Kan noen hjelpe meg? Er jeg klin unormal?

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min har et godt forhold. Vi har vært sammen i 11 år, på både godt og vondt, et ganske normalt forhold vil jeg tro. For 3 1/2 år siden fikk vi vårt minste barn, og frem til for ca 1 år siden fungerte ting greit. Det store problemet mitt er at jeg ikke har sexlyst i det hele tatt. Jeg synes mannen min er flott, har sexy kropp og alt, men jeg har ganske enkelt ikke lyst. Jeg kan gå 2-3 mnd uten sex, og jeg savner det heller ikke. Han savner det, men han maser ikke. Ikke trenger han seg på eller noe. Jeg kan ikke finne grunnen hos han.

Er det flere som har det slik? Jeg kan ikke fatte hvordan jeg skal klare og løse dette. Vi har prøvd og snakke om dette, prøvd og finne en forklaring, meg jeg skjønner rett og slett ikke noe. Før kunne vi ha sex 1-3 ganger i uken, og jeg onanerte i tillegg. Nå gjør jeg ikke det heller.

Jeg ble irritert på mannen min før, om han hintet om sex. Så han bestemte seg for å la være. Det er nå 2 mnd siden, og det har vært utrolig deilig. Jeg orker ikke hint om det en gang.

Om han en skjelden gang prøver og ta på meg føler jeg bare en vemmelig tanke om at jeg kanskje burde ofre meg, men jeg klarer ikke det en gang. Jeg sliter så med dette og føler det umulig kan være normalt. Greit og ha perioder med mindre sexlyst, slik er vi vel kanskje alle, men nå har jo dette pågått en stund. Av og til har jeg ønsket meg en pille som viagra for menn, så jeg kunne ta en pille, og få lyst. Noen med erfaringer og dele? Kan det skyldes hormoner? Er det hode mitt det er noe galt med? Virker som jeg ikke blir opphisset av noe lenger. Om noen hadde sagt de måtte fjerne hele underlivet mitt hadde jeg vel jublet, for da hadde jeg hatt "lovlig" grunn for ikke og ha lyst. Finnes det noen reddning for ekteskapet og sexlivet vårt?

[Anonym bruker]

Har det på akkurat samme måten. Er lettet hver gang jeg får legge meg til å sove uten at det blir mast om sex. Eier ikke sexlyst i det hele tatt, føler all energi og "kvinnelighet" går til barnet mitt. Når dagen er over, vil jeg bare sove og få ha kroppen min i fred. Så har ingen gode råd å komme med, dessverre...

[Anonym bruker]

Jeg har det også slik - eier ikke lyst, og kunne greid meg helt finfint uten sex. Har vært sammen med mannen min i ti år,og kunne ikke tenkt meg å vært uten ham - men sexen kunne jeg fint klart meg uten og dette har vært sånn i flere år nå. Men når vi først har sex, syns jeg det er godt og kan gjerne komme to ganger etter hverandre. Men som hun andre svarer deg - når dagen er over, har jeg bare lyst til å sove og ha kroppen min i fred for alle krav.

 

Tenker i mitt stille sinn at dette kanskje kommer av alt som skal gjøres av plikter dag ut og dag inn, vi har en utrolig travel hverdag uten noe særlig avlastning å snakke om.

Vi har også snakket mye om dette, og det er hvertfall èn ganske markant forskjell på oss - jeg må ha overskudd for å orke sex, mens han får overskudd av sex. Eksperimentert med forskjellige ting har vi også gjort.

For meg funker det å sex likevel, rett og slett fordi jeg vet hvor jævlig det er å være uten sex i et forhold, og hvordan det tærer på et forhold å hele tiden bli avvist - hadde et slikt forhold for mange år siden, hvor det var ex'en min som ikke ville ha sex. Så vi har vel sex en eller av og til to ganger i uka, og jeg kommer alltid i mål - men jeg hadde ikke savnet det hvis det ikke "ble noe på meg"...

 

Har ikke noe godt råd til deg, jeg kunne vel egentlig trengt et selv.

[Anonym bruker]

Du er helt normal! Dette er den vanligste "klagen" på familievernkontorene rundt omkring. Når par kommer i behandling har de ofte ventet altfor lenge, slik at det har ballet på seg tilleggsproblemer. Jeg er psykolog og har en dermed del kjennskap til hvordan folk "egentlig" har det. Jeg vil tro at det er mer normalt enn unormalt å ha det slik som deg i småbarnstiden! Jeg vil anbefale deg å ta dette opp som et tema med mannen din i steden for å unnvike det. Familievernkontorene er vant med å stille gode spørsmål og hjelpe par som dere -det er gratis og en får time raskt, noen ktr har også kveldsåpent. Jeg tenker at det helt klart er håp for dere! Det at du skriver om dine bekymringer her viser jo at du bryr deg, du refererer til forholdet som godt, og dere har en lang historikk sammen. Synes du signaliserer mye varme her. Mer konkret tips: En vanlig anbefaling fra parterapeuter er sensitivitetstrening, at han koser med kroppen din, gir deg aromaterapi eller noe annet du liker i hyggelige og rolige omgivelser. Han skal unngå kjønnsorganene og det skal ikke ende med sex, dette for å ta bort prestasjonselementet så du bare kan nyte og ikke tenke at "snart må jeg ofre meg" . Dette skal dere holde på med en god stund før det blir "lov" å ha sex. Et annet poeng jeg lurer på er hvordan du har det med deg selv? I perioder hvor selvbildet er lavt og man ikke føler seg særlig attraktiv har man ikke sexlyst. Om dette er tilfelle kan det jo være en ide å satse litt på seg selv, gjøre noe du setter pris på, kanskje kjøpe noen nye fine klær eller hva som helst som får deg til å blomstre! :-)

 

Så lurer jeg på hva som skjer om du "ofrer deg"? For noen kan en kvelds offer gi positive ringvirkninger - kanskje blir mannen litt kjærligere, kanskje gjør han litt mer husarbeid, lager mat til deg, gir deg små kjærtegn i hverdagen - småting som gjør at man føler seg verdsatt, som i sin tur kan føre til at lysten plutselig overrasker.

 

Håper dette var noe til hjelp, ønsker dere lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Det var jo en mager trøst og vite at jeg er normal i hverfall.

Jeg og mannen snakker en del om dette. Som regel er det jeg som tar opp temaet, sikkert fordi jeg ofte sliter med dårlig samvittighet, og fordi jeg vil forsikre meg om at han forstår at det ikke er hos han feilen ligger. Føler veldig på at dette er i hovedsak mitt problem. Merkelig egentlig og aldri føle noe lyst. Jeg synes han er like flott i dag som den dagen vi ble sammen. Så problemet ligger ikke der.

Vi har en god hverdag synes jeg, og i bunn og grunn et godt forhold. Vi krangler skjelden. Hadde vi ikke hatt det godt sammen på andre måter føler jeg vel at vi ikke hadde hatt noe. Men det er vel noe i det de sier at når forholdet totalt sett fungerer teller sex 10 %, men når sexen ikke fungerer teller den 90%. Det virker litt slik også- Og det er klart at tankene opptar meg mer og mer ettersom tiden går.

Han er flink til å ta hensyn til meg, både med arbeidsfordeling hjemme og alt, så overskuddet burde vel kanskje være der. Det er også litt merkelig, at jeg før har følt meg utilstrekkelig både her og der, men da har sexen fungert. Nå som jeg har overskudd og tid, så fungerer ikke lysten. Forvirret? Jeg også

Vi har gått til familierådgivning før, men har ikke tatt opp temaet sex der, og den gangen var det vel ikke behov heller. Men kvier meg nok litt for det, både og ta det opp der og med fastlegen. Da blir jeg 13 år og keitete føler jeg. Vanskelig og ta opp slike ting med andre synes jeg. En sexolog hadde kanskje vært tingen, for der "skal" man jo prate om sex. Men så vidt jeg vet finnes det ikke noe slikt her vi bor.

Jeg har hormonspiral, og føler kanskje den hindrer litt sexlyst også. Jeg var ikke noe sexbombe før heller, men etter jeg satte inn den så synes jeg ting har blitt værre. Men så er det eneste egnede prev.middel for meg også, så der har jeg ikke så mange valg føler jeg. Vet det finnes helsekostprodukter for kvinnelig sexlyst, men er det noen som har prøvd det? Hadde jo vært fint om noe kunne fungert. Jeg er snart 40 år også, så kanskje det har med hormoner og gjøre også? Vet min mor kom tidlig i overgangsalder, og det kan vel ha noe og si også?

*Hi*

 

[Anonym bruker]

Sex avler sex. Så "ofre" deg noen ganger for å få igjen lyst og vilje. Før du mister mannen din....

[Anonym bruker]

Begynne med rosenrot. Det har hjulpet for meg i perioder med lite sekslyst. Det har nesten blitt litt for mye av de gode Jeg hadde ikke turt å ta de mens jeg var gravid, da jeg ikke vet hvordan baby reagerer på det. Men når man ikke er gravid får man masse energi og sexlyst, eller jeg gjør i allefall.

[Anonym bruker]

Jeg har også hatt periodevis liten sexlyst, så jeg kan iallefall svare hva som virker for meg;

For meg handler det ikke om hvor attraktiv jeg finner mannen min, men hvor attraktiv jeg føler meg selv (nå syns jeg jo da at mannen min er flott, og det har jeg alltid syntes). Så jo mer jeg trener og jo mer velstelt jeg er, jo mer lyst har jeg på sex. Kanskje har dette også en sammenheng med at jo mer attraktiv jeg er, jo mer merker jeg at mannen min tenner på meg.

 

Så tren, kle deg pent, smink deg, stell neglene, gå til frisøren osv. Deilig å føle seg attraktiv, og ingenting som funker så bra for sexlysten. Man får også mer overskudd til å prøve nye ting dersom man er i god fysisk form.

[Anonym bruker]

Først av alt: Få sjekket hormonene dine. Noen ganger blir de i ulage etter et svangerskap og det kan påvirke uendelig mye. Så snakk med fastlegen din og få tatt noen blodprøver. Ingen parterapi eller sexy neglisje vil hjelpe om ikke kroppen er med på laget. Når/om hormonene er i orden, så er mye av det de over her sier en god ide.

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange gode råd. Det med rosenrot har jeg hørt før, men var ikke sikker på om jeg skulle prøve det, men det er jo verdt et forsøk føler jeg.

Man kjører seg fast i sine egne tanker av og til, og det er godt med innspill og ideer. Fant noe som heter Vivax på almea.no. Så kanskje jeg skulle prøve den? 3 uker kan jeg jo gi det, for å se om det fungerer. Sliter med energi ellers også, lite tiltakslyst, så kanskje jeg klarer to fluer i ett? Det henger kanskje sammen dette her, lite tiltakslyst, lite sexlyst.

Det og få sjekket hormoner har jeg også tenkt på, men det var dette med fastlegen da. Sex er vel kanskje ikke det han tar mest alvorlig føler jeg. Kanskje ikke det mest utfordrende en lege kan jobbe med, og noe alvorlig er det i og for seg ikke, ikke for han i hvertfall!

Men tar rådene med meg på veien mot "sexlystens verden" Tusen takk igjen!

*Hi*