Ikke ødelegg for barna deres!...litt langt

[Anonym bruker]

Jeg føler at jeg kan si dette, fordi jeg er både mor og stemor. I mine øyne er det en del mødre som (kanskje ubevisst) ødelegger for barna sine, fordi de opprettholder et høyt konfliktnivå med faren og eventuelt farens nye kone.

Jeg har en eksmann som har etablert seg på nytt, dama har et barn fra før som er i samme alder som mitt barn, og de venter en liten en til høsten.

Jeg har også etablert meg på nytt og fått barn etter at vi gikk fra hverandre, og det var veldig slitsomt. Jeg ble stemor fra første øyeblikk, og min nye mann hadde et høyt konfliktnivå med eksen. Masse rop og skrik og raseri fra hennes side. Mannen min misliker raseri og sånt, og klarte aldri å starte en konstruktiv prosess eller å sette standarden for hva som var rimelige krav.

Hun kunne ringe for å prøve å rette på ting vi gjorde her hjemme, som hun ikke syntes skulle gjøres slik og sånn. Helt ned på detaljnivå , bare pirk syntes jeg. Egentlig var det en måte å skaffe seg kontroll på. Men det var mannen min som burde ha tatt tak, og det var kjempesårt at han aldri satte ned foten.

Da han hadde velferdspermisjonen (de to ukene han har rett i etterkant av fødselen) brukte han praktisk talt hver eneste dag på å kjøre ærender for henne! Han hadde jo fri, så han kunne ikke si nei... Det var ikke heller noe viktig, eller noe som skulle f eks gjøre søskenforholdet bedre mellom den nyfødte og halvsøsken. det kunne være helt dustete ting, som å hente barnet og kjøre til frisøren for å få klipt håret, og så bringe barnet tilbake til henne!

Jeg ble veldig påvirka av dette, og forholdet til mannen min ble mye mye dårligere enn det hadde behøvd å være, og jeg klarte nesten ikke forholde meg til min manns barn. Syntes det bare var uromomenter med stemorsrollen, og grua meg til at telefonen skulle ringe, for jeg visste at det ville være nye påpekninger og mer kritikk fra hans eks, eller nye ærender og tjenester hun skulle ha gjort. Aller verst når hun lot sønnen sin be om noe av pappa, mens man kunne høre at hun la ham ord i munnen. Faren kunne jo ikke si nei til noe da. Alt i alt fikk jeg både dama og avkommet hennes opp i halsen.

Så var det at min eksmann etablerte seg, og sønnen min fikk lov å møte hans nye venninne. Jeg ble helt forbløffa over hvordan hun tok imot ham, hun hadde gave til ham første gangen de møttes og hun var åpen og hyggelig. Hun var fliknkere enn jeg hadde vært mot min manns barn, og da skjønte jeg at jeg faktisk hdde vært kjempesmålig. Min motvilje mot dama hadde jeg overført på neste generasjon, og ikke klart å være sånn som jeg burde. Min sønns stemor tok i mot ham så han følte seg velkommen, og det var noe jeg selv ikke hadde kart. Men nå jobber jeg mad det så hardt jeg kan!

Jeg pleier ikke be eksmannen min om tjenester eller ha han som avlastning, bare en sjelden gang har jeg bedt ham hjelpe med noe som skjer utenom avtalt samværstid. Der er jeg kjempenøye, for jeg mener at det er mitt ansvar hvis det skjer innafor mine dager og uker, og hans ansvar hvis det skjer innafor hans samvær. Jeg prøver å være en sånn ekskone som mannen min IKKE har...

Jeg gikk til eksmannen min med en blomst i går. Jeg er IKKE ekskona fra helvete, nemlig! Og jeg sa i reine ord at jeg ville gi den til min sønns stemor, fordi de hadde påtatt seg to ekstra uker med barnet mens jeg var i sykmelding, at jeg visste at når man er kvalm og gravid trenger man ikke flere å ha omsorg for, da trenger man fred, og så sa jeg at det var trygt å vite at han hadde det godt hos dem.

Hun svarte at han var en gutt til å bli glad i og at det ikke var noe problem. Jeg ble så glad for å høre de ordene, og jeg er kjempeglad for at hun var snillere i sin stemorsrolle en jeg har klart å være til nå. Jeg skal gjøre det bedre som stemor, men jeg skal også sørge for at ingen har grunn til å få motvilje mot sønnen min fordi jeg selv er så vrang og kravstor...

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Dette innlegget skulle vært pensum for alle foreldre som går ifra hverandre, og til alle nye steforeldre som kommer inn i forhold med andres barn.

 

Bra skrevet, og jeg håper like mange bioforeldre leser dette, som steforeldre. I dag kom stedattern min for sommeren - en dag jeg vanligvis ikke ser frem til (nå er hun 2 mnd hos oss). I dag har jeg bestemt for å snu på flisa: Dette skal bli en fin sommer:)

 

Takk for tankevekkende ord!

[Anonym bruker]

Jeg synes dette innlegget var så unyansert i det første avsnittet at jeg ikke klarte å lide meg gjennom resten.

[Anonym bruker]

Ja, man kan gå glipp av mye dersom man gir opp ved førsteinntrykket....

[Anonym bruker]

Veldig godt å høre - og jeg er så enig med deg; å få ting til å fungere i en ny familiekonstelasjon er voksnes ansvar - ene og alene!

 

En liten honnør til HI: Det er lett å være en god stemor når man forholder seg til en eks som deg!

 

Lykke til videre sammen med de to andre familiene rundt barna deres!