Om å gjøre det på sin måte

[Anonym bruker]

Har en gutt på 4 år som for første gang har begynt å trasse og slå seg helt vrang. Det vi opplever som det største problemet er at vi gjør noe og så oppdager han det og ville ha hjulpet, men oppgaven er allerede utført. Da blir han sint, gråter og roper. Det samme skjer om vi har gjort noe annerledes enn det han vil - f.eks tatt pålegget på feil side av knekkebrødet.

 

Det meste er egentlig kjempelett å gjøre opp igjen. F.eks spise knekkebrødet selv og la han få et nytt. Eller la han gjøre oppgaven selv om den er gjort (f.eks helle ut igjen vannet og la han fylle koppen sin selv med vann). Men gjør man det? Lar man dem få viljen sin i slike små ting eller blir det helt feil? Har klare regler på 'store' ting og bøyer ikke av, men synes kanskje det er unødvendig med alt styret for et knekkebrød med pålegget på feil siden når det så lett kan unngås.

 

Hva synes dere?

[AndreVonDrei]

Vi har også gjennomgått en sånn periode med vår sønn. Aner ikke hvor mange ganger jeg har sagt at det ikke går an å gå tilbake i tid!

Typisk sånn som at han egentlig ville gå inn døra først eller som du sier at vi har smurt pålegget hans feil -veldig mange sånne "jammen, jeg ville egentlig...hyl og skrik.

 

Vi har valgt å ikke gi etter, men rolig og stødig forklare han at sånn og sånn er det. Selvsagt har det blitt til at vi har gitt etter for enkelte ting, men det er unntaksvis.

Jeg føler det er bedre å ta kampen, for dette er vel sånne situasjoner som lett kan komme å bite en i bakdelen hvis man gir etter for mye ;-)

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke gitt etter. Mener de må lære seg at av og til må mamma og pappa gjøre ting, og noen ganger får man gjøre det selv. Tenk bare så plaga du blir hvis du har det travelt og 4-åringen lager brudulje av at han ikke får kle på seg skoa selv. Du vet han greier det, men det tar 10 min og det er 5 min til bussen går forbi...

 

Man kan heller bli flinkere til å tilby dem å gjøre det selv når man har tid til det. Er jo viktig at de lærer å gjøre det selv også...

[Anonym bruker]

Ikke gi etter, da oppmuntrer dere til dårlig oppførsel. Har samme fase hjemme hos oss nå. Vi løser det ved å gi valgmuligheter og spørre på forhånd slik at barnet får valget/gjøre det selv. Men hvis vi allerede har gjort noe, så har vi bestemt det og da må barnet akseptere det.

 

Det blir jo noen sinneanfall innimellom men som oftest går de veldig raskt over. Og det går mye raskere over nå når hun innser at hun ikke kan få viljen sin 24-7.

 

De små tingene teller også!

[Miss Misantrop]

Til dagsdato syntes jeg det er irriterende om noen smører på feil side av knekkebrødet og man bør vel oppmuntre til at barnet skal klare mest mulig selv? Det er reaksjonen som ikke er akseptabel. Helt normalt, men ikke ok å skrike når man ikke får det som man vil. Det må læres.

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen =)

Barnet får prøve å løse det meste selv, men plutselig så har pappaen fylt opp alle glassene til middagen f.eks og da blir det feil for sønnen vår. Vi har hertil tatt alle kampene selv om det føles som "storm i vannglass". Har prøvdå snakke med han for å få han til å forstå, men det har ikke gått (helt) inn. Vi fortsetter dermed vi slik vi har gjort og satser på at han etterhvert lærer seg å uttrykke sin uenighet uten å skrike i en evighet.

 

HI