Anonym bruker Skrevet 17. juni 2009 #1 Skrevet 17. juni 2009 Lille tulla mi er 3 mnd blitt. Aldri bodd med bf. Hadde et forhold til han i ca et år, men ble slutt da jeg var 3 mnd på vei, etter hans ønske. (Var ikke så gøy å binde seg allikevel!!!) Han har truffet henne 4 ganger - på disse 3 mnd !! Da har han kommet annen hver onsdag, og blitt en time. Han sa i dag at han ønsket mer samvær !! Hva synes dere jeg skal foreslå for han? Hva er passe samværs mengde for en liten baby på 3 mnd? Samværet vil da bli i min leilighet ,med meg til stedet. Dette er han inneforstått med.
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2009 #2 Skrevet 17. juni 2009 Det bør minimum være 2 ganger i uka, med ca 1-2 timer hver gang. Det er faktisk et minimum for barnets del.
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2009 #3 Skrevet 17. juni 2009 Finnes det noen regler for slikt, el. er det noe vi foreldre må bli enige om ? Står det noe om slike ting i barneparagrafer, og hva sier barneombudet ang dette ? Foreslår de noe ang mengden samvær ?
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 17. juni 2009 #4 Skrevet 17. juni 2009 det ambefalles ofte samvær med små barn, for barnets tilknytting sin del. så ofte som mulig er jo i grunn det beste for barnet så lenge du og far klarer og fungere i samme rom.
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2009 #5 Skrevet 17. juni 2009 .... Ja det var det da..... Forholdet vi har i dag er jo ikke av det beste, pga det store sviket jeg synes han har gjort i forhold til oss... Så i forhold til meg så hadde jeg sett at han ikke var med i bildet i det hele tatt, men forstår jo at samvær med far er til det beste for henne. Så jeg lager ikke noe problemer og ønsker selvfølgelig et godt samarbeid, til tross for alt dette...... ..Men å ha han gående her 2- 3 dager i uka i noen tmer hver gang... blir nok litt i overkant av hva jeg klarer å leve med.... Var derfor jeg lurte på om det er noen skrevne regler for samvær med ei så lita tulle..
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 17. juni 2009 #6 Skrevet 17. juni 2009 det fins ingen regler, men det fins ambefallninger og de går på at far burde se barnet så ofte som mulig. så så lenge far går med på å ha samvær med deg til stedet finner du ikke noe som taler for at far ikke burde få lov til det. selv om det er vondt for deg. jeg og barnefar hadde det utrolig tøft når småen var så nyfødt, vi var heller ikke sammen. og jeg sov ikke nettene før han kom hit og kasta opp fordi jeg grudde meg så felt. og småen bare gråt fordi han merket at jeg grudde meg så felt. men alikevel var mest ofte og korte samvær det beste mente de lærde. for far er jo oppegående han, bare jeg som ikke taklet situasjonen spesielt godt. det som hjalp meg var og tenke positivt om han. lete etter de positive tingene og fortelle småen om de. "nå kommer pappa snart, da skal dere sikkert leke med biler sammen" osv. selv om småen ikke forsto så hjalp det for meg. fordi jeg klarte og få fram det positive i han som far. i starten var det ikke mye jeg greide og si. men etter vært fant jeg flere og flere ting. og nå har vi et godt sammarbeid om småen. for at barnet ditt skal få lov til og bli glad i faren sin, så må hun få se han. en baby husker i form av hva et gjennomsnitt av hva hun har opplevd. det vil ta veldig lang tid for henne og bli glad i far om hun skal få se han så sjeldent.
Anonym bruker Skrevet 17. juni 2009 #7 Skrevet 17. juni 2009 Ja jeg får vel bare la ting som har skjedd mellom oss ligge, og satse på et godt samarbeid med bf, hvor han kommer hit regelmessig..Ser så klart at det er det beste for den lille jenta mi Takker for gode svar
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 17. juni 2009 #8 Skrevet 17. juni 2009 lykke til! spis kameler og tenk positivt. jeg lover deg at det høyst sansynlig blir mye mye mye mye mye mye mye bedre og lettere etter vært
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå