Så lenge barnet er friskt....

[Bomsedeisi]

Alle sier at det spiller ingen rolle hva det blir så lenge barnet er friskt.

Hva om barnet ditt ikke er friskt? vil du da være mindre gla i det?

 

Jeg var gravid for 1 1/2 år siden, var på 5 ultralyder og alt så bare fint ut, da babyen kom hadde han Downs.

Jeg er ikke noe mindre gla i han av den grunn, heller tvert imot.

Klart det er et sjokk når ting ikke blir som man hadde tenkt, men man omstiller seg og godtar ting som de er.

Selv om ting ikke blir som man tror så betyr det ikke at det er negativt av den grunn. Det kan jeg skrive under på.

 

Vet ikke hvorfor jeg skriver denne tråden, men vil bare formidle at det ikke er alt man får vite på UL, men at livet kan være fantastisk selv om man får et annerledes barn.

 

 

[Tryne_ nr.3 på vei]

jeg kunne skrevet en slik overskrift. Altså, betyr ikke noe om hva kjønn jeg får, berre barnet er friskt. Jeg føler at det er ganske naturlig å si noe slikt fordi man verken ønsker for seg selv eller barnet at det skal være sykt.

 

Men når det er sagt så vil jeg elske barna mine av hele mitt hjerte samme hvordan de er, frisk eller syk. Så det har ikke noe med det å gjøre. Men det som betyr mest av alt for meg er at mine barn er friske. men jeg kan si med hånden på hjerte at dersom jeg nå hadde funne ut at barnet mitt hadde downs så hadde jeg tatt i mot det med strak arm. det ville vert høyt elsket.

 

PS: skrevet med milde rolige ord:D

[awenka84]

hvorfor hadde du så mange så 5 ul?

[Bomsedeisi]

Ja helt klart, jeg skjønner at alle vil ha et friskt barn, ingen ønsker seg et annerledes eller sykt barn, men dersom man får det forandrer man litt syn på ting og tenker kanskje litt mere over hva som blir sakt rundt omkring....

 

Jeg hadde 5 ul rett og slett fordi jeg var nyskjerrig og likte å se den lille :-)

[LilleToa <3 AugustBaby på vei!]

jeg har tenkt på AKKURATT det samme ang omstilling å slik!!!

hvis jeg hadde fått vite at jeg var gravis i uke 18 med en baby som hadde down syndrom, ville jeg ikke tatt abort. man blir da like glad i barnet!!

samboer ville tatt abort sier han, fordi det tar mye tid og krefter, og stakkars barn... men jeg mener at man omstiller seg, og lærer å leve slik jeg hadde ikke tatt abort om jeg fikk vite noe slik, jeg hadde bare blitt mer innstilt på å passe på den lille <3 <3 <3

[Tryne_ nr.3 på vei]

jeg er enig. Hvem sier at vi har retten til å ta liv??? Å dette berre fordi vi ikke ønsker alt kavet og stresset?? eller fordi vi ikke ønsker at barnet skal ha det vondt?? Hvem har egentlig sagt at ett barn med downs ikke har det bra??

 

ett barn er en gave uansett. det er en sjans å ta det å bli gravid. man bestiller ikke barna man får, man må da de som de er

[awenka84]

For å være helt ærlig. Hadde eg visst at min baby hadde en alvorlig sykdom så ville jeg tatt abort. Men når en ikke vet noe så selvfølgelig får en et barn med f.eks down syndrom så selfølgelig ville jeg gjort alt for å være en god mor for det barnet. og hadde blitt like glad i barnet og kanskje mer og. for et barn med f.eks downs syndrom trenger ofte mer omsorg og oppfølging!

 

og for meg betyr det masseå få et friskt barn. ikke noe mer jeg ønsker i denne verden. og det tørr jeg si uten å føle noe skam.

[en fin gutt og et lite + på cb]

HVER gang jeg forteller at jeg skal en enda en gutt.. så sier jeg at nei det er bare stas og så holder jeg på å si at "så lenge den er frisk...".. men de ordene kommer aldri..

jeg har en frisk fin gutt og håper inderlig at jeg får enda en frisk gutt

kan nok aldri være forberedt på et sykt barn/annerledes barn.. men får jeg det, så kommer vi selvfølgelig til å elske det like høyt som vår lille T

man tenker kanskje enda mer over livet når man opplever å få et annerledes barn?!?! lille prinsen din

[Beate og lille snuppelure:-)]

Når jeg tenker at jeg ønsker et friskt barn tenker jeg først og fremst på at ikke barnet skal ha alvorlige sykdommer/misdannelser som gjør at barnet ikke kommer til å leve lenge... Eller at barnet er multihandikappet, uten språk og syn osv... (har jobbet om miljøterapeut før jeg ble lærer og synes det måtte være utrolig tøft å leve med et barn som har så begrensede muligheter).

 

Jeg tenker ikke på Downs som en sykdom i den forstand og tenker ikke på slike barn når jeg sier at jeg ønsker meg et friskt barn. Alle blir tatt imot med åpne armer, jeg vil ha barn, jeg elsker det å ha barn, og da tenker jeg at jeg også må være realistisk og se at mange barn kan kreve mye ekstra (og gi like mye tilbake selvølgelig). Har også jobbet mye med Downsbarn og vet at det ikke er avskrekkende å skulle få selv. Jeg vet jeg ville blitt minst like glad i barnet uansett.

 

Men det å få et alvorlig sykt barn eller et barn med liten kontaktevne og veldig begrensede muligheter hadde vært trist, det må jeg innrømme. Det å måtte se at livet bare blir et strev, mye smerter, lite glede og kanskje en tidlig død, det må være ufattelig tøft. Det er dette jeg tenker på når jeg sier at jeg ønsker at barnet skal være friskt:-)

[vi blir 4 :o)]

Klart man ønsker seg et friskt barn! Noe annet ville jo vært utenkelig.. derfor sier jeg "så lenge barnet er friskt".. det betyr jo ikke det samme som at jeg ikke ønsker barnet mitt dersom det skulle vise seg å ikke være helt friskt..

[edition]

Hadde jeg fått vite at barnet var sykt på en alvorlig måte, hatt sterke misdannelser eller lignende - hadde jeg tatt abort. Men hadde jeg ikke visst dette, som du som startet tråden, hadde den kommet ut med FEKS. downs, så hadde jeg nok garantert elsket den ungen som om den ikke skulle hatt downs.

[LilleToa <3 AugustBaby på vei!]

der er jeg også enig men når barnet har down syndrom så er det ikke så alvorlig sykt.

men hadde jeg fått beskjed om at det var noe SKIKKELIG alvorlig gale, som det du nevner oppe, så hadde jeg tenkt over hvordan denne ungen hadde fått det i livet. om det hadde lidd og slik hadde også tatt kontakt med leger for å få vite om tilstanden, og om det kan gå rette veien. (og da mener jeg om barnet hadde hatt sjans til å overleve og få et godt liv) da hadde det ikke vært tvil i mine øyne og jeg skjønner også at dere som skriver at dere vil jo selvfølgelig ha et friskt barn! man ønsker jo seg ikke et sykt barn for å si det sånn og det har jo ikke noe med oss å gjøre. man unner jo ingen baby å være syk, om dere skjønner poenget mitt??

alle barn er et under, det skal VELDIG mye til å bli gravid. ALT skal klaffe

[lille frø, mor til to]

Fint innlegg. Personlig har jeg aldri tenkt om barnet er friskt eller ikke. Jeg skal ta godt vare på den uansett.

[Gleder meg til høstbarn!!!!]

Bomsedeisi:

 

Venter du nå barn nr to? Ble litt nysgjerrig siden jeg er i samme situasjon som deg...

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Tror det er naturlig å si det, fordi man ønsker jo at barnet skal være friskt. Hvem ønsker ikke det? Det betyr vel ikke at man ikke blir glad i barnet sitt fordi om det skulle ha en sykdom.

 

 

[Romeren]

Det er vel ikke, så vidt jeg vet, lov til å ta abort i 18 uke fordi man har et barn med downs?? (Rett meg hvis jeg tar feil.)

[Tidemann]

ALLE ØNSKER seg friske barn,men at det ønsket overstiger morsinnstinktet overrasker meg stadig... for barn med downs kan ha like gode forutsetninger som oss for å ha et godt liv... Downs er ikke skadelig i seg selv(men det trengs selvsagt ekstra tilsyn pga utviklingshemning),her finner man mange varianter- noen får tilleggs sykdommer som gjør tilstanden meget krevende,men det er slett ikke sikkert at det vil få ekstra problemer!

- Før pleide jeg å si at jeg håper vi får friske barn,men om vi ikke gjør det,skal vi nok klare det også- og ja,vi venter altså nå et sykt barn. dette barnet er like velkomment og like kjært somde andre vi har og beskyttelses innstinktet jobber på høygir. alle klør er ute for at ingen skal få lov å snakke nedsettende om det osv...

Vi må være forsiktig med å lage et sorteringsamfunn!

[Bomsedeisi]

Gleder meg til høstbarn!!!!

 

Hei.

Jeg venter faktisk nr.3.

Det er nr.2 som har Downs. Har du et barn med kromosomfeil, eller?

Send gjerne privat mld. visst du vil prate.

[GuriMalla - ♀♂♂]

Vårt andre barn hadde trisomi 18. Vi visste ikke at han var alvorlig syk før noen timer etter fødselen. Han ble bare 4 mnd gammel. Vi sa mange ganger, "hadde han bare hatt Downs, da ville han jo leve opp".... Det betydde absolutt ingenting at han hadde en kromosomfeil og var funksjonshemmet, vi var like glade i han som i vårt friske barn.

 

Husker ei venninne av meg kommenterte da jeg sa dette om Downs, "de med downs er jo utrolig krevende da".... Da ble jeg forbanna. Hvem er det som tror at de kan få barn og at barnet ikke kommer til å være krevende???

 

Nå er vi gravide med nr 3. Og jeg vil IKKE oppleve engang til å få et så alvorlig sykt barn, da snakker jeg om dødelig sykdom. Gutten vår hadde mye smerter og hadde det ikke greit den korte stunden han var hos oss. Å oppleve det er noe av det vanskeligste og mest fortvilende man kan oppleve som foreldre tror jeg.

 

Men som du sier Bomsideisi, man kan ikke vite alt på forhånd. Selv ikke med fostervannsprøve. Barnet kan være alvorlig sykt selv om kromosomene er friske. Og den risikoen er noe alle må tenke på når de bestemmer seg for å få barn.

 

[Bolla74]

Som mor til et multihandikappet, alvorlig sykt barn som lever på overtid vil jeg absolutt si at det å få et friskt barn er det viktigste i verden for meg. Og ja, som det er blitt sagt her, selvfølgelig er man like glad i syke barn som i friske barn. Det er vel kanskje akkurat derfor det er så vondt å se på hans lidelser, og gå med den klumpen i hjertet hver eneste dag som forteller at han kan dø hvilken dag som helst. At han i det hele tatt er blitt 7 år er et mirakel, ingen med samme sykdom har levd så lenge.

Så når jeg sier om lillegutt i magen at "bare han er frisk" så er dette jo et inderlig ønske fra min side. Selvfølgelig tar vi ham imot med åpne armer og elsker ham like høyt om han ikke skulle være frisk, men min største bønn er at han er frisk. Jeg vet hvor grusomt det er med alvorlig sykt barn.

[Artica]

Jeg sier også at jeg ønsker meg et friskt barn, for jeg gjør virkelig det. Ikke fordi at jeg selv skal slippe lettvint unna, men fordi jeg vet hvor mye smerter et barn med alvorlig sykdom kan ha. Jeg har et barn som ble født med alvorlig sykdom for endel år siden, og jeg er virkelig glad for at han kom til oss:) Han har gått igjennom smerte helvete som jeg ikke ønsker noen andre, og jeg vet at han må igjennom mange flere slike opplevelser. Jeg vet hvor mye ressurser og krefter jeg har ivarksatt for å få livet til å gå rundt i perioder, hvor mye dette kan kreve av foreldre og ikke minst av søsken.

Ja jeg ønsker meg et friskt barn, og syns heller ikke at det er feil av meg å ønske dette.