De første 3 mnd er de "verste"? Ikke her iallefall...

[Gjest]

Har lest overalt at de 3 mnd første mnd av babyens liv var de "verste", og etter det ble alt bare gradvis bedre.

 

Vel, det gjør det ikke her!

 

De første 3 mnd var en drøm. Hun spiste, sov og var blid og fornøyd. Etter 4 mnd begynte hun å våkne om natten iblant, mer surving -

og nå etter 6 mnd er det opp minst 4 ganger hver natt, surving, vi sliter med dagsoving, spising...

 

Åhhhh.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Ha ha- så morsomt, hadde tenkt å skrive et lignende innlegg her selv idag=)

 

Spes dette med søvnen synes jeg har blitt vanskeligere med tiden. Våknet hun på natten før, var det bare å dytte inn litt melk og så sov hun så søtt videre. Våkner hun opp på natta nå, er dessverre ikke melk løsningen lenger, og hun kan fint holde det gående i to-tre timer: hun VIL rett og slett ikke sove, d er da MYE mer gøyalt å stå på alle fire og tørrtrene krabbing, bable ivei eller rope høyt.

 

Har heldigvis ikke problemer med å få henne til å sovne for kvelden, det går fortsatt på en-to-tre. Men vi har i de siste ukene slitt MYE med gjentatte oppvåkninger på etter legging på kveldstid, pga både tenner og sykdom. ÅÅ- DE HERSENS TENNENE!!!

 

Dagsøvnen har vi aldri slitt noe særlig med, men også den har blitt vanskeligere å få til med tiden...Før kunne vi bare legge henne i vogna og så sov hun glatt tre timer i ett strekk, nå krever det mer innsats og årvåkenhet å få til det samme. Ut med smokken, rugging og passe på passe på.

 

Pga ammetrøbbel og mild flaskenekt i perioder, synes jeg imidlertid at dette med mat har blitt enklere med tiden. Og DET er da noe=) Hun er glad i både middag og frukt, og ELSKER grøt og brødskive! Deilig at måltidene ikke lenger er en kamp, men noe koselig og positivt.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Å, jeg har hørt noe helt annet fra andre med barn. Der fikk jeg grei beskjed om å nyyyyte de første månedene. For videre ble alt mer slitsomt.

 

Jeg syns også de tre første mnd var best. Jeg ammet sykt mye da, men uansett syns jeg det er mer krevende nå. Men det er jo kos nå også da, men ja, mer slitsomt:)

 

 

[Høna08]

Jeg er vel en av de som synes det ble bedre etter tre måneder, men det er jo fordi poden hadde kolikk da, hehe. Og etter kolikkperioden hadde vi mye søvntrøbbel (du gjør alt for at de skal få sove når de har kolikk og så skal man likssom prøve å venne dem litt av med ting når det er over da ;-) ) pluss at han er en utålmodig liten rakker. Så tok vel nesten fem-seks måneder før jeg begynte å kose meg på heltid!

 

Nå er det mest kos, men selvfølgelig også slitsomme dager, men jeg synes ihvertfall alt er MYE bedre nå enn de første tre månedene :-D

[LilleBjella]

Jeg syns det er ekstreeeemt mye lettere nå!!!!! De tre første månedene var tøffte. Slit med soving uten like. Amming gikk greit, men det var jo mating ofte. Og uålmodighet og sutring og hele pakka. Og tjukken hadde ikke engang kolikk. Nå kan vi legge klokka sju, og han sover minst tolv timer. Våkner en gang for mat, av og til oftere, men det er uansett bedre enn sånn det var. Vi bruker mye tid på mating nå, men det går greit for han spiser. Men best av alt, han er jo så blid og fornøyd! Smiler og ler og prater og kommuniserer som bare det med mammaen sin. Vi koser oss masse sammen, og det syns jeg ikke var like lett med den lille pledd-innbakte bunten.

 

Lykkelig: Dette med dagsøvenen er kanskje ikke så rart. Hun er jo rett og slett åtte måneder blitt, og de trenger jo ikke like mye hviling på dagen som før.

