Hva hadde dere gjort?

[Anonym bruker]

Jeg er samboer med en mann fra Tyrkia. Han har 3 barn der og ønsker nå og få 2 av de hit til Norge. Det eldste barnet er snart

16 år og har mast lenge på pappaen sin. Hun vil veldig komme til Norge. Det andre barnet er snart 13 og har en form for utviklingshemming. Forstår hva som blir sagt, men kan ikke prate selv. Kan ikke sykle, men går og løper som normalt. De har ikke fått noen diagnose på henne, men legene der tror hun enten har en medfødt hjerneskade eller må ha falt og slått hodet som baby!

 

Det blir jo en overgang uten like for oss her hjemme med å ta i mot to jenter der den ene trenger mye oppfølging med leger, spesialister, skole og tolk.

 

Jeg har selv 3 barn i samme aldersgruppe som barna hans. Vi må ha større sted å bo eller så må mine bytte og dele rom. Og jeg må bidra mye med alt som må settes i gang av støtteapparat til den yngste jenta, men også til hun største som må ha tolk, lære seg Norsk og bør jo komme i gang med en utdannelse.

 

Hun yngste har de ingenting å tilby der nede så hun går hjemme med moren sin hver dag! I Norge vil hun jo få oppfølging og et mye bedre liv føler nå jeg. Men så er det jo tross alt en mor med i bildet her. Det er ikke bare bare for henne å sende jentene sine 500 mil vekk selv om de får et bedre liv!

 

Dette er mye å sette seg inn i for meg, men jeg ønsker jo det beste for barna hans!

 

Men jeg er jo redd for å ikke klare alt sammen! Som sagt har jeg jo 3 barn selv som skal følges opp på vgs, ungdomskole og barneskole. De må jo få si sin mening og nekter de må jeg jo velge det som er best for mine barn.

 

Det blir jo litt av en overgang med å plutselig få 5 barn å følge opp hver dag. Noen skal til lege, andre til spesialist. så tolk også skal jeg jo jobbe selv.....hmm??

 

Hadde dere tatt dere på en slik oppgave på strak arm? Jeg har veldig lyst, men er redd det ender opp med masse konflikter med tanke på at de barna er oppdratt muslimsk og de er jenter! De har det mye strengere enn om de hadde vært gutter.

 

Etterhvert vokser de jo enda mer opp og vil ut med venner og slikt og far kommer da til å sette seg på bakbeina! Mens jeg hadde ment at de skulle få lov.....

 

Ikke lett dette her......men jeg vet jo at barna ville ha fått en bedre mulighet her i livet her i Norge....og jeg ønsker jo at alle barn i verden skulle ha fått en slik mulighet.....

 

Tar i mot råd og veiledning i bøtter og spann fra dere.......kjenner dere noen i en slik situasjon og hvordan gikk det?

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Kan forstå ønsket om å hjelpe spesielt jenta på 13. Men tenk deg GODT om. Å ha et barn med handicap krever MYE. Det kan fort gå ut over barna du har her allerede. Det er mer krevende enn du tror, selv om hun klarer mye selv.

 

Du sitter med virkelig et dilemma her; ønsket om å hjelpe, og dine egne barns behov.

 

Dessverre må jeg si at jeg ville ikke gjort det samme som du tenker. Ikke fordi jeg ikke hadde villet hjelpe denne jenta med ekstra behov(for jeg hadde nok kjent på det samme som du), men fordi jeg vet hvor krevende det er med handicapede barn. Har et selv. I perioder krever det alt du har av tid; både ungen selv og å organisere støtteapparatet.

[Anonym bruker]

Jeg hadde gjort ALT for at barna til min mann kunne få et bedre liv. Det beste hadde vel vært at moren og alle de 3 barna kom. Da er det flere voksne å fordele ansvaret på, og sikkert lettere både for mor og barn. Å få to ekstra barn påvirker jo hvilket som helst forhold, når et av disse er funksjonshemmet så blir det en enda større påvirkning. Kan du tyrkisk da?

[Anonym bruker]

Hei

 

Nei det er svært lite tyrkisk jeg kan.....så det er jo også en ting å tenke på. Hvor fort kan jeg lære meg et nytt språk og jeg bør jo lære meg det grunnleggende før de kommer....ikke lett dette her...

 

HI

[Anonym bruker]

skjønner godt tanken din med å hjelpe jentene til et bedre liv.men ser for meg masse konflikter i hjemmet.særlig fordi jentene er oppdratt som muslimer.itillegg er den ene utviklingshemmet.nei en sånn oppgave hadde jeg aldri påtatt meg.du får en kjempejobb resten av livet.