Besteforeldre og familie generelt bryr seg ikke

[Anonym bruker]

Jeg er nødt til å få dette ut et sted.

Vi har et barn på snart ett år og er begge i tredveårsalderen.

Nesten all kontakt med min familie (far og søster) er det jeg som står for, jeg er den som ringer til dem. Den eneste gangen min far ringte i fjor, var fordi han hadde ringt feil!Han spør aldri om oss eller barnet. Det har vært sånn så lenge jeg kan huske. Min familie bor langt unna fordi vi har flyttet til en annen kant av landet, så ingen av dem har sett barnet vårt. Når jeg sender bilder av barnet eller andre små gaver til dem, må jeg kontakte dem for å høre om de i det hele tatt har fått dem, de ringer aldri for å takke. Vi hadde tenkt å besøke dem nå i sommer, men etter å ikke hørt fra dem siden påske, tror jeg ikke at vi orker den lange og kronglete reisen, min far har også unlatt å svare på om han kan hente oss på flyplassen, noe som er nødvendig på grunn av bussforbindelsene. Jeg har vurdert å kutte dem helt ut.

Samboerens familie bor tre timer fra oss. Ingen av dem kom på sykehuset da barnet ble født, de kom heller ikke på besøk da vi kom hjem. Barnet var over to måneder før de så det, da var det vi som reiste til dem. Farmoren kom ikke før barnet var over tre måneder. Hun ringer sjelden og spør etter barnet, istedet snakker hun om sitt andre barnebarn. Når vi reiser til dem, bor vi hos onkelen og tanten og farmor kommer innom hos dem. Hun viser da liten interesse for barnet vårt eller oss.

Synes det er så trist at barnet vårt ikke har noen utenom oss. Siden vi er innflyttet her har vi lite nettverk.

[Anonym bruker]

Høres litt ut som hos oss, farmor og farfar har sett vårt største barn 2 ganger og vårt misnte som er over 1 år har de ikke sett.

 

Min familie har sett de noen ganger, hvoedsaklig i familieselskaper eller om vi har reist til de på besøk.

Men de er ihvertfall litt mer intresert og takker for gaver og bilder som blir sendt.

 

NÅr jeg sender mine svierforeldre bilder , eller annet så må jeg spørre en og to ganger før de forteller meg at de har fått det. Jeg bestemte at jeg ikke skulle sende flere bilder før de spurte etter og det tok 6 mnd før svigerfar kontaktet meg og lurte på om vi hadde det bra og om jeg hadde bilde av barna.

 

Mannen min er så fryktelig skuffet over moren sin, hun maste om at vi skulle få barn for hun ville bli bestemor. Hun maste om at vi måtte la henne få være en del av barnas liv. Vel vi har aldri stengt henne ute eller sagt nei vi, men barna var tydeligvis ikke så spennende alikevel når de først kom til verden.

 

Det er veldig trist når det er sånn, skulle ønske barna mine hadde besteforeldre som brydde seg mer.