Sulteforet,. Jeg kjenner meg sutleforet.. oftere og oftere.

[wirre;o)]

Jeg trenger påfyll av kunst og kultur, av poesi, musikk og skulpturer, av mennesker som har noe å si, noen som har en historie å fortelle.

Hvor ble JEG av? Jenta som gikk på museer, gallerier og konserter. Som mente noe om noe jeg syntes var viktig.

Hvorfor er pensel og lerret plassert lengre og lengre inn på loftet? Sammen med eskene med barndomsminner. Er det slik det er å bli voksen? Er det hva jeg betaler for ønsket om barn? Er jeg alene om å føle det slik? Ja, at identiteten min sakte viskes ut? Har jeg selv valgt å hoppe nedi formen av den stereotype middelklassemoren? Med villa, Volvo, vovs og Vuitton?

Ikke vet jeg hvor jeg vil med dette, men stadig oftere kjenner jeg på følelesen av hunger etter "in-put".

Men nå er jeg på mange måter utenfor miljøet. Kunnskapen jeg engang hadde er godt gjemt, kanskje også glemt. Jeg tør rett og slett ikke dukke opp på en utstilling.