Samboer har hatt en annen dame i 6 mnd bak min rygg....

[Anonym bruker]

Jeg vet verken ut eller inn om hva jeg skal gjøre. Jeg vet jeg elsker han og at d bare har vært han for meg. Men nå når dette kom på bordet er alt bare helt jævlig. Han har hatt denne damen bak ryggen min i 6 mnd. De har jobbet ilag frem til februar og etter d har det vært tlf og sms kontakt.

Jeg har mest lyst å bare pakke å reise. Men d er så vanskelig. Han sier han angrer og gjør alt han kan for å ikke miste meg sier han. Men jeg føler han har mistet meg allerede. Selv om jeg elsker han. Noen andre som har klart å tilgitt og gått videre og det har gått godt?

Hvordan har dere klart d? Vær så snill å kom med synspunkter.

Takker for alle svar.

 

[Anonym bruker]

Hvis han har stappet sitt mannelig organ inni hennes kvinnelig organ hadde jeg aldri klart og leve med. Jeg syns du bare skal flytte og forlate han for godt. For dette burde han tenkt på før han gjorde dette. Nå er det gjort og ingenting kan endre dette eller g

 

Be drittsekkenn flytte ut.

[Anonym bruker]

Ja jeg har opplevd dette. For akkurat et år siden. Vet hvordan du har det nå og det er helt forferdelig. Det eneste du kan trøste deg med er at tiden og tankene i denne tiden vil ta deg videre til et nivå hvor du kan hanskes med det. Jeg erfarte at jeg måtte snakke mye om det med mannen. Jeg dro frem alle opplysninger, selv om det gjorde vondt. Jeg sa jeg gikk på dagen hvis jeg ikke fikk tilgang på alt som er skrevet. Jeg oppsøkte hennes mann og sa det slik det er. Han hindret meg ikke i dette og jeg har via tilganger jeg ikke kan oppgi, dobbeltsjekket at han snakker sant. Forlovelsesringen og brudebildet er ikke fremme og jeg har ennå ikke bestemt meg for fremtiden for dette forholdet. Vi snakker bra sammen nå. Han forstår at jeg ikke kan glemme på lenge og er villig til å være tilgjengelig for spørsmål.

Hvor lenge har dere vært sammen, har dere barn og kan du klare deg selv økonomisk? Tilslutt, hvor gammel er du?

Dette er viktige spørsmål i forhold til hvordan du kan bearbeide dette.

 

Når alt kommer til alt så er maktbalansen i et forhold ekstremt viktig. Nå er han redd og villig til å gjøre det meste for å beholde deg. Men tro meg, når det første redselen er over, vil han insistere på at du må komme deg videre og at han ikke ønsker å prate mer om denne "tabben7feiltrinnet" som menn ofte kan kalle det. Eller "ute å syklet" mens de nå forstår hva som er viktig osv. Det må han ikke slippe unna med. Hvis du tar skikkelig tak i dette nå og virkelig får han til å se inn i seg selv, til å virkelig forstå hva han har gjort med deg og at dette kommer til å få konsekvenser, kan forholdet bli, ikke som før, men et bra nok forhold. Ikke tenk på tilgivelse i første omgang. Tenk på hvordan du skal klare deg psykisk. Hvis du slenger ut tilgivelse nå, vil det være uærlig. Du er ikke i en posisjon til å tilgi og det kan du fortelle ham. Jeg kan ikke tilgi nå, jeg kan ikke legge dette bak meg nå og det at jeg elsker deg er kanskje ikke nok til å bære dette forholdet.

 

Hvis du er økonomisk uavhengig har du sterkere kort. Ellers vil jeg bare si at du nå ikke bør løpe etter ham og si at han ikke må gå fra deg. Vær litt hard, hvis du klarer det. Hvis han går da, hadde det skjedd allikevel, men da var det han som bestemte når. Da er han ikke glad nok i deg. Min mann sa at han virkelig har blitt kjent med seg selv, at han slett ikke liker det han fikk se og at han har jobbet med seg selv i dette året for å bli den han vil være. Han påstår dette aldri kan komme til å skje igjen, siden jeg regelrett har tvunget ham til å se seg, slik jeg gjorde det etter dette.

Tilslutt: jeg har ennå ikke bestemt meg. Jeg elsker ham, vi har fine stunder sammen og jeg vet han elsker meg. Min selvrespekt kommer først. Når alt kommer til alt, må du huske på at det er bare du som helt sikkert skal leve med deg selv resten av livet og da er det viktig at du ikke sårer deg selv. Kjenn på magefølelsen din etterhvert. Hva sier den? er du usikker, så utsett avgjørelsen. Ikke la andre være din rådgiver på det spørsmålet. Vær uavhengig også av samboeren din.

Lykke til

[Anonym bruker]

Hi her.

Tusen takk for svar. Greit å høre forskjellige meninger som er sagt her. Jeg personlig syns d er for lettvindt å bare pakke å reise. Jeg vil gjerne føle at d jeg gjør er det riktige for meg. Jeg er 37 år og vi har to barn sammen på 5 og 2 år. Jeg er økonomisk uavhengig så d er ikke problem om jeg skulle måtte klare meg på egenhånd. Men må si at dette valget tas ut fra mitt stå sted og mine følelser.

Jeg syns d var et vel nyansert svar fra siste anonym og veldig i tråd med hva jeg etterlyste svar på.

Vi får se hva framtiden vil bringe. Vi har lang veg å gå om vi skal klare det.

Spm til siste anonym; du angrer ikke på at du fortsatt er der? Du er der for at du ønsker selv å se om det går ikke sant? For jeg tenker at jeg ikke kan ta ungene opp i dette valget på en måte, selv om det kanskje er dem som gjør at jeg ser tiden ann.

[Anonym bruker]

Hei igjen,

Det synes jeg høres fornuftig ut, men la han være klar over at du ikke aksepterer løgn. At han må være helt ærlig og at forholdet er helt slutt. Det verste som kunne skje om du vil forsøke å redde stumpene, er at det kommer opp noe som han ikke har fortalt. Si for eksempel at du kommer til å forvisse deg om at han forteller sannheten. Det finnes knep du kan bruke for å forsikre deg om dette, det kan jeg komme tilbake til.

Jeg angrer ikke på at jeg fremdeles er her, men jeg har fortalt ham at han starter på minus hva gjelder fortrolighet og tillit. Altså verre enn en vilt fremmed mann. Jeg forteller ham ikke alt jeg tenker på lenger og han vet ikke alt jeg gjør lenger. Slik må det være, han har selv bedt om det. Ringen på fingeren er foreløpig i smykkeskrinet og jeg ønsker ikke å legge planer i fremtiden. Du kan bare gjøre din samboer klar over at en person man er utro mot, vil aldri noensinne være helt til å stole på igjen. Dette, ikke for at han skal bli sjalu, men forstå litt av det du har gått igjennom. Han har løyet over en lengre periode for deg, det må han forstå koster og at forholdet aldri kommer akkurat dit det var før. Ellers kan jeg si at jeg ikke handler på alle impulser lengre. Før, når jeg kom på noe vedrørende dette, ringte jeg øyeblikkelig og var meget bebreidende. Nå klarer jeg å vente og noen ganger tar jeg det ikke opp engang, for jeg vet jeg har sagt det før på en måte.

 

Din samboer må være på det rene at du ikke kommer med tomme trusler. Ikke si noe du ikke har tenkt å gjennomføre, hvis du klarer. Det er viktig å holde hodet kaldt. Du har alt å vinne her, slik jeg ser det. Han angrer seg, han elsker deg og du elsker han. Utgangspunktet kunne ikke vært bedre når du er i en slik situasjon.

klem

 

[storbil]

Tusen takk skal du ha. Dette var til super hjelp for meg.Vi har vært ilag i 9 år og det betyr jo endel. Jeg har fortalt han at jeg har ikke panikk for å miste han lenger for det kan faktisk hende at d er jeg som går. Har også fått alle fakta fortalt mange ganger tror jeg. Han har svart tolmodig på omtrent en mill spm. Og jeg har flere på lager.

Kunne vi sendt pm til hverandre? Om du orker og ikke føler du blir minnet på dette igjen som noe vondt for deg?

Tusen takk igjen:-) Er litt mer motet nå.

[Anonym bruker]

Det var hyggelig at det er til hjelp. Det hjelper også meg å treffe noen i samme situasjon som meg selv. Vi har vært gift i 11 år snart og sammen i 12,5 år, så det er et langt samliv. Vi kan godt sende pm til hverandre. Det er ikke farlig for meg å bli minnet på dette, for jeg tenker allikevel på det flere ganger om dagen. Hvor skal jeg sende mail?

[storbil]

[email protected]