Ett alkoholiker spørsmål/problem, hvordan gå frem?

[Anonym bruker]

Hadde en liten gjeng venninner samlet hos meg på lørdag. Det var hyggelig, vi spiste mat og drakk vin. Det var ingen som var synlig beruset.

 

Så forteller den ene venninnen våres at hun er redd hun begynner å slite litt med alkohol. Hun har aldri vært typen som blir særlig synlig full, men en som gjerne tar ett glass vin "en tirsdag etter jobb". Over flere år har nok dette utartet seg litt, sier hun.

 

Hun forteller nå om ett drikke mønster der hun drikker stortsett hver dag. Det starter somregel med ett glass vin mens hun lager middag, så ett glass vin til middag og gjerne ett eller to glass vin på kvelden. Hun drikker ikke mer til fest heller.

 

Hennes samboer drikker veldig lite, men har heller ikke særlig reagert på drikkemønsteret hennes, det har ikke vi venner heller, hun virker ikke særlig beruset og er aldri høyrøstet. Hun er også ofte på besøk, der vi kun sitter å drikker te, men hun sier hun da typisk tar seg ett glass vin når hun kommer hjem. Hun har ingen barn.

 

Hun sier hun synes dette begynner å bli litt dumt. Hun tenker mer og mer på alkohol og kjenner på kroppen at hun blir rastløs og mister konsentrasjonen når hun ikke får vin, samtidig som at hun blir trøtt og sløv av vin. Hun merker litt problemer med det kognitive, smerter bak i ryggen (nyrer?), hodepine, sløv, trøtt, ukonsentrert og irritabel. Dette bekymrer henne. Hun sier hun oftere begynner å ta ett lite glass hvitvin til lunch på lørdager også. Hun er sliten og ukonsentrert på jobb og gleder seg veldig til det ene vinglasset hun bare skal ta når hun lager mat, men hun klarer sjeldent å stoppe ved ett glass.

 

Hun sier hun må ta seg sammen, men vet ikke helt hvordan å gå frem. Hun ønsker ikke at samboeren blir involvert, da han har opplevd alkoholisme fra sin far og nok ville fordømt henne nedenom og hjem.

 

Jeg var borte hos henne igjen i går kveld og vi hadde en lang samtale, da hadde hun ikke drukket og hun sier hun har bestemt seg for å ikke ta ett eneste glass vin før fredag. Hun er på jobb nå og vi har invitert hun og mannen over til oss på middag i kveld - uten vin - men jeg kan jo ikke være med henne hver dag. Hun virker motivert, men sier selv hun er redd for den tanken som så ofte dukker opp - kan jo bare ta ETT glass..

 

Har dere noen råd jeg kan gi henne? Er det feks noen vitaminer som kan være gunstig (ala krom som er gunstig mot søtsug). Hun er nok ikke direkte alkoholiker nå, men hun sier selv at hun nå innser at hun er på feil vei og må gjøre noe, og hennes første steg var da å informere sine nærmeste venninner, men hun ønsker ikke involvering av samboer, familie eller lege.

[Anonym bruker]

Har ikke veldig mange forslag eller kjennskap til dette.

Min far måtte kutte ut alkohol enstund, pga sykdom og han er en som liker å ta seg ett glass vin hver kveld. Han stopper på ett glass vin, av og til to. Ikke synlig beruset, bare av og til i helger.

Han fant seg andre drikker han brukte som kompangsasjon for vinglasset. I en periode var det sjokolademelk, han som aldri drakk det før satt med ett glass sjokolademelk og skulle han kose seg ekstra var den varm og med krem på.

Vørtel øl og clashaulder var helgekosen.

Han hadde ikke noe abstinenser eller stort savn over vinglasset sitt. Han selv hadde satt seg det som mål, det var ikke krav fra legen at han måtte slutte med alkohol, men det var lurt.

 

Nå er han tilbake i samme gamle, med ett vinglass. Ikke like mye som før men flere ganger i uka. Han er nok kankje på nippet til å kalles alkoholiker, men ikke helt. Han har ingen problemer å gå lenge uten alkohol. Han skal ha alle barnabarna på hytta i sommer, da blir det alkoholfri. Hadde han vært alkoholiker hadde han ikke valgt dette frivillig. Han hadde stoppet på dagen om barnabarna hadde merket noe rart ved han, om han ikke hadde klart å ta vare på de eller vi foreldre hadde nektet han.

 

 

Hun vet hva hun vil, hun ser selv fare signalene. Det at hun forteller sine venner om det er ett stort steg i riktig rettning. Hun trenger noen å snakke med, noen å støtte seg på om ting ikke blir så enkelt. Og det jeg tror er vitkig da er å ha noen som kan støtte uten å være fordømmende om hun ikke klarer det. Det er store vaner som skal endres og de endrer seg ikke med engang. Man kan slutte å drikke, men tankene, suget etter glasset med vin er ikke like enkelt å bli kvitt.

 

Det kan kanskje være greit å trappe det ned. La oss si at onsdag og lørdag er dager det er greit å ta seg ett glass vin på. Ha en glaske vin fordelt utover disse to dagene. Og så ta vekk denne dagen etter hvert.

Men finne en erstatter for alkoholen. Lage seg smothie, saft, sjokolademelk eller annet. Noe som kan erstatte det glasset hun drikker når hun lager middag.

[Anonym bruker]

Huff, det høres ikke bra ut.

Men erkjennelse er første skritt i riktig retning!

Jeg leste nettopp en bok som heter: "kvinner og alkohol", husker ikke hvem som har skrevet den, men de har den på biblioteket.

Den var veldig interessant, anbefales!

 

Hun er ikke alkoholiker nei, men på god vei til å utvikle et alkoholproblem. Og det er veldig bra at hun ser det selv! Jeg syns absolutt hun bør snakke med legen sin om dette her. Legen har tausetsplikt, så det er ingen grunn til å utelukke en så viktig hjelper.

 

Støtt henne, vær der for henne, få henne til å gå til legen, vær en god venn, men selve jobben med drikkinga er det bare hun som kan ta...

[Anonym bruker]

Kvinner i 30årene er de som har mest alkoholproblemer. Hun kan kontakte sosmed for hjelp. Det er ikke sånn at alkoholikere må drikke seg snydens for å være alkoholikere.

[Anonym bruker]

Hun er alkoholiker og burde kontakte AA, hvis hun gjør noe med det nå kan hun være heldig å slippe unna de store konsekvensene. Men hun å få skikkelig hjelp, det der blir man sjeldent kvitt på egenhånd.

[Anonym bruker]

JO, HI, hun er "direkte alkoholiker". Enhver som kjenner fysisk ubehag om han/hun ikke får alkohol er det. Enhver som "tenker på alkohol" hver dag likeså! At hun ikke er i rennestenen ennå er en annen sak. Men alkoholiker er hun!

 

Første betingelsen for å kunne komme ut av en slik situasjon er selv å erkjenne den. Det forstår jeg at hun delvis har gjort. Andre betingelsen er søke hjelp. Hos lege, hos AA, hos Blå Kors, eller hvor som helst det finnes kyndig hjelp. Og tredje betingelsen er å underkaste seg den hjelpen man blir tilbudt.

 

Hun har selv (delvis) oppfylt første betingelse. Nå må du hjelpe henne til andre betingelse. Råde henne til å søke hjelp, og tilby deg å være med henne til hjelpeinstans om hun synes det er tøft å gå alene.

 

Og, dette trenger jeg vel egentlig ikke å si: Man serverer selvsagt IKKE alkohol i noen (venne)sammenhenger hvor vedkommende deltar! Den respekten viser man en VENN som har alkoholproblemer. Har noen problemer med å forstå det, tviler jeg på vennskapet!

 

[Anonym bruker]

Jeg har da ikke tenkt å servere alkohol når hun kommer hit, jeg skrev jo at jeg har invitert henne og samboeren til middag i dag - uten alkohol-

 

Jeg er redd for at hvis jeg kommer "trekkende" med AA, Blå Kors el.l vil hun trekke seg tilbake. Jeg har litt lyst til å prøve å hjelpe til på hennes ønske i starten, for å opprettholde tillit. Skulle hun evt da ikke klare det, vil det vel være lettere for henne å forstå at hun må oppsøke tyngre hjelp?

 

Jeg har ikke lyst til "å skyte småspurv med kanon", jeg har lyst til å høre på henne, hjelpe til og gi henne en sjanse. Det er jo ingen rundt henne som har merket problemet før og jeg føler det ville være tillitsbrudd og dra inn alt av ffentlige tiltak med en gang, før jeg har gitt henne muligheten til å klare dette selv, med hjelp fra venner. Nå er vi jo alle bevisst på dette og hun kommer til å bli fulgt med argusøyne, noe hun vet.

 

Jeg mottar gjerne mere tips. Tusen takk.

 

Hi

[Anonym bruker]

Jo, HI jeg oppfattet dine planer for i dag, men jeg tenkte mer på neste gang venninnegjengen var samlet i noen sammenheng. Da avstår selvsagt alle fra alkohol. For å støtte opp om en venn.

 

DU skal ikke kontakte verken Blå Kors, AA eller lege. For som du selv skriver, dette er ikke andres problem ennå, dette er venninnens problem. Og derfor er det venninnens sak å gjøre dette (ta kontakt) selv! Med din støtte, om hun ønsker det. (Og dessuten, verken lege AA, Blå Kors eller andre kan "tvangsavvenne" en alkoholiker som selv ikke VIL bli avvent!) Men du skal gi råd, om du ER en venn. Det behøver slett ikke være nødvendig å kontakte noen "ytre" instans ennå, men du skal begynne å "bearbeide tanken" hos henne. For en slik prosess tar tid! Ofte mye tid! Det er jo "å tape ansikt". (Og er hun TOTALT avvisende til tanken er det et signal om at hun EGENTLIG ikke ønsker avvenning). Og så får det selv bli opptil din venninne å "bevise" i mellomtiden at hun (med oppfølging fra dere alle) IKKE trenger slik hjelp. Men i slike tilfeller hjelper det ikke å begynne å "drikke forsvarlig". Når man er kommet SÅ langt, er det bare en kur som hjelper, og den heter AVHOLD. Ellers er veien FARLIG KORT til et verre problem (les: rennesteinen). Og da er det som oftest for sent med noen "redningsaksjon".

[Anonym bruker]

Ja, forstår hva du sier.

 

Jeg har uansett tenkt at vi ikke skal omgas alkohol mer på en stund, med henne tilstede. Det ble vi alle venninnene enige om, sammen på samlingen vi hadde når hun fortalte dette. Vi ble enige om å ta en alkoholfri sommer, når det gjelder våre samlinger. Da var hun tilstede.

 

Jeg (og de andre) har allerede foreslått bla fastlegen og AA og jeg gjentok dette i går, hun er ikke innstillt på dette nå iallefall og jeg er redd jeg skyver henne bort om jeg maser på dette nå.

 

Total avhold kan jeg være enig om, i en periode. Nå har hun bestemt seg for en uke. Jeg vil ikke stresse mer opp for henne om det. En uke er mer enn hva hun har hatt i starten og virker sikkert mer overkommelig enn "resten av livet", så kan man jo ta det litt derifra. Jeg tror hun er langt unna "rennesteinen" og jeg har ikke lyst til å overdramatisere problemene hennes før jeg vet mer om det.

 

Til nå har ingen merket noe problem, hun forteller om ett problem, vi kommer til å følge med og hjelpe så godt vi kan. Viser det seg at dette er ett meget alvorlig problem, må vi sette inn nødvendige tiltak, men frem til nå har vi jo kun det hun selv sier.

 

Hi

[Anonym bruker]

Dytt