"Å komme igang med sex er viktig"

[AndreVonDrei]

Det virker på meg som det er et økt press på dette med sex -at mye av litteraturen nesten forutsetter at mannen ikke kan være fornøyd dersom han ikke "får seg noe" et visst antall ganger i mnd.

At det er kvinnen som i hovedsak er den som holder igjen, fordi HUN ikke orker.

En annen ting jeg også har inntrykk av at det er dårlig kommunikasjon blandt par i forhold til det med sex og/eller at vi skal bli mistenksom dersom mannen er den som holder igjen.

Men på en annen side, den artikkelen sier jo også noe om at likestilling i hjemmet er en faktor.

 

Jeg har en stor forståelse for at sex i småbarnstiden kan bli et ork -det har vært sånn for oss i alle fall. I like stor grad for mannen min som for meg (om ikke mer for han). Periodevis i hvert fall.

Når alt faller på plass om kvelden og roen senker seg blir det fokusert mer på roen og kosen oss i mellom, og det å være kjærester. Og det trenger ikke nødvendigvis å innebære sex. Han er en "moderne" mann og vi deler ganske likt på ting her hjemme, så når lekene er ryddet, klærne vasket og, ja...vi er rett og slett for slitne eller prioriterer anderledes, men vi har en jevnlig prat om hvor viktig sex er for oss og jeg tror at hvis den ene hadde følt det at det var et savn, så hadde vi ikke hatt noe problem med å formidle til den andre.

 

Det er en vanlig kommentar her i huset at vi har mye å ta igjen når barna blir eldre og vi gleder oss til det, men akkurat sånn som det er nå, kan jeg ikke si at jeg føler meg noe mindre nær mannen min selvom vi ikke har like mye sex som før -tvert i mot!

 

Hvordan føler dere det?

 

 

[Anonym bruker]

Sex er nok ikke det første man tenker på når man nettopp har presset et lite menneske ut "der" og man ikke har sovet skikkelig på ukesvis. Allikevel syntes jeg det var fint å gjenoppta den delen av samlivet (ca 4 uker etter fødsel) og det vet jeg mannen min syntes også. Men da var vi begge enige og han maste aldri noe om det.

 

Jeg synes ikke man nødvendigvis skal presse seg til å ha sex dersom man ikke orker eller har lyst, derimot blir jeg (og nå får jeg sikkert kjeft) lettere overrasket over mange av venninnene mine som har født og som overhodet ikke gidder å prøve engang. De sier rett ut at det ikke har prioritet overhodet og det må mannen bare finne seg i. Jeg synes det er dårlig gjort å ikke engang gjøre et forsøk på å finne fram til lysten og gleden ved å ha sex igjen. Det ville i alle fall jeg følt som et stort svik fra mannen min.

[Anonym bruker]

Her i huset har sexlysten dabbet litt av for oss begge, vi er ikke opptatt av det og har andre ting vi heller gjør sammen.. Så for oss er sex 1-2 ganger i uka nok, noen ganger blir det kanskje oftere, en sjelden gang har vi ikke sex på ei uke.. Synes det er så deilig å slippe å føle at man prestere etter alt arbeid er gjort, og man egentlig er utslitt, for når jeg først har sex, så vil jeg gjerne yte mitt beste, og ikke bare ligge der og håpe på at det er raskt overstått..

Har tre unger under fem år, så det er nok å gjøre i hverdagen!

[Anonym bruker]

Her er det jeg som maser mest, samboeren min er ofte sliten og vil heler kose;). Jeg mistenker han ikke for å være utro av den grunn, ei heller presser jeg han. Jeg tenker meg også at det kommer andre tider, hvor vi ikke har så mye på tapeten som vi har nå. Det virker helt ulogisk for meg at det skal være noen sammenheng med at det å ha lite sex et halvt år etter fødsel samsvarer med sex'n man har fire år etter. Jeg håper ihvertfall det tar seg opp litt når barna i det minste sover hele natten igjennom og det blir litt mer rutine i hverdagen:). Vårt forhold baseres ihvertfall ikke kun på sex, men mer de små herlige tingene i livet som gjør at dette er mannen jeg vil dele det med:)