Kontakte barnevernet??

[Anonym bruker]

Vil helst være anonym, derfor spør jeg her.

 

Har i lengre tid vært litt usikker på hva jeg skal gjøre ang naboen, om jeg skal kontakte barnevernet eller ringe politiet eller hva jeg skal gjøre.

Saken er den at det titt og ofte skrikes noe forferdelig der inne, både mellom foreldrene og til barna (eldste er maks 10 år).

Det er virkelig helt forferdelig å høre på, smeller i dørene også og man kan høre at det løpes frem og tilbake der inne også.

Hadde det vært en engangstilfelle så hadde jeg nok ikke tenkt så mye over det, men dette skjer ihvertfall en gang i uken og det har pågått siden vi flyttet inn for en ganske god stund siden.

Hender vi dunker litt i veggen der når det står på som verst slik at de skal skjønne at vi hører de og ikke synes det er noe ok, men nå vurderer jeg å ta det videre, synes utrolig synd på de stakkars barna som må leve med en sånn skrikebøtte til en mor.

 

Det eneste som stopper meg er vel at jeg aldri har møtt damen personlig, jeg aner ikke hvordan de har det sammen når de ikke krangler. For alt vi vet kan hun jo være en flott mamma og jeg er redd for å legge for mye i det jeg hører.

Må legge til at dette ikke er vanlig kjefting med høy stemme slik som de fleste av oss kanskje gjør noen ganger, dette er ROPING på høyt nivå og hun sier mye stygge ting også...

 

Hva skal jeg gjøre her? noen som jobber i barnevernet her kanskje?

[Anonym bruker]

Litt vel tynt grunnlag synes nå jeg..... Det eneste du har hørt er at moren er høylytt.... Kjenner ganske mange familier som er det. Spesielt når det er mange i familien. Jeg liker heller ikke høylytte familier, men her synes jeg grunnlaget ditt er vel tynt.

[Anonym bruker]

Ja det er det jeg synes er så vanskelig, å si at hun er litt høylytt er en sterk underdrivelse. Hun BRØLER ting som "jævla drittunge, jeg orker bare ikke mer av deg" og "jeg hater å bo her med dere, jeg hater DERE" osv.

Mulig hun bare lar seg rive med i kampens hete, men likevel så synes jeg det er utrolig vondt å høre på blir også litt engstelig av å tenke på hva annet hun kanskje kan finne på når hun kan bli så sint.

Jeg kjenner ingen som skriker sånn til ungene sine, og ingen over 4 år som smeller i dører slik som hun gjør.

Tenkte kanskje at barnevernet kan hjelpe henne med legehjelp e.l. slik at hun kan lære å takle sinnet sitt bedre.

Er bare redd for å gjøre noe og så bli uglesett av alle naboene fordi jeg var så hurpe å melde noen til barnevernet.

[Anonym bruker]

Da hadde jeg heller banket på døren under skrikinga og heller spurt om alt var i orden! Snakk heller med henne, og barna!

 

Synes også dette er litt tynt grunnlag. Jeg kan også skrike og rope til barna innimellom når jeg er utslitt og har fått nok. Er alene med tre, og det er jammen meg slitsomt til tider. Dog er jeg en god mor, som viser mye kjærlighet og tålmodighet 99% av tiden.

 

Jeg hadde blitt ganske sjokka om barnevernet hadde kommet hit på grunnlag av at jeg kjefter for høyt på barna mine...

[Anonym bruker]

Nei det er ikke helt din plass! Da får du heller ringe til barnevernet ANONYMT,fortelle om saken og jeg kan garantere deg at det ikke er noe de kan gjøre med det!

Mamma og pappa kranglet noe helt sykt når jeg var yngre (eller når de fortsatt var sammen) og det ble ofte at de ropte og skrek til oss barna!

Samtidig vistevi alle at mamma og pappa var trygge personer som aldri ville skadet oss! mamma er nå min beste venninne,og pappa er bare super han også! Litt roping skader ingen,og for alt du vet er hun helt fantastisk mamma! Er det misshandlig inni bildet er det heller at ingen "hører"..

Nei hadde barnevernet kommet på døra hos oss pga en nabo som egentli ikke hatt peiling kunne det ødelagt hele familen vår!

Alle har låv til å miste besinnelsen! Trenger ikke til å føre til vold,og det gjør ingen til verken et dårlig menneske eller en mindre kompanibel omsorgsperson.

[Anonym bruker]

jeg jobber i barnevernet, og må av erfaring si at det er bedre å melde en gang for mye enn en gang for lite. det triste er også at all statistikk viser at saker som blir meldt til bv ofte blir meldt for seint fordi venner, familie, skole, barnehage, naboer osv har en altfor høy tersker til å melde. til en viss grad har folk for høy respekt for privat livets fred og folk er redd for å melde uten å ha beviser. nå er det slik at det ikke er "mannen i gata" sin jobb å samle beviser, det er faktisk bv sin jobb, men bv er fullstendig avhegig av folk melder ifra. du må stole på din egen megefølelse, om du selv er mor har du jo en viss peiling på hva som er normalt og ikke.

 

jeg vil anbefale deg å ta en anonym tlf til barnevernet i din bydel/kommune. å ta en anonym tlf er IKKE det samme som å melde saken til bv, men du kan be om råd og legge frem saken og høre hva de mener du bør gjøre. du kan også melde saken anonymt.

 

husk at dersom ikke privatpersoner hadde meldt til bv, ville sakene som kom inn til oss vært halvert og krevd mer drastiske tiltak fra oss fordi skole, barnehage helsestasjon ol har en meldeplikt som kun går på alvorlig omsorgssvikt slik den er definert i loven.

 

jeg synes du er knall tøff som i det hele tatt tar det opp i dette forumet!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar til dere alle, spesielt du som jobber i barnevernet.

Jeg har en veldig dårlig magefølelse, kan ikke forstå at dette kan være normalt. Jeg kan miste tolmodigheten å kjefte høyt på ungene jeg også, men det er forskjell på litt høylytt kjefting ala "nå gir du deg hvis ikke må du gå på rommet ditt" enn å brøle ut stygge ting. Jeg føler at ting hun sier er på grensen til verbalt misbruk til tider, å kalle ungene navn og bruke ord som de fleste passer godt på å ikke si foran barna i det hele tatt synes jeg faktisk er ganske uakseptabelt, og særlig når det skjer HELE tiden.

Jeg mener ikke at hun MÅ være et grusomt menneske fordi hun holder på sånn, men jeg skulle ønske at hun kanskje kunne få hjelp til å takle sinnet sitt bedre om det kun er det som er problemet. Jeg tror ikke at noen har godt av å vokse opp sånn, å hele tiden få høre at man er dum, at mamma hater deg, at mamma truer med å flytte langt unna osv må være så utrolig vondt for små barn.

Jeg vet ikke hva som er normalen, men jeg vet bare at jeg ALDRI ville sagt slike ting til mine barn og jeg ville ALDRI brølt eller smelt i dørene osv heller..

[Gjest -<<-]

Det du beskriver er ikke normalt. Du kan godt kontakte barnevernet. Du er jo bekymret - det er snakk om en bekymringsmelding. Hvorvidt det skal gjøres videre undersøkelser og en sak ut av det hele er opp til barnevernet å avgjøre.

[Anonym bruker]

Ja, jeg jobber i bv og har lang fartstid der! Jeg synes absolutt du skal melde dette, anonymt eller ikke. Poenget er jo at man ikke trenger å ha bevis for omsorgssvikt når man melder fra, men en mistanke om at noe ikke står rett til. Bevisene er det opp til bv å komme med!

 

Og man melder jo fordi man er urolig for barna, det er ikke hensynet til foreldrene som skal veie tyngst! Og, hvem vet, kanskje denne mamman VET at hun takler konfliktene med barna dårlig men selv ikke våger å ta kontakt for å be om hjelp.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg selv har ringt anonymt til bv, for en sak jeg mener var litt hakket mer alvorlig enn du har hørt.

 

Uansett, jeg følte meg usikker, ringte og spurte om jeg kunne få lov å diskutere en sak saklig uten å nevne navn på meg eller familien det gjaldt. Det var helt ok. Jeg fortalte da hva som bekymret meg og sa jeg var i tvil om det var riktig og gå offentlig ut med bekymringsmelding eller ikke, men at hvis bv mente det var riktig, ville jeg gjøre det.

 

Vi hadde en samtale på ca 45 min og ble enig om at dette ikke skulle meldes inn, men at jeg skulle ringe og melde inn om jeg så flere ting som var til bekymring. Dette syntes jeg var positivt og jeg vil aldri mer være redd for å ringe inn igjen.

 

Ta en tlf til bv. Snakk med de anonymt og lytt og svar godt og ærlig på det de spør om, da blir det lettere for deg å vite om du bør melde i fra med fullt navn eller ikke.

[blond]

Hvor gamle er barna? Uansett om du kontakter bv eller ikke kan du gjøre andre ting for barna. Det hjelper bare du snakker med dem om alt og ingenting. Jeg mener ikke at du skal ta opp hjemmesituasjonen med dem, men være åpen og vise interesse for dem. Hvis de sier noe om vanskelige ting skal du vise interesse og lytte. Du trenger ikke si så mye annet enn at du forstår og skjønner at det ikke er greit å bli skreket til.

 

For barn er det godt å vite at noen vet og bryr seg. Å bli oversett er det verste for barn og det kan gjøre skade å bli skreket til og bli kalt stygge ting.

 

Godt at du bryr deg!

[Gjest]

Du kan trygt kontakte barnevernet vil jeg si. Det er ingen "regel" som tilsier at all mishandling foregår i det stille. Jeg har selv meldt i fra til barnevernet om bekymring og det er ikke noe galt i å gjøre det når man er oppriktig bekymret - og jeg hadde også blitt bekymret når noe er slik du beskriver. Det høres ikke normalt ut.

[Anonym bruker]

Jeg ville uten tvil ha ringt til barnevernet.

 

La de som har erfaring vurdere situasjonen. Det høres ikke bra ut å vokse opp under slike omstendigheter. Husk at BV er til for å hjelpe, og jeg tror at naboene dine trenger litt hjelp.

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp i et hjem hvor jeg ble kalt både det ene og det andre.

Jeg skulle ønske noen ringte og sa ifra, for det var VERBALT MISBRUK.

Man kaller ikke ungene sine nedverdigende ting, en glipp kan jo skje, men ofte er ikke lov.

Det er psykisk mishandling.

Vær så snill og si ifra!

Barn lider under sånne forhold