Ikke lov å si "nei"

[Anonym bruker]

Her i byen er det en barnehage der de ansatte ikke har lov til å si nei til ungene.. Hva synes dere om dette?

Er dette vanlig? Selv har jeg aldri hørt om det før, og synes det høres litt rart ut. Type "fri oppdragelse"-barnehage?!

[Anonym bruker]

Tror ikke det er så ille som det høres ut som egentlig.

Det er vel for at ungene skal lære av sine feil i stede for å høre "NEI" hele tiden.

Jeg tenker at de sikker skal si fra på en annen måte til barna, eks "du må ikke gjøre sånn og sånn for da skjer det og det"

 

[blond]

Hvordan grensesetter de hvis de ikke sier "nei"? Jeg skjønner ikke at det er noe galt i ordet "nei", tvert i mot er det merkelig om de ikke bruker det siden det er et vanlig norsk ord.

[Gidder ikke!]

Jeg vil ikke at du gjør dette...

jeg aksepterer ikke at du.....

jeg liker ikke at du... osv

 

for å bruke mindre IKKE;

jeg vil heller at.... det er bedre å... osv

[Anonym bruker]

Det handler vel litt om å kunne bruke flere og mer varierte metoder enn bare å si "nei". Kompetent personale bør ha et bredt spekter av måter å takle situasjoner på. Enkelte barn hører ordet "nei" så ofte at de har hørt seg døve på det, og da er det greit å vite hva man skal gjøre om det ene ikke virker.

[Anonym bruker]

Det blir enda en gjeng med møkka unger - er ikke vanskelig å se hvilke uoppdragne drittunger som vokser opp i dag! Ar foreldre vil dette! Tragisk.

[Anonym bruker]

Kan være de sier nei på en annen måte. som f.eks dette har du ikke lov til for da kan det gå i stukker, eller du kan ikke slå.... for da får hun vondt. osv..er jo grensesetting det også

[Anonym bruker]

Synes det er rart at ordet "nei" skal være ett fy-ord. Barn bør helst lære at nei betyr nei. Barn som ikke lærer at nei er konsekvent nei blir veldig ofte flinke i argumentasjon. Så krangler man seg gjennom hele butikken for ALT er åpent for diskusjon.

[Anonym bruker]

Synes det er fint at ungene får en begrunnelse på hvorfor de får ett "nei", men å aldri høre det er en overdrivelse!

[Anonym bruker]

Ja, jeg syns man skal unngå at barn blir flinke i argumentasjon. Hvor har man bruk for det lizzm?

[Anonym bruker]

Jeg arbeidet tidligere med psykisk utviklingshemmede, der faglig ansvarlig mente vi skulle bruke andre ord enn "nei", fordi hun mente det var et negativt ladet ord. Jeg er selv vernepleier, og er ikke enig i det. Jeg mener at "nei" er et entydig og greit ord, og som absolutt er på sin plass enkelte ganger. Å gå rundt grøten, for å si "nei" på en "penere" måte er etter min mening dikkedarier og å "overpedagogisere", om jeg kan få lage et ord på det.

 

Det er for mye dikk og dill om dagen, hva angår oppdragelse og læring.

[Anonym bruker]

Greit å være flink til å argumentere,men vært borti en unge som ALDRI tar nei for ett nei?? En som skal sno det til slik at de til slutt får det som de vil likevel? En som kan holde det gående i det uendelige med masing og finner nye vinklinger for å få det som de vil?

Jeg har nemlig det, min eldste er sånn fordi vi ble anbefalt å gjøre det slik "ikke si nei". Det betaler vi dyrt for idag. Noen dager føles det som om vi ikke gjør annet enn å diskutere grunner til hvorfor og grunner til hvorfor ikke

[Anonym bruker]

Hvis du ikke klarer å utargumentere ditt eget barn, anbefaler jeg at du øver deg på å diskutere ;o)

[Anonym bruker]

Å ikke si "nei" er langt fra det samme som fri oppdragelse!

Jeg bruker ikke ordet nei i min oppdragelse, men jeg har klare og tydelige grenser og jeg veileder ungene. Du kommer mye lenger med å fortelle barna hva du faktisk vil at de skal gjøre enn å hele tiden fortelle dem hva de ikke skal gjøre.

Jeg møter ungene med positive tilnærmelser, da først kommer du i posisjon til å veilede. Grunnleggende pedagogikk og psykologi egentlig!

 

Syns en "nei-fri" barnehage høres helt supert ut jeg ;-)

[Anonym bruker]

Klarer fint å argumentere, men hvorfor skal alt være en diskusjon?

Når ble det slik at mamma og pappa måtte ha en barnegodkjent grunn for å si nei? Hvorfor er det blitt slik at nei er ett fy ord? Det er ett vanlig norsk ord! Slik som JA. Kanskje vi burde forby det også? Alt har en motpol.

[Anonym bruker]

Sier dere virkelig til barn på ett år at " jeg aksepterer ikke at du tar på den brennende varme ovnen.."

Eller "jeg ser helst at dere ikke tar på den brennende varme ovnen.."

Eller "jeg ser helst at du tar på noe annet enn den brennende varme ovnen.."

 

Hjelpes.. Jeg har hørt man bruker denne "metoden" med psykisk utviklingshemmede ja. Vil selv helst slippe at folk behandler mitt barn som om hun har noen handicap hun ikke har, så NEI ville ikke gått for en sånn barnehage ;P

[Anonym bruker]

dette kalles positiv grensesetting:) jeg har vær på et kurs i det, veldig interresant:)

 

www.tippi.no

[Anonym bruker]

 

http://www.tippi.no/index.php?page=page-2

[Anonym bruker]

Alt blir ikke til en diskusjon hvis du bestemmer at det ikke skal diskuteres. Du må sette foten ned. Å diskutere alt, er jo like ille som å aldri diskutere noen ting.

 

Barn som er vant til å få lov til å være selvstendige og blir oppmuntret til å lære å finne argumenter for meningene sine, gjør det mye bedre i skolen fordi den samme kulturen finner man i skolen. Det er ikke forventet at barn skal sitte rolig på pulten sin lenger og bare ta i mot. De skal være aktive i egen læring, stille spørsmål, drøfte, lete etter informasjon selv osv.

 

Sånn må det også være, for samfunnet og arbeidsmarkedet har forandret seg. Man har ikke en sjef lenger som forteller alle hva de skal gjøre, og så gjør man det som sjefen sier uten å stille spørsmål. Bedrifter forventer at ansatte skal være selvstendig tenkende og komme med forslag til hva som kan gjøres bedre mm. Det er derfor helt nødvendig å utdanne barn til å takle slike utfordinger.

 

De barna som har foreldre som legger opp til en sånn type tenkning hjemme, takler denne selvstendigheten uten større problemer, men barn som har veldig autoritære foreldre (hovedsaklig barn av arbeiderklassen og kollektivistisk orienterte kulturer) får vanskeligheter og skjønner ofte ikke hva de skal gjøre.

 

Så diskuter med ungene dine, men selvfølgelig, alt med måte.

 

 

[Gokkel (26) pp MA) 32 pp]

Det er kanskje ikke så dumt dette. Det første ordet gutten min lærte å si var nei. Om det hadde med miljø å gjøre, eller om det bare var et veldig enkelt ord å lære, vet jeg ikke, men det andre ordet var Bøøø

[Gjest]

Jada, det blir nok en gjeng med drittsekker, de som får høre:

"Jeg vil ikke at du gjør dette...

jeg aksepterer ikke at du.....

jeg liker ikke at du... osv

jeg vil heller at.... det er bedre å... osv"

I stedet for "NEI!"

 

[Alyssa]

På helsestasjonen har de sagt at man ikke skal si nei, men heller avlede barna om de gjør noe de ikke bør gjøre. Jeg syns dette bare er tull.

[Anonym bruker]

Mitt barn kunne først nikke og riste på hodet, så lærte han å si ja og nei.

Er nok fordi det er enkle ord som bruker mye.. Og det var jo igrunnen greit at han kunne si nei, er da mange sammenhenger der det brukes uten at det regnes som kjeft?

Synes det er kjempeviktig å kunne og tørre å si både JA og NEI!

 

 

[Anonym bruker]

Synes denne b.hagen høres helt flott ut, og ville gjerne latt barna mine gå i den. Og ikke bruke ordet nei, betyr ikke at jeg ikke setter grenser...og selvfølgelig har barna mine ordet nei i språket sitt. Hvorfor blir det sett på som fri oppdragelse når man er opptatt av å lære barna sine og kommunisere godt, argumentere og forklare seg? og ha en to-sidig dialog med barna istedetfor å heve stemmen/skrike som noen voksne gjør? Når jeg ser og hører voksne som kun sier nei uten forklaring og hever stemmen for den minste ting, ser jeg faktisk på dem som uvitende til hvordan barn...og tenker stakkars barna som har sånne foreldre.