Anonym bruker Skrevet 15. juni 2009 #1 Skrevet 15. juni 2009 Jeg jobber i barnehage. Er fast ansatt og har vært det i 2 år. Sliter endel psykisk, noe som har resultert i noen sykemeldinger det siste året. Jeg har vært åpen med sjefen og dem jeg jobber sammen med sånn at de vet hvorfor jeg er borte. De vet at jeg trenger det trygt og stabilt rundt meg. Likevell fikk jeg tlf fra sjefen idag hvor hun fortalte at de har besluttet å flytte meg til en anna avdeling (som atpåtil ligger i et annet bygg) fra høsten av. Jeg har tidligere sagt ifra at det er viktig for meg å få være i ro på min avdeling. Jeg sliter med sosial angst og er ikke flink å si ifra om ting, men jeg sa ifra i dag at dette er noe jeg ikke vil. Da sa sjefen at de grunnene om at jeg ikke kjente dem jeg skal jobbe med ikke er gode nok. Hun har ingen forståelse for min situasjon i det hele tatt. Hun sa tilogmed at grunnen for å flytte meg var at jeg ikke akkurat har vært stabil det siste året... Jeg har nå vært sykemeldt 5 uker og er det frem til ferien min. Skal være med i et oppfølgingsprosjekt fra nav for folk med lettere psykiske lidelser og er innstilt på å komme tilbake i jobb til høsten (senest) Jeg trenger tid, ro og forutsigbarhet. Dette er ikke bra for meg. Kjenner at jeg falt mye tilbake etter denne beskjeden. Har bestilt time både hos lege og bedriftslege for å få høre deres mening. Er det noen som jobber i nav ol som vet om jeg har noen rettigheter. Hovedsaken må vel være at jeg skal klare å jobbe igjen...
Anonym bruker Skrevet 15. juni 2009 #2 Skrevet 15. juni 2009 Om du er ansatt på vanlige vilkår og ikke gjennom et spesialprosjekt via NAV eller noe må jo arbeidsgiver/leder kunne ha arbeidstakere som takler såpass små endringer i arbeidssituasjonen som det her er snakk om, så kan ikke skjønne at du har noen spesielle rettigheter i forhold til aldri å få noen forandringer i det du jobber med.
Anonym bruker Skrevet 15. juni 2009 #3 Skrevet 15. juni 2009 ja, du skal jobbe. Men, du skal også gjøre ditt ytterste for å greie det. Ikke bare lulle deg under dyna hver gang du får motgang.
Anonym bruker Skrevet 15. juni 2009 #4 Skrevet 15. juni 2009 Når man ser overskriften til HI her, og leser innlegget hennes, synes jeg man kan spare seg for slike svar. HI er en person som sliter, som prøver å komme seg på bena igjen. Andre i hennes situasjon ville gjerne benyttet seg av sykemeldinger å holdt seg hjemme. Hun PRØVER i det minste!! Synes du er flink jeg. Har jobbet på en psykiatrisk poliklinikk, og vet en god del om bl.a. sosial angst. Siden sjefen din kjenner til din problemstilling synes jeg dette var unødvendig. Dessverre er det dog slik at mange sjefer blir sur og gretten mot arb.takere som er mye sykemeldt. (selv om det selvsagt ikke har noe grunnlag for det. ingen velger selv å bli syk) Ikke gråt kjære deg. Kom deg til legen din, og fortell at du føler dette er vanskelig. Håper du har en flink lege, som tar deg seriøst. Ikke alle med psyk.problemer har det dessverre.. Ønsker deg masse lykke til!! Sender deg en god klem. "Etter regn kommer sol" =)
Anonym bruker Skrevet 15. juni 2009 #5 Skrevet 15. juni 2009 HI, jeg vil veldig gjerne gi deg noen positive ord, men...tenker faktisk på barnas beste her, og det er MYE viktigere at de får 100% oppfølging og stabilitet enn at du får jobbe der du vil. Kanskje du burde tenke på andre alternativer til jobb, for en periode, så du kan komme tilbake helt frisk? Ikke ta dette personlig, men liker ikke tanken på at en "psykisk ustabil" person skulle tatt seg av barnet mitt...(ikke missforstå, du er sikkert veldig flink i jobben din og har et godt hjerte:)
Anonym bruker Skrevet 15. juni 2009 #6 Skrevet 15. juni 2009 Tusen takk anonym 15.54. Trenger noen som kan se dette fra min side. Sett utenfra virker det kanskje noe sært, men for min del betyr det mye å føle meg trygg på arbeidsplassen. Og JA, jeg VIL jobbe. Har vært gjennom dette før og vet at jeg klarer å komme meg på bena igjen. Jeg sliter mye med personlige ting og det klarer jeg ikke å legge fra meg hjemme og bare gå på jobb.