 

Og generelt: om de våkner mer på natten og blir ammet, så kan det jo være noe med melkemengden? Det opplevde vi. Da jeg bestemte meg for å slutte å amme og bare gi flaske (han mistet interessen for pupp, men kunne fortsatt spise hyppig på natten), så fikk jeg ikke engang melkespreng. Puppene var tomme. Eller at de rett og slett trenger mer mat på dagen.

 

Jeg syns i hvert fall det blir mer og mer moro å være sammen med sønnen min.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Klart søvnbehovet på dagen minsker med tiden, men det var ikke det som var poenget her (og selv 1-2 åringer sover gjerne en lang dupp på dagtid på 2 timer, det er ikke sånn at de plutselig ikke trenger noe særlig dagsøvn bare de blir eldre). Flisa kan fortsatt sove oppimot 2,5 time på en blund, men da kreves det som sagt mye mer årvåkenhet og innsats fra meg enn før. Hun er også blitt varere for lyder og våkner lett av bråk, før kunne hun sove igjennom ALT- det var tider det;)

 

Men jeg er enig i at det har blitt morsommere å være sammen med flisa etterhvert som hun har blitt større og mer sosial- det er klart! Vi prater, synger og ler masse sammen- og det varmer mammahjertet når hun står på alle fire og roper MAMAA- selv om klokka er tolv midt på natta hehe;)

 

 

[Gjest]

Det er myyyyyyye mer slitsomt nå.

Før så sov hun bare. Det var bare å legge henne ned i senga også sov hun i timesvis. Så var hun blid når hun bar våken, og sovnet på lekematta når hun var trøtt. Og der sov hun gjennom alt som var. Og hele natta og.

Null ammeproblemer, så selv om jeg satt mye ute med puppen, så var det bare kos.

Og tiden på stellebordet var kvalitetstid og kosestund.

 

Nå nekter hun å ligge stille. Uansett hvor trøtt hun er. Selv om hun sovner på puppen, og hun våkner litt da jeg reiser meg, så MÅÅÅ hun snu seg over på magen, nærmest i søvne. Hun kaver og sparker og turner i sprinklene isenga si. Må over på magen, men ikke snakk om at hun vil sove på magen... neida. Og i senga kan hun tydleigvis ikke snu seg tilbake selv heller.

Dagen er desidert verst. Og det hjelper ikke å sove i vogna, tro meg vi har prøvd. For hun kan ikke ligge i vogna lenger, det er pytonkjedelig. Og hun kan jo ikke sitte og sove heller. AAhh.

Noen ganger kan jeg bruke 2 TIMER!!! på å få henne til å sove på dagen. Selv om hun gjesper, gnir seg i øynene og er aldri så smal i øynene.

Om kvelden går det (bank i bordet) mye lettere, da kan hun sovne på flekken.

På stellebordet er hun akrobat, og jeg har måtte lære meg å skifte bleie mens hun ligger på magen.

 

Og grøt liker hun ikke noe særlig. Ikke middag heller. Og sier bare brrrrrrrrrr, så alt spruter rundt omkring. Fruktmos går greit, men hun kan ikke leve på det heller.

Tror ganske sikkert at jeg har nok melk. Puppene er konstant sprengte Men på dagen vil hun ikke ha puppen. Og ikke noe annet heller for den saks skyld. Så da er hun jo såklart sulten på natten. Og ikke tar hun flaske heller... så det er intet alternativ.

 

Jo såklart det er mye morsommere også nå. Det er mye lettere å få kontakt med henne, hun smiler og ler, klapper og vinker og sjarmerer mamman sin. Jeg jeg blir så ufattelig sliten for det om.

Har trodd det har tenner i all evighet nå, men de kommer IKKE!

 

Og nå høres det ut som alt er helt pyton. Det er ikke det. Det er bare det at jeg har sovet 3 timer i natt, mannen kommer ikke hjem før snupp forhåpentligvis er laaaaangt inne i drømmeland for natten igjen, det snør og jeg er sur. Heldigvis er ikke alle dager slik:)

 

Og det hjalp å få ut alt sammen. Samtidig som snupp ligger og leker stille og fornøyd på gulvet mens vi hører på Folk og Røvere i Kardemomme by.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Huff ja, det hørtes slitsomt ut sånn som du har det nå... Men jeg kan trøste deg med at det vil nok snart bli bedre, ihvertfall dette med maten! Noen trenger lengre tid enn andre på å venne seg til alle de nye smakene og konsistensene, sånn er d vel bare dessverre..Men når de først får smaken går alt så mye lettere, og jeg vil nok tro at dere er der snart dere også=)

 

Et lite apropos; jeg husker for noen mnd tilbake da jeg leste dine beskrivelser av dagene deres, at jeg tenkte at dette måtte da være for godt til å være sant....Det var så langt unna min egen hverdag m baby at jeg hadde vanskeligheter med å FORSTÅ rett og slett, at det kunne være SÅ lett med ny baby i hus, hehe;) Men nå forstår jeg jo at dere også har støtt på en del nye problemer i det siste, noe jeg nesten tror er uunngåelig, og som sikkert de fleste må slite seg igjennom på ett eller annet tidspunkt! Og husk; det som ikke knekker en, gjør en bare sterkere hehe;)

[Idun]

He he, jeg må le oppi alt... Dette var jo det innlegget jeg har gått og tenkt på å skrive et par dager nå ;o) Det er en fattig trøst at vi er flere...

Snuppa er 9 mnd nå, og her sliter vi med nettene, og det har vi gjort leeenge (flere mnd!). I natt har jeg bare vært oppe to (eller var det tre?) ganger, og det er nesten sånn at jeg har litt overskudd til å smille til mannen min som har bursdag i dag. Dagen starter før seks... I tillegg er snuppa kjempefrustrert over at hun ikke kommer seg fram her i verden. Hun ruller bare rundt eller sitter pal på rumpa. Skikkelig sur er a ;o)

Så jeg har tenkt å "banne i kjerka" og si at nå kjeder jeg meg litt, og har begynnt å skru på jobb-hjernen igjen... Jeg vil så gjerne at alt skal komme i gjenge. Nå er det et evig mas om å få til soving, passe på at hun får sove nok om dagen - dvs vokte vogna som en smed, ikke sove etter 15, ikke bli overtrøtt, klare å holde henne våken i bilen så vi kan komme oss ut av huset osv... Har et lønlig håp om at når den fjerde fortanna kommer opp, eller hun lærer å krype, eller hun begynner i barnehage... DA skal det bli bra!

Men hun er jo søt og blid bare hun har dagen sin. Leker borte-tittei og er kjempemorsom.

Sukk - godt å få det ut! Takk!

[Ettervinterkommervår]

Synes det var skikkelig dårlig gjort å skrive dette innlegget :-)

 

Har en gutt på nærmere fire uker, har hatt stoooore startproblemer med amming - de første ukene har rett og slett bare vært preget av stress, uro, ekstremt lite søvn, en kamp om å få til amming, roe gutten, osv... så jeg ser liksom frem til den tiden da dette er over og vi for en gangs skyld kan begynne å kose oss!

 

Jeg håper jeg får en annen erfaring enn dere, damer- at det bare blir lettere og lettere, tross andre utfordringer!! Husker ikke hvordan det var etter jenten min ble født, det er så lenge siden (9år) at det har gått i glemmeboken.

 

Nei, krysser fingre og tær for en lettere hverdag med rutiner og litt forutsigbarhet!

[Gjest]

Ja, jammen er det godt vi er flere som sliter:) Haha.

 

Og lykkeli - JA, vi hadde det altfor altfor lettvint og bra til å begynne med. Tror ingen, ikke vi selv engang, trodde på at vi hadde det sååå lett. Jeg gikk bare å ventet på at det skulle smelle. Nå har det gjort det. Det er sikkert og visst. Også har jeg blitt så bortskjemt at jeg sikkert takler dette svært dårlig nå... haha.

 

Det er nok samme kvota med slit med alle babyer, noen får det til å begynne med, andre etterhvert. Så maibaby - du kan jo håpe at kvota de snart er slutt;) Og når det er ille kan det jo bare bli bedre;)

Men forutsigbare dager (og netter for den saks skyld) er iallefall ikke-eksisterende hos oss etter 6,5 mnd. Vet imidlertid om de som har det anderledes.

Og ja, lykkeli - alt som ikke knekker deg gjør det stekere, men hva hvis man knekker da??

 

I det minste, i dag har hun BÅDE tatt flaske for første gang!!!!, kryss i taket, og hun sov i nesten en time i vogna si, mens jeg fikk litt sol (det skifter fort) og frisk luft. Det var godt for kropp og sjel:)

 

Og det skal bli sååå godt med noen uker nede hos besteforeldre nå kjenner jeg:) Og når hun er godt gift og har fast jobb og to voksne barn, da blir det sikkert bra:) Det blir vel sånn ca 50 år til tenker jeg:)

 

 

[Rååååsa på ball]

Babytid finnes ikke slitsomt i det hele tatt om du sammenligner med trassalderen hehe

De 3 første mnd er vel verst fordi man kanskje er sliten etter fødsel/graviditet selv, sånn bortsett fra det så synes jeg personlig at de 3 første mnd stort sett bare er kos og søvn (for både mor og barn).

Det er når barna begynner å bli 2 år og eldre det virkelig kan bli slitsomt synes jeg, ingenting er mer krevende enn en på 2-3 år som trasser i vei.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

...men hva hvis de trasser ved 8 mnd alder da? Her har vi nemlig full natt-trass;)

[Rååååsa på ball]

Ja det trodde jeg at min første gjorde også fra den alderen, men plutselig rundt 2,5 år et sted eksploderte det hehe Noen dager lurer jeg sterkt på om hun har splittet personlighet! Fra verdens søteste lille prinsesse til monster på et sekund. Nå har det holdt på som verst i godt over et år og jeg må si at jeg ser frem til denne "fasen" er forbi.

Med min flaks vil vel det si sånn ca akkurat når minsten er klar for å begynne på sin trassefase ........

[Pumaliv]

Ha ha, men hva hadde du forventet deg? At hun skulle fortsette å spise, sove, spise, sove..?

 

Jeg skal love deg at de tre første månedene er de "verste" om de har noe å bli bedre av. Som f.eks kolikk :-)

 

Her i hjemmet er ikke akkurat en hurtig og lynrask krabber et problem! det er snarere en utfordring, tihi;-) og bare heeelt akkurat slik det SKAL være. Det KOMMER tenner, nattesøvnen BLIR påvirket av all den stadige nye utviklingen babyen går igjennom. Det er ikke nødvendigvis behagelig for noen i familien, men det er nå slik en baby ER.

 

 

 

[Gjest]

Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet meg. Jeg har aldri hatt baby før.

Og såklart det er jobb med en baby, men er vel lov å bli sliten og frustrert for det om?

Jeg hadde forventet meg slit ja. Men på en annen måte. Hadde ikke trodd at jeg skulle bruke la oss si 6 timer hver dag på å få en trøtt baby til å sove. Hadde forventet at jeg skulle bli trøtt, sliten og alt det der, men ikke at det tidvis skulle være så psykisk slitsomt. At man skulle kunne bli så frustrert, så drittlei... et lite uskyldig knøtt som bare har lyst til å sove selv, men ikke får det til;)

 

Jeg VET at tenner kommer og at nattesøvnen BLIR påvirket med baby i hus, og at det er slik en baby ER. Jeg i motsetning til deg tydeligvis, kan blir frustrert, selv om alt dette er helt normalt. Skulle ønske jeg klarte å takle det like fint hver eneste dag, slik som i dag, men det klarer jeg ikke.

