Noen som har barn på 8-9 år her?

[Anonym bruker]

Hvor krevende er de? I forhold til voksenkontakt, aktivisering ol.

Jeg har et barn på 9 år som er ganske intenst til tider, men det er kanskje normalt? Hun snakker mye og vi voksne får aldri snakke i fred uten hun avbryter, lurer på hva vi snakker om osv. Hun har alltid myyye å fortelle og vil vise oss alle triks og ting hun kan gjøre.

 

Hun er super sosial og har mange venner, og hun er veldig glad i å leke med de. Men med en gang hun ikke har noen å være med blir hun urolig, hun roer seg aldri ned med leker/ aktiviteter alene. Hun går f.eks aldri på rommet alene for å leke, hun har stort behov for voksenkontakt og maser ganske mye. Men hun kan se en film eller spille litt data.

Dersom bare vi i familien er på tur, snakker hun hele bilturen. Hun tar på en måte så mye plass at vi andre ikke kommer til noen ganger.

Jeg føler ofte det blir så mye irettesetting og hysjing og ofte dårlig stemning av hele greia.

På skolen er hun kjempeflink, både faglig og sosialt. Har kun fått positive tilbakemeldninger fra lærere.

 

Jeg synes det blir vanskeligere og vanskeligere med grensesetting til større hun blir, for jeg vet ikke hva som er normalt og hvor mye en kan forvente av en 9 åring?

 

Noen som vil dele sine erfaringer eller komme med gode råd for grensesetting, evt plikter til en 9 åring?

[Anonym bruker]

Hun høres normal ut:)

 

Plikter kan og bør hun ha. De kan være ting som ta ut av oppvaskmaskinen, ut med søpla, rydde litt på rommet, re sengen sin, støvsuge litt(her bør du ikke rette for mye om det ikke er etter din standard;)), tørke litt støv når dere vasker huset. Slike småoppgaver. Men ikke krev at de er perfekt utført, for de er tross alt ikke så store:)

 

Så kan hun få en liten lønn, evt ukelønn for dette.

 

Grenser skal de ha. Klar innetid, hva er lov inne og ikke lov inne. Hvor har de lov å gå. Leggetid. Og slike ting.

 

Når de er såpass gamle så forstår de ganske mye, og jenter er ganske slu til tider;) Og du kan fint sette deg ned med henne å forklare hva du ikke liker av oppførsel, og kreve at hun hører etter. Det er hun gammel nok til.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar. Ja vi hadde en periode slike oppgaver, en ting hun gjorde hver dag + ukelønn, men det dabbet av. Tror vi må ta det oppigjen. Hun var alenebarn til hun var 6,5 år og jeg tror jeg har sydd bittelitt puter under armene på henne.

 

Slu? oh yes. Nå i det siste når jeg snakker til henne om f.eks oppførsel har hun begynt å svare meg frekt : herlighet da, neei!!! det har ikke hun gjort eller sagt osv, phu kan ikke si jeg ser frem til tenårene:)

 

Hun har alltid hatt ganske faste regler for leggetider, hva hun får lov til å gjøre osv. Men jeg føler om jeg ikke er i nærheten så gjør hun det likevel, jeg må på en måte hele tiden passe på.

Hun skal alltid tøye grensene, enda mer med sin far enn meg.

Om vi avtaler en tid hun skal være inne kommer hun veldig ofte en halv time senere. Hva kan være konsekvensen på det?

 

Hvordan være bestemt og konsekvent uten å føle at hele dagen går med på å irettesette med streng stemme?

[Norwegian by injection]

Høres ut som du har en helt normal 9åring ;-) Jeg har to jenter på 8 og 9år. De er veldig krevende til tider synes jeg. Føler at jeg må "aktivisere" de døgnet rundt...kino, venner på besøk, svømming og slike aktiviteter. Om de skulle plutselig skulle ha "ingenting å gjøre", er de veldig masete! Blir gal noenganger og tenker tilbake til da jeg var liten, foreldrene mine gjorde ikke halvparten av det vi gjør med jentene våres og jeg var fornøyd, he he! Tror det er min egen feil, de er rett og slett bortskjemte!

 

De må jobbe litt hjemme da. De får 100,- hver, hver lørdag. De må rydde romene deres, hjelpe meg litt med lillebror på 22mnd. og slike ting. Synes det er viktig å lære de å hjelpe til og mamma IKKE må gjøre alt 24/7.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

helt normalt dette=)

[aanonym]

Jeg har en (snart) niåring, men har ingen gode råd, ganske enkelt fordi min sønn ikke er som din datter. Men vi har andre utfordringer i stedet: Han er supervimsete og glemmer alt mulig. Han er ikke 100% tørr. Han er fryktelig makelig anlagt og veldig glad i mat, så vi må passe på hele tiden så det ikke bikker over.

 

Samtidig er han en utrolig søt og grei gutt, kjempeflott storebror, flink på skolen og er sosial med mange gode venner. Flink til å dele med andre har han alltid vært, og er ikke redd for å vise at han er glad i mammaen sin:) (Det varer kanskje ikke så lenge...)