Helt utrolig hvordan foreldrene former barna sine....

[Anonym bruker]

Sønnen min har blitt skolegutt og har valgt seg to bestekompiser i klassen, disse tre er sammen nesten hver eneste dag og jeg forundres stadig over hvor forskjellige de er..

 

Den ene kommer fra et "motorsykkelhjem" og har to eldre brødre, han banner så det lyser og er skikkelig tøff i trynet. Første gang han var på besøk her spilte de fotball i hagen helt til ballen forsvant i heia, da stilte gutten seg, denne lille 6-åringen, rett foran mannen min og sa "hent den ballen til oss ellers så banker jeg deg!" Vi ble helt målløse.. Men etterhvert har vi da kommet under huden på han, og der er det en riktig så fin gutt, men formet av språkbruken til pappa og storebrødre er han utvilsomt

 

Den andre gutten kommer fra et hjem hvor pappa går i slips på jobb, høyt utdannede mennesker i lederstillinger. Etter skolen i dag kommer han inn verandadøren her og sier "Unnkyld at jeg forstyrrer, men kan du si ifra når klokken er fire, for vi får middagsgjester i dag så da må jeg hjem"

 

Foreløbig er gutten min noe midt imellom, og jeg håper det vil fortsette sånn, for disse tre guttene er de beste venner

 

 

[Anonym bruker]

ville ikke stresset nevneverdig med dette, men du kan kreve at det blir snakket ordentlig til dere i deres eget hjem. det hadde jeg ikke tolerert vertfall.

 

Sånn ellers høres det jo virkelig ut som de utfyller hverandre veldig bra da, kanskje den rappkjefta også lærer å moderere seg litt ved å henge med sønnen din og den "ordentlige" kompisen hans:)

[Anonym bruker]

Ja, inntil skolealder er INGEN større lærere for sine barn enn foreldrene. For barn er akkurat som dyreunger: JEG gjør hva DU gjør! Og i de aller fleste tilfellene er DU det samme som "mor og far". Søsken følger hakk i hæl. Men de ble jo i sin tur preget av mor og far.

 

Hvem som i lengden kommer til å påvirke hvem mest, er vanskelig å si. Det avhenger av hvem som har de største medfødte (naturlige) lederegenskapene først og fremst. Dernest av hvem som har utviklet sine lederegenskaper best Her skulle jeg tro at sønnen av lederen stiller sterkest, alt annet like vil nok han ha en far som er mer bevisst på lederegenskaper enn de andre. Og derfor er det sannsynlig at han også mer aktivt går inn for å "overføre" dette til sønnen. Men mange faktorer vil nok spille inn her. Og til sist blir også spørsmålet: Hvem aksepterer å bli ledet av hvem. Hvem setter foten ned av etiske grunner (hva har hver enkelt lært hjemme her?). Og hvem setter foten ned fordi de "nekter å bli kommandert over"?

 

Men at guttenens egenskaper og væremåte vil påvirke hverandre? JA! Og så er det da opp til deg/dere også å påvirke, slik at det blir den "rette" påvirkningen som sitter igjen og den "feil" som blir avvist! For husk: Du/dere er fremdeles ditt barns største forbilde: Og barnet gjør fremdeles som du gjør. Men ikke lengre BARE som du gjør. Også som andre gjør! Blant annet to gode venner.....

[Anonym bruker]

Foreldre er den viktigste påvirkningskraften i barns oppdragelse og læringsnivå frem til 16-årsalderen. Tenk på det når dere klager over hvor mye ansvar for skolearbeid lærerne dytter på dere. "Også man lese for dem i 15 minutter hver dag også!"