 

Godt å høre at det bare blir "verre"! Haha, og hurra:)

[CMH]

Hehe. Enig her. Savner nyfødt perioden sååå! Savner å holde henne i armene til hun sovner, alle kosestundene med amming der hun lå lenge med puppen, og alle gangene hun sov mye generelt.

 

Nå er det bare morsomt og hun ler hvis mamma skal bysse henne i søvn. Søvn er kjedelig, slik som jeg har skjønt det. Ungen er opplagt hvis hun sover 3 timer på natta, da kan hun våkne og er lysvåken.

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jada, etter å ha jobbet på småbarnsavd. i bhg i halvannet år, vet jeg GODT hva trass er;) Men jeg må si at jeg nok kan takle trass på dagtid, så lenge jeg får sovet litt på natten og hatt litt fri for meg selv på kvelden. Sånn som det er her ofte nå, blir det tilnærmet null kjærestetid på kvelden og lite søvn fordi jenta mi på 8 mnd NEKTER å sove...Så tar heller en god dose trass på dagen enn en god dose trass på natten;)

[Pumaliv]

Forstår at du blir sliten og trøtt! Det har du all grunn til ja, for det er som vi alle vet, til tider veldig slitsomt med en liten baby i huset. Jeg har bare en litt annen definisjon på hva slitsomt er ettersom vårt lille bøllefrø skreik i tre måneder. Jeg tror liksom i all min naivitet at den "bare vent, det blir bedre etter tre mnd" er til oss som faktisk hadde/har det vanskelig i starten (kolikk/puppeproblemer/you name it). Den teorien er vel ikke myntet på dere som hadde/har babyer som sover og spiser, sover og spiser... for det var vel ikke såå slitsomt? hva skulle/skal derfor kunne bli bedre?

 

Skjønner??;-)

[LilleBjella]

De venninnene mine som hadde rolige sovebabyer den første tiden har alltid fått høre "bare vent...", som pumaliv sier. Jeg fikk vite at det ble bedre etter tre måneder. Så ja, det avhenger nok av utgangspunktet.

 

Og mine venninner som hadde det veldig enkelt i begynnelsen, har nå begynt å slite litt mer. Men de har absolutt ikke "vanskelige" babyer. Men de er kanskje tatt litt på senga. Og jeg skal innrømme at jeg nesten koser meg litt over at de får oppleve at baby ikke bare er kos og soving.

 

Jeg hatet de første ukene, og jammen har ikke livet blitt lysere ja. ALT er enklere, selv om det er slitsomt.

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Når jeg tenker litt mer på saken, synes jeg egentlig at de to periodene er "slitsomme" på hver sin måte. De to første månedene var egentlig ganske psykisk slitsomme, pga endel ammetrøbbel og dårlig vektoppgang. Lurte hele tida på om hun fikk nok mat, og syntes bare at ammingen var stress- er hun mett nå? heele tiden kvernet det spørsmålet oppi hodet mitt. At hun aldri sovnet før kl 04 på natta ble jeg igrunnen ganske vant med, og jeg fikk nok søvn fordi hun sov til langt utpå dagen neste dag. Da vi begynte med MME ved 2 mnd alder, ble alt så meget bedre; jeg kunne senke skuldrene for da VISSTE jeg at hun fikk nok mat, og at hun ble god og mett til hvert måltid. Så for meg er egentlig før og etter MME/ ammeslutt to forskjellige "epoker".

 

Denne tida som er nå, er slitsom på en helt annen, og kanskje mer fysisk/ overflatisk måte..? Jeg blir jo såklart trøtt av for lite søvn til tider, og det er slitsomt å sitte der time etter time og jobbe hardt for å få henne til å sovne på natta, når hun stritter imot og hyler i sinne. Men det er egentlig kanskje en mindre slitsom slitsomhet, hvis dere forstår?

 

Men alt i alt er det jo mest KOS og GLEDE med baby da, tross alt, hehe, hun er jo den skjønneste og beste i hele VERDEN=)=)