Venner

[Anonym bruker]

Er det noen av dere her som har venner men føler at dere har ikke noe gode venner?

[Anonym bruker]

ja du är inte ensam. Jag har en enda vettig vän! (som tyvärr bor i Sverige) sen har jag andra vänner som jag inte ser som goda vänner nej. TYVÄRR!

[Anonym bruker]

Ja sånn har jeg det! Vi flytta for 3år siden, og jeg har enda ikke fått noen ordentlig gode venner her. Jeg har mange "venner" som jeg treffer med barna, men ingen som jeg ringer for å skravle med, eller gjøre ting utenom barna...

I det siste har jeg følt meg ganske ensom, og hadde en helg hvor jeg bare gråt.... Jeg har aldri hatt problemer med få venner før...

Mannen min har støttet meg så godt han kan, men man trenger venner utenom partneren også...

Men jeg gir ikke opp!

 

[Anonym bruker]

Kjenner til det, har MANGE venner.. Og vi som har ¨holdt sammen¨ siden ungdomskolen og barneåra prøver å møtes innimellom, men det er jo ikke det samme.. Hvor er den vennina jeg hadde før, da vi delte alt og støttet hverandre uansett.. Ikke her lenger hvertfall, vgs silla oss så mye at vi har nesten ikke kontakt lenger..

 

Som sakt jeg har mange venner eller Venner/bekjente, står vel å vipper mellom de to de fleste..

Jeg er den som sliter med å si nei, så ringer en venn meg midt på natta og jeg har mulighet til å kjøre så gjør jeg det.. For å ta et eksempel..

Det er jo slikt en gjør for venner, trodde jeg? Men det er ikke mange jeg kan ringe for å få den støtten jeg gir dem..

 

Medgang gir venner, motgang prøver dem..

[Anonym bruker]

Jepp! Har sånn ca. 3-5 gode venner (utenom mannen min), og ca. 5 venner som ikke er så veldig gode venner akkurat. 3 av de jeg regner som gode venner bor i helt andre deler av landet, så jeg treffer dem ikke så ofte som jeg skulle ønske. Så er det 2 av de gode som bor ikke såå veldig langt herfra.. (selv om det nok tar 1-3 timer å komme seg til dem herfra.. har nettopp flytta, så jeg er litt usikker på det for øyeblikket).

[Anonym bruker]

Jeg har to virkelig gode venninner, og flere mer overfladiske.. Felles for dem er at jeg sjelden ringer eller tar kontakt. Jeg er veldig glad i min bestevenninner, men vi har jo hverdager som går parallelt med hverandre, så er vanskelig å finne tid til å møtes. Men når vi først finner tid, da er alt som det skal være.

 

De overfladiske vennskapene mine betyr ikke så veldig mye for meg, ønsker alle det beste, selvfølgelig, men om de forsvant ut av livet mitt hadde jeg nok ikke grublet noe særlig over det.

 

Uansett har jeg mannen min, den besteste bestevenn gjennom tykt og tynt, selv da vi var fra hverandre i fire år, beholdt vi vennskapet.

[Anonym bruker]

Har flere venner, men ingen jeg anser for å være "nære" venner. Kun mannen min... Men må innrømme at jeg savner en god venninne!