metaMORfose Skrevet 15. juni 2009 #1 Skrevet 15. juni 2009 Hva gjør dere for å pleie parforholdet? Hva er det som gjør dere til en så god match som dere er? Vi snakker mye sammen. Ikke bare om hus, hjem og barn, men om alt mulig. Politikk, samfunn, minner osv. Og så har vi noen helger for oss selv i løpet av året, kjæresteturer, det er herlig. En annen ting er at vi kysser og koser mye og tar mye på hverandre, det får blodet til å bruse. Vi gjør sikkert andre ting også, men vi jobber bevisst med parforholdet. Jeg tror aldri vi har hatt en eneste krise......altså, vi kan godt krangle så busta fyker, eller være veldig uenige osv, men aldri sånn at vi har vurdert brudd. Det er vel ingen jeg kan bli så irritert på som ham, men heller ingen jeg så villig tilgir eller elsker så inderlig. Kjærlighet til barna er helt annerledes, den vekker jo ikke den lidenskapen og pasjonen som til en kjæreste.
Daddy-Oh Skrevet 16. juni 2009 #2 Skrevet 16. juni 2009 Så bra da, at dere har det bra i "gode og onde dager". Viktig å gjøre ting sammen uten barn, litt kvalitetstid kun for dere... Ut å spise, for så gå på kino f.eks, eller som du sier, reise på ferie sammen. Mange som glemmer bort å pleie hverandre etter at man får barn, men jeg syntes det er rikitg å prioritere ungefri av og til.
lillesøster skal bli storesøster Skrevet 16. juni 2009 #3 Skrevet 16. juni 2009 Vi har ikke gjort noe for å pleie parforholdet, og det merkes nå. Nå til helga har vi bestemt oss for å gjøre noe bare vi, om mamma kan ta ungene. Det får jeg vite i dag, og jeg tror egentlig hun sier ja. Vi har hatt endel opp og nedturer særlig i det siste, jeg tror egentlig ikke denne helga kan "ordne alt", men det er jo en start. Vi er ikke noe flink å snakk med hverandre, dvs jeg synes jeg er flink, men samboern vil liksom ikke snakke.
Kokkeli nyter våren:) Skrevet 16. juni 2009 #4 Skrevet 16. juni 2009 Vi snakker veldig mye sammen. Snakker også om alt mulig. Noen ganger føler jeg mannen min snakker for lite, og at jeg må dra u ordene på han, men han blir stadig flinkere til å si det han mener og føler. Har ikke vært så flink til det alltid før jeg traff ham. Vi krangler også så det bare smeller her av og til. Tror ikke jeg kunne levt i ett forhold hvor vi ikke kranglet, til det har jeg altfor kort lunte, hvis det finnes noen lunte der i det hele tatt? Vi har ikke hatt anledning til noen helger for oss selv siden vi fikk barn. Men vi får noen kvelder av og til, og en sjelden gang en natt. Men siden vi ikke har anledning tenker vi heller ikke så mye på det. Og koser oss sammen om kveldene når barna er i seng. Og gleder oss til neste gang vi får barnevakt. Er ikke enkelt når tre små barn skal plasseres vekk..
blond Skrevet 19. juni 2009 #5 Skrevet 19. juni 2009 Jeg er temmelig bevisst på hvordan jeg er og hvilken effekt det har på han. Jeg forsøker å høre på han og holde kjeft når han snakker, men det er ikke lett, kjenner at jeg må jobbe mer med det. Han på sin side har lært at han kan be meg være stille slik at han får sagt det han skal. Det som gjør at vi fungerer godt sammen er et felles ønske om at den andre skal ha det bra og at vi skal ha det bra sammen. Dessuten er vi like når det gjelder verdier og idealer, eller langtidsmål om du vil. Vi er tålmodige når det gjelder å forandre seg, vet at ting tar tid. I personlighet er jeg den utålmodige, men selv synes jeg det er på en positiv måte (masete i blant, men..). Det er viktig at man jobber sammen for å bli gode sammen, at parforholdet er et felles prosjekt og problemene som oppstår er begges problemer, selv om det først og fremst gjelder den ene. Jeg tror mange par kan oppleve splittelse hvis de ikke anser problemer for begges, men begynner å jobbe mot hverandre, komme med beskyldninger osv. Det kan også føre til at man kommer inn i en negativ spiral. Jeg tror det er lurt å snakke om hvordan vi, som en enhet, skal bruke tiden vår: hvor mye er "vår" tid, min tid og din tid? Hva skal den brukes til? Jeg spør han jevnlig hva han liker med oss og hva han ønsker seg annerledes. Noen ting kan vi gjøre noe med mens andre ting er upåvirkelige og det kan være godt bare å konstantere at slik er det. Til slutt må jeg nevne en bok som har gitt et nytt perspektiv på parforhold: "Kjærlighetens fem språk".
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå