Espoir Skrevet 17. juni 2009 #1 Skrevet 17. juni 2009 Mannen er invitert i bursdag til en kollega. det blir en kjempefest og kommer MASSE FOLK. Han har egentlig ikke så lyst til å selv, men siden han alltid takker nei til sånt, og nettopp denne kollegaen etterhvert har begynt å kritisere hamn me rog mer for ikke å stille opp, føler han at han bør gå. Han sier det er greiest at ikke jeg blir med, for da kan han bare gå rundt og snakke litt small talk med de han kjenner, for så å trekke seg når det ikke er for uhøflig lenger. Men egentlig har jeg kjempelyst til å bli med. Pynte seg, treffe masse nye menneske, kanskje knytte nye kontakter osv. Jeg har sagt jeg skjønner ham, det gjør jeg jo egentlig også, for det er ting jeg egentlig liker best å gå på uten partner også. Men....jeg synes det virker som om det blir gøy. Men han har nå sagt til verten at jeg ikke kommer, så....
Espoir Skrevet 18. juni 2009 Forfatter #2 Skrevet 18. juni 2009 ..Nå viser det seg at vi uansett ikke hadde klart å få barnevakt, så da løser det seg jo egentlig selv. Men litt snurt er jeg likevel....hadde ikke dere vært det?
mamarama og lille banan Skrevet 18. juni 2009 #3 Skrevet 18. juni 2009 hvis vi begge hadde vært invitert hadde jeg vært litt snurt, ja.
MissUnderCover Skrevet 18. juni 2009 #4 Skrevet 18. juni 2009 litt som deg, skjønner han jo, men samtidig litt snurt ja.. skulle jo ønske at han ville ha hatt meg med, liksom... hehe
Sivalur Skrevet 18. juni 2009 #5 Skrevet 18. juni 2009 Jeg hadde blitt kjempesur ja.... For all del, jeg foretrekker selv å gå på firmafester uten følge, og i mitt firma er alle fester uten følge stort sett, så det ordner seg jo. I mannens firma er de fleste festene uten følge også. Men hvis det først hadde vært en slik fest du beskriver hos meg eller han hadde det vært en selvfølge for meg at vi gikk begge to...
Espoir Skrevet 18. juni 2009 Forfatter #6 Skrevet 18. juni 2009 Ja, det er egentlig ikke firmafest, men en god kollega som fyller år. Han har bare invitert min mann og en til fra jobben, begge med følge, og de andre lurte veldig på hvorfor jeg ikke skulle være med.
Sivalur Skrevet 18. juni 2009 #7 Skrevet 18. juni 2009 Så rart, da skjønner jeg enda mindre hvorfor han ikke ville ha deg med. Må da være bedre å ha med følge hvis man ikke kjenner så mange...? Snodig.
Barbafin Skrevet 18. juni 2009 #8 Skrevet 18. juni 2009 Tror ikke jeg hadde blitt spesielt snurt, nei. Det jo godt å være ute litt "alene" innimellom også. Han trenger å være litt uten deg av og til. Det gjør sikkert du også. Men nå er nå vi "gamle" og har vært gift ganske lenge, så det er kanskje annerledes for deg.
Espoir Skrevet 18. juni 2009 Forfatter #9 Skrevet 18. juni 2009 Vi er også "gamle" (se nicket) og har vært gift lenge. Det er derfor jeg er bare LITT snurt og og ikke MEGAsur.
erteposen + 4 Skrevet 18. juni 2009 #10 Skrevet 18. juni 2009 Jeg forstår mannen din veldig godt, men både jeg og mannen min foretrekker å gå på jobb arr. alene. Mye lettere å mingle, snakke osv. uten å måtte ta hensyn til partner, og en legger bedre merke til at to går. På noen arr. der det er åpenlyst at bege bør være der går vi begge. Jeg er så barnevaktgniten, og prioriterer samvær med venner og alenetid når vi skal bruke barnevakt. Vi har ikke familie i nærheten da.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå