Gjest ✿biss med twins✿ Skrevet 18. juni 2009 #1 Skrevet 18. juni 2009 Hei! Jeg var også gravid med trillinger i begynnelsen av svangerskapet, fikk vite på første ultralyd, men på andre hadde det tredje fosteret sluttet å utvikle seg..Hvordan har denne prosessen vært for deg, når mistet du? Hvor langt er du på vei? Har ikke snakket med andre som har opplevd akkurat dette:-)
Gjest Mylian&A.V+2til:-)) Skrevet 18. juni 2009 #2 Skrevet 18. juni 2009 Hei! Er 21 uker nå, hun/han døde 14+4. Fosteret er fortsatt i magne, veldig mye mindre enn de andre, ser helt fjernt ut, de to andre er tjukke og gode mens TR3 bare er skarp og rar og tynn og uten væske rundt seg.. For meg har det ikke vært et problem, egentlig. Litt trist men jeg ser fremover og tenker at det er kanskje greiest med to på en gang kontra tre.. Dessuten kjente jeg jo ikke dette barnet så det er jo ikke et jeg har et forhold til.. Er veldig mange som ikke forstår dette helt også tror jeg, at jeg kan ha et dødt barn i magen og at det ikke kommer ut - for regner med at det var sånn med deg og? Det sluttet å utvikle seg og ble mindre og mindre? Det som plager meg mest er egentlig bare at jeg blir uvel med tanken på at det ligger noe dødt der, som ikke kommer ut, og som kan forårsake komplikasjoner mhht. for tidlig fødsel. Så jeg ser veldig frem til uke 24, tror ikke jeg kommer til å tørre å kjøpe noe særlig før det.. Føler du noe savn etter den døde trillingen?
Gjest Mylian&A.V+2til:-)) Skrevet 18. juni 2009 #3 Skrevet 18. juni 2009 Det som var verst var i uke 12+3, da sa de det var et dødt foster. På ul noen dager senere ble det avdekket at "oi, det var visst ikke dødt", og man så omfattende skader på hjernen. Så det var mye frem og tilbake...
Gjest ✿biss med twins✿ Skrevet 18. juni 2009 #4 Skrevet 18. juni 2009 Hei igjen, beklager at jeg ikke har fått svart! Uff, det var tøft det siste du skrev, å få kontrabeskjed om dette må jo ha vært forferdelig..da må man nesten tenke at det var til det beste ift omfattende hjerneskader.. Men det var veldig ubehagelig å vite at man går med noe dødt i magen ja..ekkel følelse..Jeg fikk vite at det var tre i uke 16, første ultralyden, da var det vanskelig å få målt korrekt ift hvordan de lå. Selve ultralyden husker jeg ikke noe fra, alt svartnet egentlig da jm begynte å telle fra en..nei, her er det to..neimen! - og da ble det svart for meg:-) Jeg var så dårlig under svangerskapet så jeg fikk liksom ikke med meg alt, derfor ble jeg heller ikke trist på neste ultralyd da jeg fikk vite at den tredje jenta var død..jeg hadde et vanlig foster, et veldig lite, og et bittebittelite ett. Jentene måtte ut i uke 29 ( ikke pga dette ) og det var veldig kritisk med minstejenta, så det var så mye annet å konsentrere seg om enn tredjemann. Jeg føler ikke savn nå, men det var en liten periode jeg gjorde det da jentene var blitt rundt året. Det er klart noe jeg tenker på, spesielt mtp bursdager og helligdager! Men ikke noe jeg sliter med, jeg syns dessuten at to har holdt i massevis;-) Har du prøverør? Skjønner at du tenker på komplikasjoner, men det kan også gå veldig bra! Det er kjempepositiv at du har to store og fine fostere:-) Og dette er noe som er mye vanligere enn man tror har jeg forstått, ett tredje foster eller andre foster for den sakens skyld, som ikke klarer seg. Men det er ikke alltid det blir oppdaget, ofte ses det bare som en liten utvekst fra morkaken. Sender deg mange varme tanker merker jeg;-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå