Å låne folk penger...

[Anonym bruker]

En i familien min spurte meg her om dagen om jeg kan låne henne et par tusen kroner... Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg har jo pengene, men er veldig skeptisk til å låne penger til folk.

Denne personen som vil låne penger har lånt masse penger hos mange andre, og hun betaler sjeldent eller aldri tilbake...

 

Hun sløser penger som bare det, ungene hennes skal ha nye mobiler i ett sett, samme med henne selv, de skal ha dyre moteklær o.s.v. Hun eier rett og slett ikke økonomisk vett.

 

Hun skrev at dersom hun ikke får penger snart, så blir bilen avskiltet og masse slikt. Jeg synes synd på henne, og føler meg slem som egentlig har bestemt meg for å IKKE låne henne penger.

 

Men, det er jo ikke min skyld at hun aldri har penger. Det er bare hennes egen skyld. :/

 

Hva ville du ha gjort i min situasjon?

 

Jeg har blitt frarådet å låne henne penger, min mor har blant annet lånt denne damen masse penger før, og aldri fått de tilbake...

 

 

[Gjest]

Å låne andre penger er roten til alt ondt. Spesielt dersom det er en større sum enn hva man på stående fot kan tilbakebetale.

Man blir bare uvenner.

[Anonym bruker]

Låne henne penger? Bare hvis du har råd å aldri se de pengene igjen! Men snillt ville det jo vært!!

[Anonym bruker]

hva med å kjøpe noe av henne for den samme summen som hun trenger?... en jakk eller ett eller annet som du synes er fint og som hun er "lei" av... så slipper du å bekymre deg for å få igjen pengene... :-)

[Anonym bruker]

Du kan jo prate med henne og si at hun i det minste må være ærlig å spørre om hun kan FÅ penger, siden hun er i en skikkelig knipe, og videre si at du må tenke litt på det. (Hvis dette er en god venninne du ville gjort noe sånt for da.)

 

Hvis du ikke har råd og ikke ønsker å hjelpe henne, så er det på tide hun får et møte med virkeligheten, og må bite i det sure eplet. Ikke ditt ansvar.

[Anonym bruker]

Syns du virker litt rar som spør om dette, når du vet at du ikke får pengene tilbake.

Det kan jo ikke kalles for et lån når du ikke får det tilbake.

Så det du kunne spurt om, "skal jeg gi henne pengene"

 

Jeg hadde ikke gitt 2000; til noen som åpenbart ikke har styring på sin privat økonomi. Som låner i øst og vest og som ikke har fått noen konsekvenser av dette, virker nesten som hun baserer sin økonomi på dumsnille mennesker og utnytter dette.

[Anonym bruker]

Hadde ikke lånt ut pengene, min erfaring er at man må mase uansett. Fordi folk "glemmer" og sier "alt nå" osv. Så denne mini-minibanken er stengt.

[Anonym bruker]

Jag säger såhär: Jag varken lånar pengar av någon eller lånar ut till någon. Av erfarenhet leder pengar bara till problem!

[Anonym bruker]

Kanskje trenger hun å få bilen avskilta for at hun skal skjønne at hun bør disponere pengene sine annerledes. Jeg hadde aldri lånt henne noe, hadde jeg vært deg.

[Anonym bruker]

Du kan jo be henne selge noen klær og tlf, så bilen ikke blir avskiltet.

 

Hadde aldri lånt penger til slike mennesker.

[Gjest]

Låner bare bort om jeg vet ett av to; enten at det virkelig kan hjelpe vedkommende ut av en utrolig kjip situasjon (dersom noen i nær familie/vennekrets f.eks. plutselig får ødelagt noe vesentlig- bil, vaskemaskin eller lignende) og det ikke er et stadig problem med samme person, eller hvis jeg vet med 100% sikkerhet at jeg får det tilbake. Men til sånne som "sper på budsjettet" ved jevnlig å låne penger av alt og alle uten å betale tilbake, er jeg heller motvillig til å låne penger.

 

Har en i nær slekt som er sånn, og jeg er mildt sagt dritt lei av både å høre i tide og utide om hvor fryktelig dårlig råd vedkommende har (på tross av at jeg vet at vedkommende aldri griper sjanser til å bedre økonomien på sikt, uansett om det er muligheter som nærmest hopper opp og biter...), og jeg er nesten like lei av å se at etter to ukers sutring over "jeg klarer meg ikke denne måneden, har ikke råd til bensin for å kjøre på jobb, har ikke råd til mat denne uka" osv, så kommer lønna og så går mesteparten rett ut i tull og svada den første uka før det er på'n igjen med syting. Og rett som det er, om det dukker opp noe "uforutsett" (og, en litt høyere strømregning enn vanlig er gjerne veldig "uforutsett"), kommer det spørsmål om å få låne penger... Pleier å si vi ikke har penger på konto, jeg

[Anonym bruker]

Du kan jo bare si at du ikke har råd.

Eller du har som regel å ikke låne bort penger fordi det ofte oppstår konflikt rundt penger.

Å gi henne pengene er uaktuelt. Ser du ikke at hun prøver å utnytte deg? Synes hun virker veldig frekk.

 

Gjør henne en tjeneste hun kommer til å takke deg for senere, si nei, la henne oppleve at det ikke alltid ordner seg for "snille" piker.

 

Håper ikke barna tar etter henne.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg har jo egentlig bestemt at jeg ikke skal låne (gi) henne pengene.

 

Men hva skal jeg ha som "unnskyldning"?

Trenger kanskje ikke det, men jeg er altfor snill og godhjerta, og dum som jeg egentlig er hadde jeg kanskje lånt henne penger hvis jeg ikke visste at hun sløste med penger og hadde utnyttet mange andre før meg...

 

Vil jo ikke bli uvenn med henne heller...

[Gjest Odin ♥ Tiril_min♥]

Si at det er litt trangt denne mnd, for du har fått en uforusett regning.. ikke verre enn det:)

[Anonym bruker]

Lån aldri bort penger du ikke har råd til å gi bort!

 

Du trenger ingen unskyldning. Jeg ville snakka med henne om at hun kansje trenger hjelp med sin økonomiske situasjon, og fortalt henne at jeg ikke vil låne henne pengene fordi jeg ikke hadde råd til å tape dem. Jeg måtte gjøre det til en veninne en gang fordi hun lånte penger i øst og vest og brøt kontakten med de hun lånte penger av for å slippe å betale tilbake.

 

Men synes du det er vanskelig å ta opp med henne sier du jo ganske enkelt at du ikke har penger å låne henne. Færreste jeg kjenner kan bare betale 2000 kr rett ut for ingenting...

[Anonym bruker]

Ikke gjør det.

 

Skal hun noen gang lære å ta vare på seg selv så må folk slutte å låne penger til henne.

 

Jeg har selv vært gjennom dette med et familiemedlem.

 

HUn hadde aldri penger til å betale strøm , tannlege eller annet viktig og man får dårlig samvittighet for å ikke hjelpe. Men så begynner man å se etter hva penga går til og de går bare til tull. Og ser man enda nærmere på sitvasjonen så ser man at det skyldes penger til omtrent hvert familiemedlem og selv om det loves og loves at det skal betales tilbake så kommer det aldri penger til noen.

 

Men å kjøpe nye dyre klær, souroundanlegg til til 25 000 kr, Nytt servise 2 ganger i året også videre har denne personen råd til.

Her endte det med at vi alle gikk sammen og ga beskjed at fra nå av er det slutt på utlån fram til den dagen alle har fått sine penger tilbake.

 

Noen mennesker må man bare la falle, sånn er det.

 

Si at nei du har ikke råd til å tape flere tusen på å låne de til ho, da du vet at sjangsen på å få de tilbake er minimal, siden hun skylder moren din og andre penger som hun ikke har betalt.

 

Ho blir sikkert kjempesur på deg en stund, men det hun som er voksen som har satt seg i denne knippa og ikke deres ansvar å betale henne ut av den.

[Anonym bruker]

Som unnskyldning (som jeg antar du er ute etter med innlegget ditt?) ville jeg brukt et eller annet med at du nettopp har brukt en stor sum på tannlege eller andre regninger som krever sitt...

 

Har et nært familiemedlem som har prøvd seg på dette å låne i hytt og pine, så nå er jeg lei. Men, som du, er jeg litt for "snill" til å ta fighten, så jeg bruker all verdens unnskyldninger i stedet, i håp om at hun snart skal gi opp!

[Anonym bruker]

Uff,kjenner til problemet....jeg har en i veldig nær familie som låner penger hver mnd for å få det til å gå rundt...hadde vedkommende prioritert litt anderledes og skaffet seg en jobb,hadde de klart seg,men der i huset bruker de penger på peppes pizza,jean paul jakker, poker og røyk i stedet for bleier og mat til barna.

Har lånt de penger mange ganger,og har mast så mange ganger om å få de tilbake at til slutt sa jeg bare i fra at jeg jobber og sliter for de pengene jeg tjener,har mine egne regninger å betale+ boliglån og barn å forsørge,og at de får ta ansvar for sitt liv og sine barn..

[Anonym bruker]

Vill sagt omtrent

 

"leit at du er kommet i en sånn situasjon, men jeg har dessverre ikke anledning til å låne deg penger" Hvis hun begynner å spørre hvorfor, så si at det er av private årsaker. Hun har ikke rett på noen nærmere forklaring!

 

Ikke si at det er for mye eller noe, da kan det hende hun spør etter en mindre sum...

 

Du kan også foreslå hvordan hun kan få tak i penger eller hvor hun kan få litt økonomisk rådgivning. Tror sosialen kan hjelpe folk i slike situasjoner...

 

Hvis hun er i virkelig knipe kan hun ta opp forbrukslån, flere steder gir rentefrie lån inntil 1 mnd.

 

 

[Anonym bruker]

Om jeg evt skal låne bort penger til noen i familien, skal jeg ha en regning å betale. Jeg gir de aldri penger rett i handa.

Har ett søskenbarn som sliter litt økonomisk til tider, ikke akkurat god økonomistyring. Der kjøper meg og min mor mat istede og fyller litt opp i skapet.

 

Du sier at du mest sannsynlig ikke får pengene igjen, da bør du tenke deg gjennom om du er villig til å GI henne de pengene, er du ikke det så ikke lån de bort. Får du pengene igjen er det positivt, men ikke noe du bør belage deg på.

 

Eneste jeg låner penger til er barn, stebarn, barn (som ikke er våre barn men som vi kaller for barn her i huset, og blir behandlet som det men som er store) søsken, foreldre og svigerforeldre. Dette er mennesker som betaler for seg, og betaler de ikke for seg har mye luking forran seg i min hage. Samme skjer motsatt vei.

en sjelden gang er det til kolegaer til påbb som har glemt kortet hjemme, men der vet jeg jo at jeg får pengene igjen. Blir evt trekt fra lønna dems om de ikke gjør. men har skjedd engang og gjalt 30kr så ikek noe jeg bryr meg stort om.

[Anonym bruker]

Si bestemt: "Nei! Jeg er ingen bank!"

[Anonym bruker]

Dumsnillt! Å la seg utnytte har ingenting med snillhet å gjøre!

[Anonym bruker]

Jeg lånte penger til en god venninne av meg for noen år siden. Først 1000 kr, så rett før vi hadde avtale på at hun skulle betale tilbake, spurte hun om å få låne 1000 kr til. Skulle betale meg etter 2 mnd, når det kom feriepenger.

Men det varte og rakk, og etter 1 år begynte jeg å bli irritert. Vi var nesten ikke sammen lenger heller, tror ikke hun turte ta kontakt.

Etter fryktelig mye mas og nesten-trusler fra min side kom endelig pengene. Og jeg har ikke snakket med henne siden.

 

Dette ble en prinsippsak fra min side. Jeg kunne fint overlevd uten de 2000 kronene, men jeg følte hun var så frekk at hun i hvert fall ikke skulle slippe unna!

Man gjør opp for seg når man låner penger!!!

Føler ikke det var et stort tap når det gjelder vennskap, for hun var en dårlig venn som ikke ville betale det hun skyldte meg.

Frekt er det!