Uff, i går hadde jeg en forferdelig ekkel opplevelse....(krampeanfall/synkope)

[Piken på landet]

Jeg var hjemme i gårdstunet og lekte med jenta mi på 14 mnd. Hun sprang oppå trampolinen, og jeg nede på bakken og prøvde å "fange" henne gjennom nettet.

 

Plutselig får jeg en rar følelse. Dernest føles det som om jeg begynner å løpe rundt og rundt i runding og ikke klarer å stoppe. Mer husker jeg ikke før det plutselig står en lastebilsjåfør som var å leverte kraftfòr forann meg med jenta mi i armene og sier at hun holdt på å gå ut i veien. Jeg husker at jeg svarer "Å hjelpe meg, takk skal du ha!".

 

Deretter er alt borte igjen før jeg våkner opp inne på sofaen av jenta mi som står og prøver å få kontakt med meg. Jeg trodde først at jeg hadde drømt alt, men når jeg kjenner på klærne er de bløte av regn, og jeg ser at lastebilen med kraftfòr er i det andre fjøset. Jeg er kvalm og kaster opp, og ser at det er en del blod. Jeg kjenner også at jeg er sår og øm i munnen. Når jeg ser i speilet ser jeg at jeg har et svært kjøttsår på tunga, og to løse framtenner. Jeg får tak i mannen min, og finner ut at nesten en time er borte fra min husk. Jeg har gjort delvis rasjonelle ting, gått inn, kledd av jenta, hengt klærne ser de skal osv, men jeg har jo tydeligvis ikke passet på henne.

 

Jeg er sykepleier av yrke, og vet at tungebitt er typisk for eplepsi/krampeanfall. Det er også det det blir antatt å være både hos legen og på sykehuset. Det ble tatt CT i går kveld, og den var helt fint. Jeg var livredd for at det skulle være svulst. Skal til videre utredning i MR og EEG, men får ta det poliklinisk.

 

Er ikke komfortabel med å ha barna alene, men jeg har ikke noe valg. Den minste er jeg fortsatt hjemme i pemisjon med, men heldigvis er mannen bonde på heltid så han kan skikke til oss regelmessig.

 

Håper dette anfallet ble med den ene gangen og er utløst av stress, lite søvn e.l. Noen som har hatt noe lignende en gang og aldri mer?

[Meg + 2 prinsesser]

Hei!

 

For en utrolig ekkel opplevelse ja, det stakk til inni meg da jeg leste innlegget ditt. Jeg har aldri opplevd noe lignende selv, men vil bare ønske deg lykke til på MR og EEG. Det bør heldigvis ikke bety at det er noe alvorlig, så ikke ta sorgene på forskudd!

 

Får håpe de finner ut av hva det er så fort som mulig..

 

Lykke til, igjen!