Hva hadde du gjort hvis mannen hadde sagt dette?

[Anonym bruker]

Har vært litt dårlig stemning mellom meg og mannen i dag, jeg har vært litt deppa hele dagen og det takler han ikke.. prøvde å snakke med han før han la seg, var ikke sur i tonefallet, så blir han irritert for han sier jeg bare gjentar meg selv.. så sier han plutselig i sur tone: jeg lurer på om du bare er treig, eller er du dum? Så legger han seg rett etterpå..

 

Ble så lei meg, hadde en dårlig dag fra før og den kommentaren var det siste jeg trengte.. han har aldri, aldri kalt meg dum før..

 

Faen ta!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde latt han være i fred til i morgen, da hadde jeg sagt: "Beklager at jeg var litt masete/slitsomt/ krevende el i går kveld. Jeg hadde det ikke så greit i går, og da hjelper det så godt å snakke med deg, men jeg har tenkt så på det du sa i går ... synes du virkelig at jeg er dum?" Om han da sier at det var bare noe han sa i "desperasjon" så hadde jeg latt det ligge og ikke gnuret noe mer på det.

 

Så ville jeg prøvs å reflektere litt over min egen adferd: Hva er det som gjør at det blir ugreie når jeg er deppa? Hva er min rolle i krangler og dårlig stemning? Hvordan oppfører jeg meg når jeg er deppa? Kan jeg endre på noe som vil gjøre ting litt annerledes neste gang? For det er neppe bare hans skyld at det blir dårlig stemning når du er deppa ("han takler det ikke"), men kanskje han trenger hjelp til å forstå, og til konkrete ting han kan gjøre når du er deppa(gi meg mange klemmer, gå en tur med hunden osv)?

[Anonym bruker]

Hm.. vi er litt forskjellige, jeg vil helst snakke om ting å få det ut av systemet, mens han er mer sånn "glem det der nå da, er vi ikke ferdige med det".. og så skal alt liksom være glemt. Når jeg er deppa og trenger ekstra støtte, trekker han seg heller unna meg.. han sier sikkert at han ikke mente det han sa i morgen, men jeg synes ikke noe om å si sånt uansett..

[Anonym bruker]

Enig med deg HI. Mannen min er og sånn, kan lire av seg de mest usaklige ting når han er sint. Han har vel avlyst bryllupet vårt i sinne 3-4 ganger nå, ikke akkurat veldig hyggelig...

[Anonym bruker]

Du ble sikkert lei deg, men det var ikke akkurat det verste han kunne ha sagt i irritasjon.

 

Jeg ville ha droppa det.

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt til han at jeg skjønner du ble irritert på meg i går men du såret meg virkelig med å påstå at jeg er treg eller dum.Syntes du virkelig at det er greit å si slike ting selv om du er irritert?

Jeg var lei meg fra før av og ble ikke mindre lei meg av det. Og jeg godtar ikke at du sier slike ting til meg, du kan si fra på en ordentlig måte.

 

Så hadde jeg latt det være.

 

Min erfaring er at om man ikke gir beskjed at det de sier sårer så kommer det noe værre neste gang.

 

Men jeg hadde ikke gåt rundt å vært sur. Så sant han ikke sier det igjen

[Anonym bruker]

hehe... vi voksne er litt morsomme når vi krangler.. vi lærer liksom aldri. er som ongen enda.. "du er dom" ) Tror ikke du skal legge noe i det, vet det er lettere sagt enn gjort. men innerst inne vet du sikkert med deg selv hva som er tilfelle.. alle kan vi si dumme ting, særlig når vi har lagt oss og er trette så kan det vel lett flyte over.. hadde jeg vært deg hadde jeg bare sagt fra kanskje over tlf eller noe slik at det ikke så lett ble en ny diskusjon av det, slik at han vet at han er på tynn is neste gang han sier noe sånt Så hadde jeg latt d ligge... jeg har nok kommet med noen gloser jeg også når jeg har vært sur..

[Anonym bruker]

Det han sa vitner om veldig lite respekt for deg. Han bryr seg rett og slett ikke om at du er lei deg. Da er du en plage for han. Jeg ville vurdert å funnet en mer omtenksom mann å dele livet mitt med. Jeg tipper at dette ikke var første gang han er ufølsom og ufin mot deg.

 

Evt er du utrolig krevende og han har fått nok. Men det vet bare du.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er ille aa si saanne ting til hverandre, slemt rett og slett. Og han som har avlyst bryllupet 3-4 ganger over her?!? Vet du, da hadde jeg begynt aa lure, skal en del til aa si det selv om man blir veldig sint. Kanskje han i underbevisstheten er usikker paa om han i det hele tatt VIL gifte seg?

 

Synes dere har noen rare menn begge to...

[Anonym bruker]

Tror kansje at han har oppfattet poenget ditt og var litt lei av maset ditt? Mannfolk takler jo ikke at man nevner ting 2 ganger før dem blir irritert! Jeg hadde bare latt han være i fred, tatt hintet liksom:)

 

Men det er ikke akseptabelt at han kaller deg dum, selom jeg hadde ikke gravd meg ned av den grunn:)

[Anonym bruker]

hi her.. vil bare si at han aldri har sagt sånt før, han pleier alltid å behandle meg med respekt.. var vel derfor jeg ble så satt ut av den kommentaren også. Det er liksom ikke han å si sånt.. vi har alltid hatt et godt forhold, men har vært litt krangel mellom oss de siste dagene. Han er litt stresset også om dagen fordi han ikke trivest der han jobber, og pga økonomiske bekymringer.. men allikevel.

 

Kjenner jeg er iritert enda.. jeg skrev melding til han tidligere, han unnskyldte seg for det han skrev men først etter 3-4 meldinger.. irriterer meg at han ikke tok initiativ til å ta kontakt med meg først.

[Anonym bruker]

Herlighet, det er da ingenting å ta på vei for...

Jeg hadde kanskje tatt det opp der og da når jeg likevel var i farta, men jeg hadde ikke unnskyldet meg for at jeg var til osv. Jeg hadde spurt om det var noe i veien med han, og hvorfor han kalte meg dum? Så hadde jeg kanskje kalt han idiot og gått i et annet rom.

 

Et slik forhold har jeg og min mann. Vi kan fyre oss opp over ting, jeg har kalt ham idiot 100 ganger og han kan si "slemme" ting til meg. Men vi er ikke langsint noen av oss, og vi vet begge at vi kan overdrive og si ting vi ikke mener i "kampens hete".

10 min- etter er vi som regel perlevenner igjen, og vi tar ikke opp igjen ting som ble sagt dagen etter, hvis det ikke er sånn at det er sagt i full alvor.

 

Jeg blir fortere irritabel dersom jeg er trøtt og sliten. Det regner jeg med mannen din har rett til også, og når det er et engangstilfelle (han kalte deg ikke noe stygt engang!), så hadde jeg latt det ligge.

[Anonym bruker]

Det var ikke fint av ham å si det, men regner med at det kom av ren irritasjon (han synes sikkert du har surmult og furtet hele dagen og det er ganske slitsomt når partneren gjør det).

 

Enten krangler dere for å renske luften, prøver en saklig samtale (som sikkert blir krangling) eller så lar dere det bare ligge.

 

Ny dag, nye muligheter, bedre humør.

[Anonym bruker]

Nå må du gi deg HI... La det ligge! Jo mer du maser jo mer motstand får du... Det finnes faktisk krig i verden og dette er strengt tatt ikke en av de.

[Anonym bruker]

når jeg og sambo også krangler og han blir temmelig sint, så får jeg høre litt av hvert jeg også.

 

så dette hadde jeg ikke giddet å bry meg om.

 

Jeg har vært blåst i hodet flere ganger i følge sambo..så...

[Anonym bruker]

Syntes det er merkelig at noen som elsker hverandre skal si slikt til hverandre bare fordi man er uenig, nå tenker jeg ikke på hva hi sa men alle andre som sier at det er vanlig i deres krangler og ikke noe å bry seg om.

 

Jeg og mannen min har hatt våre vanskelige perioder og nesten valgt å avslutte forholdet et par ganger, men ingen av oss har noengang slengt slik dritt til den andre.

 

Klarer ikke folk å holde sg til hva diskusjonen er når man krangler.

 

Er litt sån bhg krangel når man slenger ut at andre er dum. Sånn jeg har overhode ikke noe vettugt å komme med men jeg vil skrike og såre deg alikevel.

 

Syntes det er trist jeg at så mange godtar at personen de skal elske sier sånt til dem, eller sier sånt til personen de liksom elsker.

 

Det går da ann å få fram at man er iritert på noen uten å slenge dritt.

[Anonym bruker]

Hvis du er en person som gnåler og gnåler på det samme hele tiden, og ikke kan legge ting bak deg uten først å "snakke det i hjel" så tror jeg søren meg jeg hadde sagt det samme.

 

Folk kan bli drittlei av å høre på det samme hele tiden.

 

Du sier jo selv at dere er forskjellige, og da burde kanskje også du ta hensyn til dette? Du kan jo prøve å legge saken bak deg du også uten å drøfte den opp og i mente.