Gjest eelis+guttespire Skrevet 18. juni 2009 #1 Skrevet 18. juni 2009 Jeg er 22+3, og jeg klarer ikke å gå en dag uten ukontrollerte raserianfall etterfult av stortuting. Jeg gråter så mye (for filleting) at jeg har konstant vondt i hodet. Andre i samme situasjon? Huff, det er så slitsomt..
♥ Vinterbarnet ♥ Skrevet 18. juni 2009 #2 Skrevet 18. juni 2009 Er nok heldig jeg som ikke merker noe sånn til dissa hormonene. Men hodepine har jeg hatt mye av den siste uka, er 17+2
Gjest eelis+guttespire Skrevet 18. juni 2009 #3 Skrevet 18. juni 2009 Jeg merka heller ingen ting til hormonene før uke 19, tror jeg. Da ble det virkelig ille! Hodepine uten noen spesiell grunn hørtes ikke særlig godt ut. Jeg får vondt i hodet av å gråte, så det er det det ligger for meg, i hvert fall...
lillespor Skrevet 19. juni 2009 #4 Skrevet 19. juni 2009 Jeg er også slik... det er så slitsomt. ble heller ikke så ille för etter uke 18-19.. nå er det bare et ustabilt kaos i hormonene.. kjennes ut som jeg har pms x 10 , bare synd d det ikke går over etter et par dager..
Nov79 Skrevet 19. juni 2009 #5 Skrevet 19. juni 2009 Hei, Jeg er 27+1 og hormonene raser:) Blir fort irritert, over folk eller kommentarer eller you name it..Blir også fort lei meg..overreagerer på alt merker jeg, så prøver å skjerpe meg så ikke det går ut over venner og familie. Men heldigvis er ikke ALLE dager slik:)
awenka84 Skrevet 19. juni 2009 #6 Skrevet 19. juni 2009 vel kan vel si jeg fysisk er i toppform , men at psykisk så er jeg 100 % hormonell. Blir sprøv av alle disse hormoene.
Tigerpote Skrevet 19. juni 2009 #7 Skrevet 19. juni 2009 Jeg har skrytt på meg å ikke være så hormonell, men tror jeg begynner å bli det (laget en egen tråd inspirert av denne). Jeg ler mer enn vanlig, men det er av og til en rar latter, som ofte går over i at jeg begynner å grine i stedet. Det kan være fordi jeg blir rørt, eller plutselig ikke synes at det jeg lo av er gøy likevel, heller trist. Jeg er medlem av dyrebeskyttelsen, og da jeg fikk medlemsbladet nå sist,begynte jeg å stortute, jeg synes alltid at dyremishandling er forferdelig, men nå er det så ille at jeg må la være å lese om det. En gang satt jeg en hel dag og grein, fordi jeg gikk inn på linker om dyremishandling i flere timer.
Gjest eelis+guttespire Skrevet 19. juni 2009 #8 Skrevet 19. juni 2009 Så godt å høre at jeg ikke er den eneste! Nå sitter jeg og ser Lipstick på FEM, og 25 minutter ut i filmen har jeg grått i 20 minutter. Plagsomt! ;-)
lillespor Skrevet 20. juni 2009 #9 Skrevet 20. juni 2009 uff, jeg må le, det er som å lese om megselv... kan begynne å le men det svinger jo så mye at det kan ende i et sukk eller gå over i falsk latter eller gråte..
fjellgeita♀09 ♂10baby14 Skrevet 21. juni 2009 #10 Skrevet 21. juni 2009 Nå føler jeg meg helt fin, men før uke 20 var jeg lettere irritabel. Har alltid vært litt hissig, men bare sånn at i 2 sekund hvor jeg er blid som en sol like etterpå. Men dette er stort sett på privaten. Før uke 20 var jeg mye mer irritabel og oppfarende på jobb, noe jeg ikke har vært før. Jeg var også mye mer sentimental. Da det kom sauer og lam utpå jordet utenfor huset vårt, strigråt jeg i en time nesten fordi jeg synes lammene var så fantastisk søte. HVer gang jeg hørte lammene breket, så fikk jeg en klump i halsen, tårer i øynene og ville bare å gå å kose med dem. Men hvis jeg gikk mot dem, sprang de bare avgårde. hehe Fikk en slags kjærlighetssorg over lammene...herregud, er det muuulig!!! hehe Nå er jeg 24+3 og føler meg ikke noe spesielt hormonell lenger, ihvertfall ikke mentalt
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå