Kontakt med barnevernet - stigmatiserende?

[Anonym bruker]

Bare lurte på dette med barnevernet.

Hva tenker dere om folk som får hjelp fra barnevernet? Ville dere likt det selv? Eller ville dere skammet dere over det?

 

Sist gang jeg var innlagt på psykiatrisk avdeling ble det snakk om behov for å involvere barnevrnet. Jeg har igrunn ingen motforestillinger mot det, men samboeren min ble nesten små-panisk. Han forklarte at dette var veldig stigmatiserende og at han ikke ville blande inn dem hvis det ikke var absolutt nødvendig.

 

Tenker alle sånn? At barnevernet er noe forferdelig?

Er ikke sånn at jeg gjerne vil ha hjelp fra barnevernet. Vil jo helst klare meg selv. Men hadde ikke plaget meg stort om jeg måtte ha hjelp.

[Anonym bruker]

Jeg har kontakt med barnevernet, og har hatt det i mange år nå. Frivillig, jeg tok kontakt med dem. Det er i hovedsak avlastning, men med litt annet ved behov.

 

Dette er ikke noe jeg skammer meg over, eller skjuler for enhver pris. Er det naturlig å nevne det i en samtale, så forteller jeg det. Men jeg "reklamerer" ikke for det;) Det er som alt annet; en har sine "familieting", og kommer det naturlig opp i samtale med andre, så blir det nevnt.

 

Ser ikke helt hva som er stigmatiserende ved det, annet enn de skrekkhistoriene som verserer hvor foreldre HATER barnevernet pga at de har mistet omsorgen for sine barn, som kan gjøre at en føler de er en etat med behov for å ta barn når en ikke kjenner mer til dem.

[Anonym bruker]

Tror det er forskjell om barnevernet blir involvert UTEN at man har kontaktet dem selv og det å kontakte dem selv. Jeg gjorde det siste for jeg var bekymra for barnet mitt og trengte hjelp. Fikk delvis hjelp, men jeg opplevde faktisk at barnevernet gjorde ting verre, så angrer på at jeg prøvde å søke hjelp der.

 

De er overarbeida i BV, og da tror jeg mange beslutninger blir tatt for fort, eller de har ikke ressursene til å gi ordentlig hjelp. Ellers så skjer ting mot foreldrenes vilje, og man hører som regel kun om de sakene i media. Derfor mange er negative til BV. Må innrømme at etter at jeg kom i kontakt med dem så har synes blitt mer negativt, selv om det til og med var frivillig kontakt. Var bl.a. måten de behandlet meg på.

 

Men ikke fått noen negative tilbakemeldinger av folk jeg har fortalt dette til, tvert i mot.

[Anonym bruker]

samme som første anonym her

har avlastning gjennom bv - og har en veldig god dialog, ikke noe skummelt og hvis folk spør hvorfor jeg har fri en helg så sier jeg det som det er jeg. Også frivillig, jeg tok kontakt med dem

Har ikke fått noen negative tilbakemeldinger på dette, men så vet folk også grunnen til at jeg har den avlastningen.

Har et barn med litt ekstra behov, samt en veldig vanskelig familiesituasjon de siste årene. Skammer meg ikke over det, og er veldig glad for hjelpen jeg får!

[Anonym bruker]

jeg jobber i barnevernet og kjenner til mange gode foreldre som gjør alt de kan for barna sine!

det er mange gode foreldre som kan trenge hjelp for å komme seg på beina igjen!

Samfunnet får som oftest ikke høre disse historiene.

Og det er nok veldig få som "reklamerer" for å ha kontakt med bv. Og jeg synes det er flott at mange av de som svarte her snakker åpent om det om det kommer opp i en samtale!

 

Jeg tror nok ikke alle ser på bv er noe forferdelig, men det er det som er "allmenn"kjent, desverre...

 

Og det er jo helt naturlig å føle at en vil klare slikt alene! Slik tror jeg alle tenker!

Men ikke alltid er det slik at det står i ens makt.

Det er en god egensap å se sin begrensning, og be om hjelp. Det viser virkelig at en ser barnet sitt og dens behov!

 

Om du kunne tenke deg støtte fra bv i en vanskelig periode av livet ditt, synes jeg du skal snakke med de og andre i hjelpeapparatet, for høre litt hva som kan tilbys!

 

Lykke til!

[Miss Misantrop]

Det ligger vel i oss at det mest naturlige er å oppdra egne barn uten inblanding fra det offentlige. Vi er skapt til å oppdra barn, men av og til gjør forholdene rundt oss det vanskelig å være menneske og da må vi ta i mot den hjelpen vi kan få slik at barna får det godt selv vi voksne har det vanskelig. Jeg ser absolutt ikke ned på folk som har kommet i en slik situasjon. Dessverre er det ofte stigmatiserende for et barn at det er åpnet en sak med dem. Det at barnevernet innhenter informasjon hos skole, barnehager og lege gjør sitt til at disse voksne vil følge ekstra med på dette barnet. Jeg har selv endel fostersøsken og de fikk skylden for det utroligste fra lærerns side og fra voksne rundt som viste at de var fosterbarn. De fikk til og med skylden for ting som hadde skjedd når de ikke var tilstede. Det er derfor viktig at barnevernet ikke griper inn mere en de må, men selvfølgelig også at de griper inn så mye som de må. Fin balanse gang.

[Anonym bruker]

Har ikke hatt konakt med barnevernet vedr egne barn selv.

Men vet en del om barnevernet og hvordan de jobber nå, i forhold ti ltidligere.

Mitt inntrykk er at det ikke lenger er negativt å be om barnevernets hjelp.Tvert imot. De har mange gode prosjekter og kurs som kan komme "vanlige" foreldre tilgode.

Det er ikke nødvendigvis noe "galt" med de foreldrene som får hjelp til lforskjelligf fra barnevernet. Det er i mine øyne en utdatert og gammeldags holdning og har ikke noe med virkeligheten å gjøre.

Det kan jo være situasjoner som foreldrene kommer i som gjør at de trenger ekstra hjelp i en kortere eller lengre periode.

 

I gamle dager skulle vel alt ordnes inne familien og helst ties om utad. Slik er det ikke lenger.

Hadde det vært meg tror jeg at jeg ville tatt imot hjelp. Du styrer jo helt selv hvor mye hjelp du vil ha og hvordan. Ikke dumt å bare hre hvilke tilbud barnevernet i din kommune kan gi.

 

 

[Anonym bruker]

Neida, det gjør vi ikke )

 

Jeg har fått brev om en hevnmelding til barnevernet selv, så jeg vet at det ikke alltid er fordi det er noe alvorlig galt fatt. Men det er mange som hever øyenbrynene og ser ut som om de ikke helt vet hva de skal tro, når jeg sier det.

[serin@]

Synes ikke det er stigmatiserende..

 

Har sønnen min hos avlstnings familie, og det er ikke noe jeg skjuler.

Men som noen sier over her, er kansje stor forskjell om man har kontakt med dem frivillig eller ikke!

[Anonym bruker]

serin@: hvor gammel er sønnen din,og har han hatt avlastningsfamilie lenge?

Vi tenker også på det til datteren vår...

[Anonym bruker]

Sønnen min på 16 mnd er hos avlastningsfamilie hver tredje helg. Jeg har ikke kontakt med bf derfor trengte jeg hjelp og tok kontakt med barnvernet. De har hjulpet meg så utrolig mye.

De hjalp meg med å få barnehageplass, de betaler for barnehage, jeg har fått penger og hjelp til å kjøpe ting til sønnen min som bla. bilsetet og klær. Er kjempe fornøyd med barnevernet og all hjelpen jeg har fått

Hvis jeg har fri en helg og noen spør hvor sønnen min er så sier jeg der som det er.. Jeg tok selv kontakt med barnevernet fordi jeg trengte hjelp, det har jeg fått!