B-menneske

[Anonym bruker]

Dere som er b-menneske, hvordan synens dere det er å bli foreldre? Da lurer jeg på om dere klarer å legge dere tidlig (for regner med at dere må stå opp tidlig)?

[Anonym bruker]

Det ble noen år med for lite søvn, kan du si, før kroppen bare krever at du sover til andre tider enn du vil;)

 

Men det kommer seg med årene; ungene klarer til slutt å stå opp alene, og det gjør godt:)

[Anonym bruker]

Det var en periode jeg ikke gikk og la meg før kl. 12 om natta, og måtte stå opp tidlig for å levere sønnen min i bhg og gå på jobb. Slik gikk det i et pat uker, så ble det som anonym sier over her. Kroppen sa til slutt stopp en kveld. Jeg var så trøtt og sliten at jeg gikk og la meg kl. 21 om kvelden. Dagen etter da jeg våknet, hadde jeg aldri følt meg mer uthvilt.

 

Etter den kvelden gikk jeg og la meg tidlig i par uker til, men så etterhvert så ble jeg oppe lengre og lengre om kvelden. Og kort tid etter var jeg tilbake der jeg staret.

 

 

[Anonym bruker]

hehe kjenner igjen den siste her ja...

men er jo såpass heldig da at begge ungene mine er B-mennesker også...

begge våknet i 5 tiden som babyer og var sultne og sovnet igjen etterpå. den første sov da til 10 på formiddagen og nr 2 sover gjerne til 8-9...

kan ikke klage på det synes jeg.

nå er de ganske store og må jo opp for barnehage og skole, men sliter litt med å få dem i seng da... for de erjo heller ikke trøtte tidlig på kvelden...

det er faktisk vanskelig for andre A-menneskeforeldre å forstå... :S

hvorfor ikke jeg klarer å legge mine barn kl 19 på kvelden... det er jo ikke mulig å få til...

[Anonym bruker]

He he he..både jeg og sønnen min er b-mennesker vi og. Jeg legger meg sjelden før midtnatt. Legge alltid sønnen min (4år) kl. 19, som jeg syns er passe tid for han. Men han sover sjelden før kl. 20. Og er alltid vanskelig å vekke om morgen. Jeg sliter selv med å stå opp når vekkeklokka ringer.

 

Men det som er kjempe merkelig er, at i helgene så blir han plutselig til a-menneske. For uansett hvor sent han sover, så våkner han alltid grytidlig av seg selv. Dette er et merkelig fenomen.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke B-menneske men bor sammen med ett. Og jeg må si det er tungt til tider. For meg betyr det at jeg må stå opp med ungene hver dag i helgene og at det er bare unntaksvis at det ikke er jeg som håndterer dem om morgenen.

Nå er det ikke det at jeg ikke forstår at god søvn er viktig, men det føles likevel som om jeg må dra lasset fordi sambo helst vil sove døgnet rundt.

[Anonym bruker]

Det går dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned med søvnunderskudd og til slutt er du så trøtt og sliten at du legger deg tidligere og tildligere om kvelden fordi du har et skrikende behov for å hente deg inn igjen..

 

Enten vokser ungene til og du kan gradvis gå tilbake til gamle vaner, eller du gjør som oss og får unge etter unge så du fortsetter den "nye" rutinen med å legge deg tidlig

 

Nå 8 år etter førstemann, som fremdeles står opp klokka seks om morgenen, har vi nesten blitt til A-mennesker. Vi legger oss sjelden senere enn halv elleve og er oppe i sekstiden om morgenen med barna. I helgene sover vi lenge en dag hver, og siden vi er blitt vant til å stå opp seks føler vi at vi har sovet kjempelenge om vi ligger til halv ni, så det er sjelden noen sover lenger enn det selv når vi kan...

 

Kanskje vi faller tilbake til vanen med å sitte oppe halve natte når ungene blir større, men på den annen side er det ganske greit å ha den døgnrytmen vi har nå også, vi får mye ut av dagene

[Anonym bruker]

føler meg kronisk trøtt etter å ha fått barn, det er hardt.... føler meg som en zombie.... gutten spiser maaaange gange i løpet av natten og skal tidlig opp om morgenen... gleder meg til å sove ut en vakker dag... he, he.... er bare så misunnelig på a mennesker....

[Gjest]

Jeg er b-menneske, og jeg gruer meg (misforstå meg rett) til den dagen jeg får barn!

Heldigvis er mannen a-menneske

[Anonym bruker]

Da bør du jo helst være forberedt på konflikt. Lykke til.

[Anonym bruker]

Det passer bra siden mannen min er A-menneske. Jeg trenger vel ikke fortelle hvordan arbeidsfordelingen er?

[Gjest]

Ah, jeg er et b-menneske av dimensjoner. Jeg har i tillegg jobbet i utelivet og kun jobbet natt og kveld i noen år før jeg fikk mitt første barn. Det var håpløst. Nattevåken plaget meg ikke, fr da var jeg jo vant til å være våken, men underskuddet på søvn var skrikende i perioder.

 

Nå som jeg har to barn er jeg blitt bedre regulert og selv om jeg legger meg sent føler jeg at jeg har sovet en hel evighet dersom jeg får sove lengre enn 8.

Jeg har også en jobb som helst ser at jeg står opp kl 05 så jeg er på jobb til 06, noe som selvfølgelig har gjort noe med perspektivet på hva som er tidlig og hva som er sent osv.

[Anonym bruker]

Hvorfor?

[Anonym bruker]

Det er helt for jævlig! Får jo ikke lagt meg tidlig uansett.

[Anonym bruker]

Jeg er kjempe b menneske.Men det gikk bra etter hvert.

Man blir jo vant til alt.

 

Når man må opp 5-6 tiden som jeg , er det ikke noe problem å legge seg kl 22 på kvelden.Selv om man er b menneske.Da har man vært oppe en del timer for å si det sånn!

 

Og hvis man har en partner går det an å bytte på å stå opp.

Vi har hver vår dag i helgene til å sove lenge på.Det er deilig!!!