Hvorfor skal alle bry seg? (ang mme og keisersnitt)

[2 keisere]

Hvorfor mener noen at de har rett til å "se ned" på meg og mene at jeg ikke er like god mor som de selv er bare fordi jeg er nødt til å gi mme og begge barna mine er født ved keisersnitt?

Kjenner at jeg blir lettere deprimert av alle de som må bry seg og har en mening om alt uten å vite hva som ligger bak. Når man treffer på folk, spesielt damer da, så spør jo alle om hvordan fødselen gikk. Ikke vet jeg hva de har med det, men sånn er det jo bare. Og når jeg da svarer at han kom ved planlagt keisersnitt, svarer de fleste "å, hvorfor det?" og det har dem jo faktisk ikke noe med, og jeg ønsker ikke å legge ut til alle om hvorfor. Greit nok, jeg kan leve med at mange mener at jeg ikke har "lidd" nok for barna mine, og sårheten over å ikke ha fått oppleve en fødsel har jeg for så vidt lagt bak meg.

Men da kommer jo oppfølgingsspørsmålet: "Hvordan går det med ammingen?" Og siden jeg da må svare at jeg ikke ammer og har heller ikke gjort det, ser man at damene (og de mennene som spør) blir helt satt ut. For amme det gjør vel alle liksom. og om man sliter så kommer det seg jo etter hvert, og de som "gir opp" har tapt liksom. Men det er faktisk ikke alle av oss som kan det, av forskjellige årsaker, og jeg har ikke noe ønske og behov om å fortelle folk om hvorfor jeg ikke ammer. Det var ingen lett avgjørelse for meg å ta, og det satt langt inne og måtte begynne med flaske nå også. Kan ikke folk bare respektere at sånn er det for noen og ikke bry seg mer med det? For de aller fleste som ikke ammer har gått mange runder med seg selv, og avgjørelsen er ikke lett. For vi vet alle at bryst er best, og det passer alle på å fortelle oss.

 

Dette ble langt og rotete, men var godt å få ut litt frustrasjon.

 

Det jeg i bunn og grunn ønsker å si er at vi som gir mme (og har tatt keisersnitt) ikke er noe dårligere mødre enn alle andre. Vi ønsker også bare det beste for barna våre. Så vær så snill og respekter oss for de valgene vi har måttet være nødt til å ta! Det er bedre at barna får mme enn at de ikke får mat! Og nå får jeg i hvert fall sjansen til å kose meg med å være mamma!!

[BeaChr.]

Så enig, så enig! Noen kan være skikkelig frekke. Hilsen fra ei som både har født og tatt ks, ammet og gitt mme. Dette er en privatsak og ungene lider ingen nød!

[2 keisere]

Det er det jeg mener også. Så lenge ungene har det bra skal vel folk gi f.... i å bry seg. Men er sårt med alle fordommene, man møter dem jo over alt. Til og med på helsestasjonen. Men heldigvis fikk vi mye støtte på barselavdelingen da valget om flaske ble tatt, så det hjelper litt på..

[Matildesnusk + lille ups]

Nå vet jeg ikke hvem det er som har spurt deg om dette, og hvilken relasjon du har til dem, men da jeg nettopp spurte ei venninne om hvordan fødselen gikk, hvorfor det ble keisersnitt og hvordan ammingen gikk, så var det fordi jeg brydde meg om henne. Jeg håper hun får til amminga, både fordi det er det beste for ungen (det er jo bevist), men først og fremst fordi det er så mye mer lettvint å amme enn å gi flaske.

 

Kan det hende folk bare bryr seg om deg? :-)

[kismet]

Folk har alfor mye meninger om ting de egentlig ikke har noe med, dette er jo ting som egentlig er veldig private så hvorfor skal da folk blande seg opp i om man har født på den ene eller andre måten.. syns egentlig det er litt frekt.

 

Jeg er lei av dumme kommentarer fra folk når jeg sier jeg ikke ammer, og dette ga jeg grei beskjed om denne gangen til alle , også til jordmødrene på føden og til de på helsestasjonen. (svigermor er sur på meg til og med.. )

 

Men første mann hadde jeg planlagt ks, og prøvde å amme i 3 mnd men fikk det ikke til. (måtte gi mme og pumpe)

Med andre mann hadde jeg vanlig fødsel men gir kun mme.

(orket ikke styret og alt stresset med å prøve å amme denne gangen)

 

Denne gangen var jeg litt flinkere til å gi folk beskjed om at slik er det bare, og at det ikke var noe diskusjon.

Har heldigvis en mann som støtter meg 100%

 

Det er faktisk ikke alle som kan amme, eller kan føde vanlig.

 

[ventejenta]

Jeg tror de fleste spør for å være høflige, og når svaret så er noe annet enn de hadde sett for seg blir de litt satt ut og vet ikke helt hva de skal si. Jeg har både født vaginalt og ammet, så jeg har ikke opplevd det samme som deg, men jeg er ikke blant dem som synes det er normal høflighet å spørre om slike ting, bortsett fra nære venner og familie. Synes folk heller burde spørre litt mer generelle spørsmål, så kan man dele det man vil dele, f.eks. "hvordan står det til med mor og barn". Jeg har opplevd at pasienter (er sykepleier) har spurt hvordan fødselen gikk, og da er det ikke spesielt fristende å si at "jo, nå skal du høre: jeg revnet fra a til å osv. osv..."

 

Til slutt må jeg si at hvis noen mener du er en dårligere mor enn andre fordi du fødte barna ved keisersnitt og ikke har ammet dem, så sier det mer om dem enn om deg...

[prekæs]

Helt ærlig og ikke vondt ment. Jeg tror følelsen av å være mislykket sitter mer i din egen hjerne enn i andres. Jeg og de fleste jeg kjenner blåser faktisk en lang marsj i hvordan folk føder og før ungene sine. Slapp av. Folk går ikke rundt og er ondskapsfulle med viten og vilje, men man kan velge og oppfatte alt i verste mening.