Anonym bruker Skrevet 15. juni 2009 #7 Skrevet 15. juni 2009 Ja det er fint at du ønsker å arbeide, og det er trist at arbeidsplassen din ikke tilrettelegger for deg... Men er du sikker på at det er den rette jobben for deg?? At du arbeider med mennesker nårdu sliter sosialt?? Jeg bare lurer.. Håper du finner ut av dette.. Ønsker deg lykke til!!
Anonym bruker Skrevet 15. juni 2009 #8 Skrevet 15. juni 2009 Kjære vene, for noen svar dere kommer med!! En person med sosial angst utgjør da ikke noen fare for noen, eller mindre skikket til å ta vare på sitt ansvar. Sosial angst er mye mer utbredt enn man tror. Dette er ofte personer med lav selvtillitt. Som føler alt en gjør er feil, at alle andre prater styg om en osv. At vedkommende ikke er skikket til å ta seg av barna i barnehagen er bare tull! Tror dere virkelig legen ville latt hun jobbe i barnehagen om hun ikke var skikket til det? Skamme dere burde dere! Nettopp pga slike fordommer som dere slenger ut her, kvir mennesker med psyk. problember med å be om hjelp! "etter regn kommer sol"
Anonym bruker Skrevet 15. juni 2009 #9 Skrevet 15. juni 2009 15:47: Det er vel ganske tydelig at HI ønsker å jobbe, men at hun helst vil være på samme sted der hun kjenner folkene. At hun er sykemeldt betyr ikke at hun ligger under dyna og synes synd på seg selv. Sosial angst og andre psykiske problemer er vanskelig særlig pga de holdningene du viser: Ville man bedt en som hadde vondt i ryggen om å løfte tømmerstokker? Man kan ikke bare "skjerpe seg" på 123, men man må ha hjelp til å jobbe seg gjennom det, og det tar tid, og kanskje trenger man også litt sykemelding for å få det til. HI: Er det muligheter for deg å bli kjent med de nye på forhånd? Så er ikke alt ukjent når du begynner der. Kanskje er det bedre arbeidsmiljø der, slik at det blir positivt for deg?
Anonym bruker Skrevet 15. juni 2009 #10 Skrevet 15. juni 2009 Når du har vært sykemeldt noen uker skal det lages en oppfølgingsplan for at du på best mulig måte skal komme tilbake i arbeid. Vil mene at det her er grunn for å ta opp smp rundt flytting av avdeling. Kan være at arbeidsgiver ikke har helt forstått situasjonen din. Det kan jo også være grunner til at de vil ønske at du flytter avdeling. Du an jo be om en begrunnelse. Dersom dette er en så stor belastning for deg at det fører til stadige sykemeldinger bør det ses på hvordan jobben best mulig kan tilrettelegges for deg. Hvis du synes det er vanskelig å nå frem hos arbeidsgiver på egen hånd kan du be om støtte fra nav. Nav skal jo sørge for at arbeidsgiver følger opp sykefravær. Kan være nyttig for deg at saksbehandler fra oppfølgings-teamet i nav blir med på samtaler. Oppfølgings-teamet blir jo koblet inn uansett dersom sykemelding varer over noen mnd. Kan jo være bedre å løse situasjonen tidligere slik at du slipper å få enda større problemer. Det er bra at du har bestilt time hos lege og bedrifthelsetjeneste. Dersom du får problemene bekreftet i legeerklæring vil oppfølging og tilrettelegginsdelen som nav an bidra med gå mye lettere for alle parter. Lykke til, det ordner seg nok.
Anonym bruker Skrevet 15. juni 2009 #11 Skrevet 15. juni 2009 Du 15:55.... Dette blir for dumt av deg!! Faren til gutten min har sosial angst, han er IKKE "psykisk ustabil", som du kaller det! Han er verdens mest stabile mann hjemme og i kjente omgivelser og jeg kunne ikke fått en bedre far til barnet mitt!! At det føles utryggt med ukjente omgivelser for den som har sosial angst er vel lett å forstå?? Hadde nok ikke hatt problemer med å overlate barnet mitt til barnehagen der HI jobber, for her er det ikke snakk om å være psykisk ustabil kjære deg!! Google litt på "psykisk ustabil" og "sosial angst", så ser du forskjellen!!! Og til HI, en kjempeklem til deg!
Himmel og hav Skrevet 15. juni 2009 #12 Skrevet 15. juni 2009 Jeg skjønner at du sliter, og at du gjør ditt beste for å stå i jobben din, men realiteten er den at jobben er ikke der først og fremst for å sørge for at du har det best mulig. Den er der for å drive det den skal mest mulig effektivt og til det beste for ALLE ansatte og bruker. Arbeidsgiver har plikt til å tillrettelegge for deg, men ikke i en slik grad at det går ut over vanlig drift. I en barnehage er det svært vanlig at man stokker rundt på personalet, kanskje årlig, for å sette sammen de beste teamene på hver avdeling, og for å, for å være brutalt ærlig, spre belastningen ved å ha folk som ofte blir sykmeldt. (Jeg er selv kroniker, og kan bli borte noen uker i slengen, og jeg har ingen problemer med å se at dette er tungt for både avdeling, kollegaer, barn og foreldre.) Det å ha en på avdelingen som til stadighet blir sykmeldt er en belastning for de øvrig ansatte på en avdeling. Det skaper lite stabilitet, gjør at planer må legges om eller går i vasken og at vikarer (om man får tak i noen) må læres opp. Foreldre og barn må bli kjent med nye personer, og det forstyrrer den daglige driften. Jeg tror styreren din har både ditt og de øvrige ansattes beste i tankene når hun ønsker at du skal flytte litt på deg. Kanskje hun flytter deg til en roligere avdeling med svært stabilt personale, eller en avdeling med en annerledes barnegruppe hvor de vil kunne benyttte seg av dine kvaliteter på en bedre måte? Om du klarer å løfte blikket et øyeblikk, så tror jeg at du ser disse tingene også, og jeg forstår at det er skremmende for deg at ting endres, men til syvvende og sist så har styreren full styringsrett over hvordan hun disponerer sine ansatte, og det er ikke alltid alle kan få sine behov dekket eller ønsker oppfyllt. Denne gangen "gikk det ut over" deg, og det er en situasjon man må forvente at arbeidstakere takler, til tross for plager og lidelser. Så bruk kreftene dine på å innstille deg på endring, be om hjelp til å takle det istedetfor å sloss mot det, for endring vil du måtte takle ofte i arbeidslivet.
Anonym bruker Skrevet 15. juni 2009 #13 Skrevet 15. juni 2009 Hei HI! Jeg har datatrøbbel, skrev et lengre innlegg til deg i sted, men det forsvant:( men, prøver igjen! I litt kortere versjon... Må først si at jeg er glad for at du endelig fikk noen skikkelig svar her, fra noen oppegående mennesker. De andre virket særs lite empatiske og kunnskapsløse hva angår psykiske lidelser. Andres dumskap skal du ikke bry deg om. Jeg er sikker på at du har mer å gjøre i en "menneskejobb" enn noen av de! Jeg har selv sosial angst og vet hvordan du har det! Jeg er mye bedre enn jeg var, så du skal vite at det finnes et lys i den andre enden av tunnellen! Jeg tok medisiner i perioder, men tar for tiden ingen, og føler at det går tålelig greit. Jeg vil gi deg noen tips: *sjekk muligheten for medisiner. Vil nevne betablokkere/Inderal for deg, da dette gjorde underverker for meg. Google det eller spør legen din. *samtaleterapi kan hjelpe noen (passet ikke for meg) *gi deg selv ros hver dag *tenk på dette: VIL DU VIRKELIG AT ANDRES MENINGER OM DEG SKAL BESTEMME DITT FØLELSESLIV? En nettlege ga en annen dette svaret, og det gikk opp et lys for meg. NEI, hva andre mener om meg, skal ikke bestemme om jeg skal føle meg glad eller trist! Altså, om noen gir meg ros har jeg en fin dag, men om noen sier noe mindre bra om meg, skal jeg gå rett i kjelleren? For det er det vi er redde for, ikke sant, hva andre måtte tenke? Jeg gikk fra å være livredd for å ta buss, til å holde foredrag foran 60-70 mennesker, uten å rødme, skjelve, stamme osv. Kan jeg kan du! Er jobben din er IA-bedrift? Om den er det ligger det visse plikter på arbgiver. Jeg synes det er rart at sjefen din sier som hun gjør. Det er ikke DU som sykmelder deg, men legen din. Hun har faktisk ikke lov til å si slikt. Hun burde bestrebe å la deg fortsette ved avd, da dette er det beste for deg, som i sin tur vil føre til at du gjør en bedre jobb. Et tips til; PRØV å gi litt f... i andre mennesker. Si til deg selv at du er et like fantastisk menneske om du sier noe dumt. Lykke til! Nå skal jeg se om dette blir lagret da, hmmm...
Anonym bruker Skrevet 15. juni 2009 #14 Skrevet 15. juni 2009 Arbeidsplassen skal jo legge til rette for ansatte med spesielle behov. Det er jo dette det snakkes så mye om. Når alle som jobber må være 110 %, blir det veldig mange uføretrygdede. Men jeg vet av egen erfaring at det er fryktelig vanskelig for dem som er helt friske å sette seg inn i situasjonen til dem som sliter, enten det er fysisk eller psykisk. Det krever veldig mye av dem. Skulle ønske folk kunne være litt mer åpne for å ta hensyn, selv om de ikke forstår alt! Håper det går bra for deg! Lykke til ; )
Anonym bruker Skrevet 15. juni 2009 #15 Skrevet 15. juni 2009 Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg jobber i barnehage selv og vil si at jeg har forståelse for avgjørelsen. Å ha en person som er lite stabil på en avdeling i en barnehage er en stor belastning for det øvrige personalet. Slik er det uansett grunnen til at vedkommende er borte. For alt vi som svarer her vet så er resten av HIs avdeling på felgen grunnet underbemanning. Jeg skjønner godt at dette ikke føles ok for deg HI, men jeg gjetter at sjefen din har mer enn et hensyn å ta. Og ja, sjefen din er i sin fulle rett til å flytte på deg. Du har antagelig en kontrakt som sier at du er ansatt i barnehagen, ikke på en bestemt avdeling.
Anonym bruker Skrevet 15. juni 2009 #16 Skrevet 15. juni 2009 Hovedsaken er IKKE at du skal klare å jobbe igjen, men at barnehagen klarer å løse sine oppgaver på en optimal måte. For å gjøre dette har ledelsen STYRINGSRETT, og kan dermed plassere arbeidstakere hvor de gjør mest nytte, eller som i dette tilelle kanskje, minst skade. Sorry, men du må prøve å se dette fra arbeidsgivers ståsted, de skal løse barnehageoppgavene, men de har ikke det overordnede ansvar for at du skal ha jobb, nei, det ansvaret ligger andre steder. For å ha en jobb der, må du kunne innfri stillingsbeskrivelsen. Og du må kunne være til stede.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå