Anonym bruker Skrevet 16. juni 2009 #1 Skrevet 16. juni 2009 Er det bare jeg i hele verden som føler det ? Det er jo enda mer slitsomt å være på tur med unger, enn det er å være hjemme med de... Tror jeg har hatt permisjon for lenge og trenger TO uker for meg selv. Men da kjenner jo ikke barna mine meg igjen når jeg kommer tilbake. Dessuten vil de slite med traumer resten av livet.............. sukk........
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2009 #2 Skrevet 16. juni 2009 Jeg syns ferieturer er ferie med barn, selv om jeg er alene med 2 hvorav den ene har ADHD;) Det er mer travelt da å reise sammen med andre voksne OG barna samtidig. For de andre voksne blir lett stresset av mine barn;)
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2009 #3 Skrevet 16. juni 2009 Hadde ikke greid å tatt ferie med god samvittighet uten datteren vår. Hun trenger jo også å komme seg litt ut i verden, og oppleve ting!..
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2009 #4 Skrevet 16. juni 2009 Vel, ferie for meg er bort fra husarbeid, jobben og det "daglige"..Ferie er når vi slipper å tenke matlaging, rydding, og "hva skal vi finne på",- flust av aktiviteter i nærheten, det er bare å velge å vrake,- eller retter sagt, la barna velge og vrake. Å slippe og planlegge middag, når man skal rekke møte her, trening der, overtid på jobben den dagen, klesvasken som hoper seg opp..da har JEG ferie...Da kan vi voksen bare tenke på og kose oss som familie 24/7..DA har vi ferie alle sammen... EN og annen gang så tar vi voksne oss en natt eller to borte fra hus OG unger ( hovedsakelig for å så sove HELE natta gjennom),- men dagen kommer da fort nok at begge ungene har flyttet ut og vi har bare oss selv og tenke på igjen... Greier man ikke å tenke på og ta var på seg selv samtidig med at man passer på barna bør man reorganisere hverdag og ferie, mener jeg..Er man ikke stand itl å ivareta et forhold med barna rundt en, så bør man også revurdere sine vaner..Det er fullt mulig,- uten at man ofrer noe, hverken selvpleie, partnerpleie eller tid med barna... Ungene vil nok ikke få traumer om du drar bort, snarere tver imot om du har så sterkt behov for å være borte fra de.. Sier ikke det er galt å dra bort uten unger..Men da bør det ikke være fordi man føler man MÅ for å "ta seg igjen", "hvile" eller "vre seg selv"....
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2009 #5 Skrevet 16. juni 2009 Min ide om en skikkelig ferie er sammen med barn.. Jeg koser meg skvett da!! :-) Blir ikke det samme uten,.. så forskjellige er vi..
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2009 #6 Skrevet 16. juni 2009 Det er noe HELE tiden ! Er det ikke den ene på 5, er det den andre på 1. Sulten, tørst, har bæsja, trøtt, kjeder seg, får ikke sove, vil ikke være der, skal underholdes, skal ikke, vil ikke, tør ikke alene, mamma, pappa..HELE dagen lang !! Jeg klarer IKKE å kalle det ferie. Min oppfatning av ferie er HELT anderledes !
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2009 #7 Skrevet 16. juni 2009 Kjøp dere telt, og bo på campingplasser. Der er det mange venner for de små
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2009 #8 Skrevet 16. juni 2009 Da har du valgt ferier som ikke er riktige for dine barn, (og deg) Når vi tar ferie gjør vi det gjerne på barnas premisser og da blir det faktisk veldig avslappende ferie. :-) Så tar vi heller en og annen weekendtur uten barn for å kose oss alene som kjærester. Perfekt spørr du meg.
LilleToa <3 AugustBaby på vei! Skrevet 16. juni 2009 #9 Skrevet 16. juni 2009 hehehehehe.... så ungene dine kommer til å få traumer resten av livet om du er vekke i 2 uker?? men jeg ville ikke reist på ferie uten min datter. har vært vekke fra henne en natt eller to men bare savner henne... min samboer vil reise vekk 2 uker bare oss to for å være "kjærester". men jeg nektet
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå