beibiboom Skrevet 15. juni 2009 #1 Skrevet 15. juni 2009 Jeg har aldri skrevet et innlegg her før, men nå bare må jeg... Blir rett og slett forbanna når jeg kjenner gravide som er sykmeldte pga. diverse årsaker, og som ikke orker gå på jobb- men som på facebook bretter ut alt det kjekke de har gjort om dagen. Malt barnerommet, vært på shopping i byen, på besøk osv. Men gå på jobb, nei det går ikke. Tror jeg blir ekstar sur fordi jeg selv jobber på tross av mine plager... arrrggg!!
Miss Misantrop Skrevet 15. juni 2009 #2 Skrevet 15. juni 2009 Ingen som vil takke deg for det at du jobber med smerter, beibiboom. Men utakk er verdenslønn, om det er en trøst? Mange plager kan være skjulte. Folks sykmelding er en sak mellom pasient og lege. Du har rett og slett ingen ting med å legge nesen din opp i private saker som en sykmelding faktisk er. God bedring forresten.
Prinsesse Gidderikke! Skrevet 15. juni 2009 #3 Skrevet 15. juni 2009 Legen sykemeldte meg for bekkenløsning, mye kvalme og det at jeg var sliten fordi han mente at jeg skulle kunne fungere utenom jobben også. Prøvde først 50% jobb, men legen satte seg på "bakbeina" tilslutt og mente at jeg (og babyen i magen) ville få det mye bedre med 100% sykemeld. Og ja jeg har faktisk fikset barnerommet, med mye hjelp til det tyngste. Og også vært på besøk. Man trenger faktisk ikke være sengeliggende selv om man er SM. Som legen sa; du skal kunne fungere utenom jobb. Dvs; den perioden jeg prøvde å jobbe så var jeg utslitt og orket absolutt ingenting da arbeidsdagen var over. Mens jeg har vært sykemeldt har jeg kunne gjort dagligdagse ting som å holde huset rent, lage mat, handle o.l. Selv om jeg bruker myyyye lengre tid på å gjøre disse tingene nå enn tidligere. Men om du vil slite ut kroppen din, så er det opp til deg!!!!!!
får baby 2010 Skrevet 15. juni 2009 #4 Skrevet 15. juni 2009 når du er hjemme kan du styre tempo og arbeidsmengde selv når du skal gjøre noe. male 10 min, sitte ned litt , male litt til osv... det er noe helt annet å gjøre ting hjemme enn på jobb. andre folk har kanskje jobber som ikke passer lengre for de når de er gravide sånn at de må gå hjemme. noen igjen er slitne, deprimerte eller har angst. en kan fint male et barnerom fordet, men orker kanskje ikke jobbe utenfor hjemmet. synes det er fint at gravide som er sykemeldt kan ha krefter til å gjøre ting de har lysst til jeg
får baby 2010 Skrevet 15. juni 2009 #5 Skrevet 15. juni 2009 når du er hjemme kan du styre tempo og arbeidsmengde selv når du skal gjøre noe. male 10 min, sitte ned litt , male litt til osv... det er noe helt annet å gjøre ting hjemme enn på jobb. andre folk har kanskje jobber som ikke passer lengre for de når de er gravide sånn at de må gå hjemme. noen igjen er slitne, deprimerte eller har angst. en kan fint male et barnerom fordet, men orker kanskje ikke jobbe utenfor hjemmet. synes det er fint at gravide som er sykemeldt kan ha krefter til å gjøre ting de har lysst til jeg
Gjest eelis+guttespire Skrevet 16. juni 2009 #6 Skrevet 16. juni 2009 Jeg er sykemeldt på grunn av bekkenløsning, fysisk tung jobb og null tilrettelegging. Er det da sånn at jeg ikke får lov til å gå på kafé og møte venner, rydde plass til babyen eller kjøpe babyklær? Jeg er sykemeldt fordi jeg skal kunne ha mulighet til å gjøre nettopp disse tingene - de dagene jeg er på jobb, klarer jeg bare såvidt å komme meg til sengs uten hjelp. Du skjønner vel at man skal kunne støvsuge stuegulvet uten å bli sengeliggende??
beibiboom Skrevet 17. juni 2009 Forfatter #7 Skrevet 17. juni 2009 joda joda, men det er ikke dere jeg irriterer meg over!! Og jeg måtte bare få det ut denne dagen, for jeg kjenner et par som sier rett ut at de benytter anledningen graviditeten er til å sykemelde seg. OG DET IRRITERER MEG!
Gjest eelis+guttespire Skrevet 17. juni 2009 #8 Skrevet 17. juni 2009 Ja, det skjønner jeg! Folk som sykemelder seg bare fordi de er gravide og bare vil sitte på ræva, når de er friske nok til å jobbe, DE er irriterende de!! Det er de som gjør at legene er så skeptiske til oss gravide som faktisk HAR vondt!
konrad sin mamma Skrevet 5. oktober 2009 #9 Skrevet 5. oktober 2009 Helt enig, .. ærlig talt. også er det så mye mas å tøv om psykiske grunner osv.. hvordan har det seg at vi har så mange med "psykiske" årsaker eller andre "skjulte" lidelser i en og samme bedrift.. merkelig det der.. at jeg som den gravide er den eneste med 0 fravær. skal ikke ta alle under en kam, men til resten: kom dere på jobb
Luna har født. Skrevet 13. oktober 2009 #10 Skrevet 13. oktober 2009 Jeg må bare si meg helt enig jeg altså. Mange som utnytter dette. Jeg kjenner faktisk damer som har planlagt at de skal bli sykmeldt i 5mnd osv. Det er da en reagerer, ikke når folk faktisk er syke.
quiquita Skrevet 14. oktober 2009 #11 Skrevet 14. oktober 2009 Jobber man for å leve, eller lever man for å jobbe....Jeg trenger ikke å jobbe lengre, kan ta ut permisjon men det er godt å ha noe å bedrive dagene med.....Velferds-norge er dessverre litt for lett å lure, og late mennesker utnyter systemet. Noe som er setter de som faktisk er syke og trenger fri i dårlig lys. Jeg syns ikke man skal slite seg igjennom en arbeidsuke, og ikke ha energi til det faktiske livet....Men det fins grenser for alle!
IZ<3Marcus<3Leonora<3 Skrevet 15. oktober 2009 #12 Skrevet 15. oktober 2009 Man har faktisk noen som har jobber med kjemiske midler som kan ta skade for ungen også, og selvom de er friske må sykemelde seg pga faren. Og de skjønner jeg. Men jeg skjønner hva du mener med de som bare sykemelder seg fordi de er gravide og late. Om 2 uker håper jeg at jeg kan komme tilbake på jobb. Har gått hjemme i over 1 mnd nå. Fortsetter det sånn så kommer dette til og bli et laaaaaangt svangerskap er bare 11 + 3. Men legen setter seg på bakbeina pga bekkenløsning. Har vært ekstremt kvalm også da...men håper virkelig jeg snart er tilbake på jobb=)
<3 mamma til verdens beste <3 Skrevet 18. november 2009 #13 Skrevet 18. november 2009 jeg ble sykemld første gang når jeg var 31 uker på vei. da blei det rett å slett for tungt for meg. og siden jeg jobber alene (vi tjener ikke nok i butikken til å ha to på jobb), legen spurte meg om det var en annen jobb jeg kunne gjør men de har vi desverre ikke. og i tillegg så har vi kun 2 bruskasser jeg kan sette meg ned på i løp av dagen, vist jeg er heldig nok til å ha tid til å sette meg ned. noen har jo faktisk en veldig risko jobb da. når jeg sykemld var jeg redd legen ikke skulle tro på meg angåend ryggsmertene min. og derfor ventet jeg så lenge som heilt til uke 31, når er jeg 35 uker og klarer nesten ikke stå mer en 10 min før jeg holder på å svimme av og har sterke smerter i rygg, akkurat nå skulle jeg ønske jeg ikke ventet så lenge med å bli sykemld for jeg er så dårlig i ryggen at jeg ikke engang klarer å rydde å vaske før babyen kommer. får dårlig samvittighet når samboeren rydder og jeg ligger på sofaen og klager på vondt. vist hun gravide facebook venninna di er sykemld for ingenting, er det dårlig. men kansje hun ikke vil klage på hvorfor hun er sykemld. jeg skriver ikke på min facebook om ka jeg feiler, blir masse masse om kos de går.
Gjest Skrevet 19. november 2009 #14 Skrevet 19. november 2009 Blir ganske irritert på sånne som tror de kan bestemme hva andre folk kan og ikke kan sykemelde seg for. Hva med å passe sine egne saker? Bare fordi folk fortsatt kan bevege seg utenfor døra si betyr ikke det at de ikke er for dårlige til å jobbe. Ingen andre enn legen kan avgjøre dette.
Gjest Skrevet 19. november 2009 #15 Skrevet 19. november 2009 AMEN! Ikke noe som irriterer meg mer! Flere venninner som "planlegger" å sykemeldt seg i sv.skapet! Hallooo, hva feiler det folk?!? Og snakker ikke om sykemeldte gravide med grunn.. Er selv sm fra den ene jobben pga bekkenløsning, den andre jobben min kunne heldigvis tilrettelegge for meg, og det er jeg glad for. Svangerskap er ikke noe sykdom i seg selv. Det er alt for lett å sykemelde seg!!
Lady lovely locks Skrevet 4. januar 2010 #16 Skrevet 4. januar 2010 Jeg ble sykemeldt tidlig pga tvillinger. Jeg fungerte ikke i det heltatt på jobb. Jeg følte meg kjempe skyldi og hadde dårlig samvitighet for at jeg ikke var på jobb. Jeg tenkte at vis jeg ikke kan gå på jobb har jeg ingen rett på å kose meg hjemme heller. Jeg gikk nesten i hi hjemme, og var redd for å provosere folk. Turte ikke gå på butikken eller gå tur en gang. Sårende at folk faktisk mener at man må være sengeligende når man er sykemeldt.
Gjest Skrevet 1. mars 2010 #17 Skrevet 1. mars 2010 Her følte jeg meg skikkelig truffet...........men hormonene gjør også sitt Jeg har vært borte noen dager fra jobb innimellom, pga akutta plager. En gang ble jeg lagt inn på sykehuset. Legen kjefter fordi han vil sykemelde meg forebyggende, har risikosvangerskap. Men ikke svarte om jeg vil være verre enn andre så jeg drøyer det til det lengste. Det hele har endt med at jeg må bli "planlagt sykemeldt" fra mai måned. Da er det under 2 mnd til jeg skal føde. Er slettes ikke syk, men skal jeg da liksom vente til jeg blir det og skader barnet? Vær forsiktig før du dømmer noen for sykemelding, og de fleste leger er slettes ikke dumme. Det er en grunn til at de heller foretrekker svangerskapspenger enn sykemelding om grunnlaget er svakt. Selv hadde jeg en på jobben som ble sykemeldt fra uke 6. Synes det er merkelig, men hva vet jeg. Hun kan ha grunner for det og som gjør at hun ikke bør stresse så mye........
StneTjukka Skrevet 1. mars 2010 #18 Skrevet 1. mars 2010 Høre på kroppen sin og gjøre det som føles greit for en hverr.. Skal vel ikke slite seg helt ut før den lille kommer og ikke ha noe energi til barnet ??
Tarzan06 Skrevet 1. mars 2010 #19 Skrevet 1. mars 2010 Jeg ble sykemeldt ca uke 6. Jeg var kvalm og dårlig helt til ungen var ute på føden. Selvsagt hadde jeg gode dager/timer, jeg både vasket og shoppet innimellom - men måtte ta pauser hele tiden. Hvis jeg ble ivrig og ville bli ferdig med noe, fikk jeg igjen for det de neste dagene - som da måtte tilbringes på sofaen eller i senga. Dårlig samvittighet hadde jeg hele tiden. Men med en times kjøretur til jobben, ikke noe offentlig transport som var i nærheten av å passe inn tidsmessig, klarte jeg ikke en gang å komme meg til og fra jobb. Jeg kunne ikke å sitte oppreist særlig lenge, så det å kjøre bil var en utfordring. Nav ville selvsagt ikke betale drosje for meg frem og tilbake, siden det kostet mer enn sykepengene mine! Selv om jeg maste på sjefen om å få noe arbeid jeg kunne gjøre hjemmefra (når jeg hadde gode stunder), så ville han ikke! Jeg foreslo selv flere ting som jeg vet hadde gått helt fint å jobbe med via internet. Likevel var han sur over at jeg ikke kom på jobb. Han fikk ikke vite årsaken til sykemeldingen før jeg var 3 måneder på vei, og da gratulerte han meg ikke en gang :-( Hvis jeg er så heldig å bli gravid igjen, skal jeg prøve å "nyte" evt. sykemelding uten dårlig samvittighet - selv om jeg vet at det ikke er lett. Det finnes helt sikkert gravide som lurer til seg sykemelding, akkurat som ikke-gravide, men det er ikke alltid omverdenen kjenner hele historien! De gangene man beveger seg utenomhus er jo tross alt de dagene man føler at man er i tålig god form. Når alt er bare pyton holder man seg hjemme slik at andre ikke ser det...
2+snart3 Skrevet 2. mars 2010 #20 Skrevet 2. mars 2010 Jeg ble sykemeldt fra uke 5/6.. Å jeg hadde absolutt ingenting på jobben å gjøre... Jobber på gamlehjem, og spydde bare jeg så eller luktet noe "ekkelt".. Og det er mye ekkelt på et gamlehjem!! I tillegg har jeg et risikosvangerskap, så lege og jordmor har allerede bestemt at jeg ikke skal tilbake i jobb før fødselen. Dvs. at jeg har vært /kommer til å være sykemeldt HELE svangerskapet, bortsett fra 5 uker.. Dette er ikke noe jeg har valgt selv! I mitt første svangerskap var jeg sykemeldt kun de 2 siste vaktene (selv om jeg hadde bekkenløsning og var MYE kvalm) før permisjonen, men da var hjertelyden på barnet nede i 60 pr/min da jeg var på kontroll.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå